NRK Meny
Normal

Jorunn (61) ble slank med kommunal hjelp

På grunn av overvekt og en muskelsykdom som svekket kroppen ble Jorunn Skjerpan sittende mye inne. Det var helt til hun så en artikkel i lokalavisa om Frisklivssentralen. Nå er hun så aktiv at døgnet ikke har nok timer.

For Jorunn Skjerpan handler det ikke om hvor mange buksestørrelser hun har gått ned, men at hun kan være mer aktiv i hverdagen og med barnebarna.

– Jeg har økt hjerte- og lungekapasiteten min. Jeg klarer å gå mer og er mye ute i marka. Før var det jo om å gjøre og gå på så slett vei som mulig, men nå elsker jeg å gå i motbakker, sier Skjerpan.

De såkalte livsstilssykdommene er et økende problem for folkehelsen. Helsedirektoratet sier at behovet for etablering av frisklivssentraler som et tilbud i kommunehelsetjenesten er tydelig.

Et friskt liv på resept

Deltakere i Frisklivssentralen

Uansett vær og vind gjennomfører Frisklivssentralen i Vestvågøy 4x4 intervaller på Haugheia hver tirsdag og torsdag.

Foto: Kjersti Fossåskaret Eltoft / NRK

Frisklivssentraler er et relativt nytt kommunalt tilbud i Norge. På frisklivssentralene får deltakerne et vennlig dytt på veien til å endre levevaner.

– En frisklivssentral er et kommunalt helsetilbud der vi har fokus på fremme helse, forebygge sykdom og eventuelt mestre sykdom. Det er et lavterskeltilbud i kommunen, forteller ergoterapeut Terese Ingebrigtsen i Frisklivssentralen i Vestvågøy.

Hun forteller at alle kan delta på treningene i regi av Frisklivssentralen.

– Men skal du ha en frisklivsresept, som betyr veileding fra oss og tilbud om både bra matkurs, kurs i mestring av depresjon eller belastning, så må de ha en resept fra enten lege eller annen helsepersonell, forteller Ingebrigtsen.

Frisklivssentralens team i Vestvågøy består i dag av ergoterapeut Terese Ingebrigtsen og fysioterapeut Kirsti Tronsmo.

De forteller at det er mange som tror at formen og leddene automatisk skal svikte fordi man blir eldre, men at de har hatt mange deltakere som størsteparten at sitt liv har vært inaktive, men som ser at treningen fungerer.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Kirsti Tronsmo og Terese Ingebrigtsen i Vestvågøy Frisklivssentral

Fysioterapeut Kirsti Tronsmo og ergoterapeut Terese Ingebrigtsen.

Foto: Kjersti Fossåskaret Eltoft / NRK

– Vår oppgave har vært mye å skape forståelse av selve treningen. Hvordan man skal trene. Og ikke minst dette med kosthold. Vi har hatt innom pasienter som bare ved å legge om på kostholdet har gått ned 15-20 kilo. Og det er altså kun ved å endre på matvanene sine, forteller Ingebrigtsen.

Tall fra Folkehelseinstituttet viser at en norsk 40-åring veier i dag fem kilo mer enn en 40-åring gjorde rundt 1985. Over halvparten av norske 40-45-åringer er overvektige når vi legger Verdens helseorganisasjons definisjon til grunnn.

Verdens helseorganisasjon (WHO) har definert grenser for normal vekt og ulike grader av overvekt, som følger:

•KMI 18 - 25 defineres som normalvekt
•KMI > 25 defineres som overvekt
•KMI > 30 defineres som fedme grad I
•BMI > 35 defineres som fedme grad II
•BMI > 40 defineres som fedme grad III

Konkurrerer med seg selv

– Vi starter om 15 sekund. 4 minutter i eget tempo. Ikke begynn for hardt. Ta det rolig og heller øk hvis dere merker at dere har mer å gå på.

Hver tirsdag og torsdag motiverer ergoterapeut Terese Ingebrigtsen deltakerne i Frisklivssentralen under motbakkeløp. Jorunn Skjerpan er en av 12 oppmøtte som utfører 4x4 minutters intervallene i sitt eget tempo, enten det er rask gange eller jogging.

– Det beste er at vi gjennomfører det i vårt tempo. Du skal ikke bry deg om hva de andre gjør. Det er jo vår kropp som skal trenes. Det synes jeg Terese og Kirsti er så positiv å få fram. Vi skal kun tenke på vår egen prestasjon, sier Skjerpan.

Når det har gått 4 minutter blåser Terse i fløyta. Da lager deltakerne en strek i bakken med foten sin så langt som de kom. Målet er å nå denne streken de tre neste intervallene også.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Jorunn Skjerpan er deltaker i Frisklivssentralen

Før slet hun med overvekt og en muskelsykdom. Nå spurter Jorunn Skjerpan opp bakkene under intervalltreningen.

Foto: Kjersti Fossåskaret Eltoft / NRK


– Det første halve året jeg var med på intervalltreningen klarte jeg bare halvparten av lengden som jeg klarer i dag. Der Terese ropte at vi hadde brukt 2 minutter, dit kom jeg tidligere på 4 minutter. Da gikk jeg alt det som min kropp kunne greie, sier Skjerpan.

Etter intervalltreningen har Jorunn enda mer energi, tar med seg hunden Fenris, og setter kursen mot Smørdalskammen som ligger 427 m.o.h.

Men Jorunn Skjerpan har ikke alltid vært ei fjellgeit. Hun takker Frisklivssentralen i Vestvågøy for at hun for ett år siden, i en alder av 61 år, gikk på sin første fjelltur.

– Jeg var jo en del større enn det jeg er i dag, og hadde mye ondt, både i ryggen og armene. Jeg ble sittende mye fordi det var så lettvint å sette seg ned med et handarbeid i stedet for å gå og trene.

– Skulle jeg gå på tur så måtte jeg jo hvile hele tiden. Nå har jeg trent meg så mye opp at nå trenger jeg ikke sette meg ned fordi jeg har ondt i ryggen lengre. Nå er det jo fordi jeg har gått så hardt på at jeg er sliten, sier Skjerpan.

(artikkelen fortsetter under tabellen)

Frisklivssentraler i Norge

Navn på fylke

Antall kommuner med sentral

Prosentvis dekning

Aust-Agder

12 av 15

80 %

Oppland

20 av 26

77 %

Oslo

6 av 8 bydeler

75 %

Østfold

12 av 18

66 %

Buskerud

13 av 21

62 %

Akershus

12 av 22

55 %

Vest-Agder

8 av 15

53 %

Vestfold

7 av 14

50 %

Troms

12 av 25

48 %

Sør-Trøndelag

11 av 25

44 %

Nordland

15 av 44

34 %

Hedmark

6 av 22

27 %

Nord-Trøndelag

4 av 23

17 %

Sogn og Fjordane

4 av 26

15 %

Møre og Romsdal

4 av 36

11 %

Telemark

2 av 18

11 %

Rogaland

1 av 26

4 %

Hordaland

1 av 33

3 %

Hun beskriver at hun har fått et helt annet liv, som hun takker de ansatte i Frisklivssentralen i Vestvågøy for.

– De har støttet meg 100 prosent fra dag én. Jeg kommer meg ut av stolen fordi ting er ikke så tungt lengre, men jeg har jo fått det så fryktelig travelt. Før hadde jeg tid til alt, men nå er det jo fjellet som er det artigste, sier hun.

Kommunen innrømmer feilprioritering

Jorunn og hunden Fenris på tur opp Smørdalskammen (427.m.o.h.) på Vestvågøy

Jorunn Skjerpan er glad for at Frisklivssentralen i hennes hjemkommune ikke ble nedlagt. Hun sier at alle kommuner bør ta seg råd til å hjelpe folk å få ei bedre helse.

Foto: Kjersti Fossåskaret Eltoft / NRK

Selv om Frisklivssentralen i Vestvågøy er et populært tilbud ble de i 2010 truet med nedleggelse. Terese Ingebrigtsen sier at de ikke var foreberedt på at noe slikt kunne skje da det ikke var i tråd med de nye reformene og loven.

– Vi ble overrasket da vi fikk beskjed om at vi sto i fare for å bli nedlagt. For vi visste at det skulle komme en samhandlingsreform og folkhelselov der det stod at man skulle satse mer på forebygging. Og dette er jo absolutt et ledd i forebyggende helsefremmede arbeid i kommunen.

Kommunalsjef i Vestvågøy kommune, Åse Wrålsen, sier at kommunen innrømmer at det har blitt prioritert å bruke penger på akutte og mer synlige behov i helsetjenesten.

– Forebyggende tiltak er et arbeid som man ikke ser resultatene av før 5-10 år etter. I en kommune der man er presset med akutte behov på alle kanter er det lett at det er forebygging som blir saldert, sier Wrålsen.

Det var under budsjettarbeidet høsten 2010 at det ble vedtatt at man skulle kutte tilskuddet til Frisklivssentralen i kommunen. Men etter press fra ansatte i Frisklivssentralen og ellers i administrasjonen forteller kommunalsjefen at de ikke så det forsvarlig å kutte tilskuddet allikevel.

Åse Wrålsen, kommunalsjef Vestvågøy

Kommunalsjef i Vestvågøy kommune, Åse Wrålsen.

Foto: Vestvågøy kommune

– Vi var nok ikke innforstått med den sterke vektleggingen i forhold til forebygging som den nye reformen hadde. Verken politisk eller administrativt. Nå er det ingen som snakker om at vi skal kutte på forebygging og forebyggende helsearbeid. For det er der vi må ha satsingen, sier Wrålsen.

Dette var ett år før samhandlingssreformen skulle innføres. Frisklivssentralen i Vestvågøy er en av 150 sentraler i Norge. Jorunn Skjerpan er glad for at hun fortsatt kan være deltaker i Frisklivssentralen og mener at flere kommuner burde følge Vestvågøys eksempel.

– Jeg synes at kommunene bør ha råd til hjelpe folk til å få ei bedre helse. Jeg ville neppe ha vært der jeg er i dag hvis det ikke hadde vært for Frisklivssentralen. Det er to vidt forskjellige verdener å få lov til å kjenne at kroppen fungerer. Jeg må si at min gjorde det lite før. Og der har jeg det veldig bra nå.