NRK Meny
Normal

Synlig fra hele Norge: – Merkurpassasjen årets store høydepunkt

I dag vil den lille planeten Merkur passere foran solen, og denne passasjen vil være synlig fra hele Norge i flere timer. – Årets høydepunkt, mener astronomer.

NRK Trøndelag følger merkurpassasjen 09.05.2016

Merkurpassasjen er det store høydepunktet i år, ifølge Knut Jørgen Røed Ødegaard og Anne Mette Sannes. Forrige gang man kunne oppleve dette fra Norge, var i 2003.

– En Merkurpassasje er et småsjeldent og kult fenomen. Denne utgaven kan observeres fra start til slutt fra hele Norge ved hjelp av kikkert eller teleskop og et skikkelig solfilter, sier astronom Jan-Erik Ovaldsen, som står bak nettstedet Himmelkalenderen.

I 2016 er det ingen fine formørkelser som er synlige fra våre breddegrader.

– Dermed er nok Merkur-passasjen den største himmelbegivenheten for dem som liker å følge med på det som skjer på himmelen, sier han til NRK.

I løpet av sju og en halv time vil solsystemets innerste og minste planet langsomt gli foran solskiven sett fra jorden. Merkur dukker opp fra klokka 13.12. Planten vil da «berøre» solranden – det astronomene kaller 1. kontakt.

Synlig fra hele Norge

Astrofysiker Jan-Erik Ovaldsen

– En Merkur-passasje er et småsjeldent og kult fenomen, men ikke visuelt spektakulært, slik en sol- og måneformørkelser eller en lyssterk komet gjerne er, forteller astrofysiker Jan-Erik Ovaldsen.

Foto: Privat
Merkurpassasje

Foto tatt 8. november 2006. Merkur ses som en listen svart prikk nederst på midtre del av solskiven. Legg også merke til solflekken under ekvator på venstre side, som er mye større enn det Merkur er.

Foto: Wikimedia Commons

I overkant av tre minutter senere vil hele Merkur ha kommet innenfor solskiven. Så vandrer planeten videre over solskiven før den berører randen cirka kl. 20.37 på vei ut. Drøyt tre minutter senere vil hele Merkur være utenfor solskiven.

– Passasjen er synlig i hele Norge og fra alle steder i verden der sola er over horisonten. Det er hele 33 år til neste gang vi kan oppleve en like fin Merkur-passasje her i landet, sier Ovaldsen.

– Pass på øynene

En Merkur-passasje oppstår når Merkur kommer mellom sola og jorda, og planeten sees som en knøttliten, mørk skive som sakte beveger seg over solskiven. Fordi planetskiven er så liten, kan en Merkur-passasje ikke sees ved hjelp av det blotte øye og solformørkelsesbriller.

– Du trenger en prismekikkert eller helst en landskapskikkert eller et teleskop på et stødig stativ. 50 til 100 gangers forstørrelse er anbefalt. I alle tilfeller er det nødvendig at du setter et godkjent solfilter foran lysåpningen.

Uten solfilter foran på kikkerten/teleskopet risikerer man umiddelbar og permanent øyeskade eller blindhet.

– Aldri la barn være uten voksent tilsyn når optiske instrumenter brukes til solobservasjoner.

Dette er høydepunktene

Knut Jørgen Røed Ødegaard og Anne Mette Sannes

Knut Jørgen Røed Ødegaard og Anne Mette Sannes har sammen oppsummert himmel-året 2016.

Foto: Privat

Astrofysiker Knut Jørgen Røed Ødegaard og science fiction-forfatter og vitenskapsformidler Anne Mette Sannes har laget en interessant oversikt over ulike begivenheter sett fra Norge.

– En liten armada av romfartøy skal undersøke en rekke himmellegemer i solsystemet vårt i år. Vi lever i astronomiens gylne tidsalder og selv om 2016 tilsynelatende vil by på færre store begivenheter enn 2015, kan vi vente oss en rekke store oppdagelser i rommet, skriver de i en e-post til NRK.

De trekker fram den svært spesielle Merkurpassasjen i mai som et av høydepunktene i 2016.

– Et annet høydepunkt blir romsonden OSIRIS-Rex, som i september skal sendes ut på en sju år lang ferd for å hente en prøve av en spesiell type karbonholdig asteroide, for å finne ut mer om solsystemets barndom samt hvordan livet kunne oppstå på vår planet.

Her er fem av årets hendelser på himmelen. Se hele lista på Astroevents.no:

1. Langvarig Merkurpassasje

Merkurpassasje 2016

Mandag 9. mai 2016 fra kl. 13:12 til 20:41 vil den lille planeten Merkur passere sakte foran solskiven.

Foto: NASA

Det viktigste og sjeldneste himmelfenomenet i 2016, er en langvarig Merkurpassasje. En Merkurpassasje er når man fra Jorden kan se planeten Merkur bevege seg over solskiven som et lite, svart punkt. Planeten er liten og langt unna, og er derfor svært vanskelig å observere med det blotte øye.

Det er i gjennomsnitt 13 Merkurpassasjer i løpet av et århundre, og siden Merkur og Venus er de eneste planetene som befinner seg mellom Jorden og Solen, er dette også de eneste planetene som kan forårsake en formørkelse sett fra vår klode.

Ødegaard og Sannes opplyser på nettsidene sine at Merkurpassasjen 9. mai 2016 er den første som vi har kunnet se fra Norge siden 2003. Og mens det er tre år til neste Merkurpassasje, glir Venus over solskiven igjen først i 2117 og 2125.

2. Meteorsvermer

Meteorsvermen Leonidene

Arkivfoto fra meteorsvermen Leonidene.

Foto: Arne Danielsen / NRK

Den 12. og 13. august kan man oppleve den årlige meteorsvermen Perseidene. Etter at månen går ned rundt midnatt, blir himmelen mørk og forholdene ideelle for å observere svermen i dens mest aktive periode frem til morgengry.

Perseidene er kun synlig for oss på den nordlige halvkule, og ses best fra mellom 22 og 23 på kvelden og frem til de tidlige morgentimer. Ifølge en artikkel hos The Conversation, kan 2016 faktisk by på et ekstra imponerende skue, med over 150 stjerneskudd i timen. Grunnen er gravitasjonspåvirkning fra Jupiter, som bringer den tetteste delen nærmere jordas bane.

Det er flere andre meteorsvermer utover året også, men Jan-Erik Ovaldsen, som drifter Himmelkalenderen.com, forteller at både Leonidene i november og Geminidene i desember forpurres av en svært forstyrrende måne.

– Månen forpurrer også Orionidene i oktober. Perseidene natt til 12. august er vel den eneste av de større meteorsvermene som unngår det kraftige månelyset. Men i august er ikke himmelen skikkelig mørk her til lands, så Perseidene byr neppe på noe himmelshow, forteller han til NRK.

3. Spektakulær sammenstilling av planeter

Jupiter, månen og Venus sett fra Helsinki, Finland ved solnedgang

Jupiter, månen og Venus sett fra Helsinki, Finland ved solnedgang.

Foto: (cc) Timo Newton-Syms

På kvelden den 27. august, kan vi oppleve en spektakulær sammenstilling mellom planetene Venus og Jupiter. På det nærmeste er planetene faktisk bare 0,06 grader fra hverandre. Fra Norge vil fenomenet imidlertid ikke bli så lett å se, siden kveldshimmelen er lys frem til de to planetene har gått ned.

4. Romsonde tar turen til asteroide

Illustrasjon av OSIRIS-REx

Illustrasjon av OSIRIS-REx.

Foto: NASA

I september sender NASA ut sonden OSIRIS-Rex på en tre års ferd til asteroiden 101855 Bennu hvor den etter å ha slått følge med asteroiden i 505 dager, skal hente en steinbit og litt støv med en gripearm, putte dette i en kapsel og sende kapselen tilbake til Jorden.

I 2023 vil kapselen lande i Utah hvor asteroidebiten skal analyseres. Det karbonholdige materialet vil gi forskerne kunnskap om solsystemets og planetenes dannelse og kanskje også kunne gi verdifull informasjon om hvordan livet på jorden oppsto, skriver Ødegaard og Sannes på nettsidene sine.

5. Sol- og måneformørkelser

Solformørkelsen 20. Mars, sett fra Rissa

Solformørkelsen 20. mars i fjor, sett fra Rissa.

Foto: Gunn Nyborg

9. mars var det total solformørkelse i deler av Indonesia og Stillehavet, og den 1. september er det en ringformet solformørkelse tvers over Afrika fra Gabon til Madagaskar. Ingen deler av formørkelsen er dessverre synlig fra Norge.

Den 16. september er det imidlertid en halvskyggeformørkelse på månen med maksimum klokken 20.55. Formørkelsen er ikke veldig iøynefallende, men man vil se at den øvre delen av månen har blitt mørkere.

Les mer på Astroevents.no og The Conversation. Del gjerne dine egne tips i kommentarfeltet under.