Øya med 50 innbyggere skal ta imot flyktninger for første gang

Træna er et øysamfunn ytterst i havgapet på Helgelandskysten, og består av flere små fiskevær.

Kommunen har aldri tidligere tatt imot flyktninger.

Men etter krigen brøt ut i Ukraina, ble alle kommuner i Norge forespurt av IMDI om de kunne ta imot flyktninger. En storstilt mobilisering ble satt i gang. Og Træna meldte seg på dugnaden.

Utlendingsdirektoratet (UDI) regnet med at 30.000 ukrainske flyktninger skulle komme til landet i løpet av året.

Så langt er det bosatt nærmere 14.000 flyktninger, ifølge Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).

– Det er et historisk høyt tall, tatt i betraktning av at alle disse er bosatt de siste fire månedene, sier Halwan Ibrahim til NRK.

Han er assisterende direktør og divisjonsdirektør for bosetting og kvalifisering i IMDi.

I et «normalår» tar Norge imot om lag 5000 flyktninger.

Forsinket

På Selvær gjør de seg nå klare til å motta 6–10 flyktninger.

Det er snakk om et voksent ektepar og to barnefamilier.

Kommer alle disse 10 til Selvær øker innbyggertallet med 20 prosent fra dagens rundt 50 innbyggere.

Ekteparet fra Ukraina skulle allerede vært på plass, men er forsinket på grunn av SAS-streiken.

– Vi tenker at det skal bli veldig bra for de som kommer, vi har velegnede hus og bygger jo gradvis opp et apparat i forhold til de enkelte behovene folk har. Men det vet vi ikke helt før folk kommer.

Det sier kommunaldirektør Torild Fogelberg Hansen.

Hun ser frem til at flyktningene skal ankomme, og forteller at lokalbefolkningen gleder seg til å få nye innbyggere.

Allerede er 27 prosent av befolkningen i kommunen av utenlandsk opprinnelse. Det er spesielt arbeidere fra Øst-Europa som Polen og Litauen.

– Så det er jo en styrke. For man opplever jo Træna som et lite lokalt internasjonalt samfunn allerede.

De fleste jobber innen fiskeindustrien, som er hjørnesteinsbedriften i øysamfunnet.

Utfordringer

Hansen peker på enkelte utfordringer med å ta imot flyktninger langt ute i havgapet.

– Hvis man trenger oppfølging av spesialisthelsetjenesten for eksempel, kan det være ugunstig å bo så langt unna.

Kommunen har derfor vært i dialog med IMDi og sørget for at de som kommer, ikke har særskilte helseutfordringer og at de er klar over at det tar fire timer med båt inn til «byen».

– De som kommer, skal vite hvor de skal og hva de kommer til. At de kjenner forutsetningene. Så vi har hatt enormt mye kontakt med mottakene for å sikre den biten, at de forstår hva de kommer til.

– Så får vi håpe at noen synes det er eksotisk.

Halwan Ibrahim bekrefter at IMDi har en god dialog med kommunen.

– Træna viser en positiv vilje og vi har en god dialog og samarbeid, sier han til NRK.

Under normale omstendigheter setter myndighetene krav til kommunene som skal bosette flyktninger. Det gjelder blant annet kapasitet, kompetanse og arbeidsmarkedet i regionen.

Men på grunn av den forventede strømmen av folk fra Ukraina er disse kravene satt til side.

– Nødvendig å ta hele landet i bruk

– Er det forsvarlig at en lite øysamfunn ute langt i havgapet, som aldri har bosatt flyktninger før, skal ta seg av sårbare mennesker?

– Kommunene er best egnet til å evaluere sin egen kapasitet og kompetanse før de takker ja til å bosette flyktninger. Og så må jeg understreke at det er nødvendig å ta hele landet i bruk hvis vi skal klare å bosette det store antallet flyktninger som kommer.

Ibrahim understreker at alle flyktninger vil få tilbud om introduksjonsprogram og norskopplæring uavhengig av hvor de blir bosatt.

Men så er spørsmålet: Hva om flyktningene ikke vil bo på en øy?

Ibrahim sier at flyktningene kan melde sine behov og ønsker når de blir kartlagt av UDIs mottak.

Informasjonen om den enkelte flyktning vurderes opp mot hensynet om raskest mulig bosetting, kapasitet i kommunen og eventuelle behov for tilrettelegging.

Men flyktningene får kun et tilbud. De får ikke et nytt om de ikke er fornøyd.

– Men den enkelte står fritt til å etablere seg der de ønsker, dersom de har en jobb og kan forsørge seg selv, understreker Ibrahim.