NRK Meny
Normal

Sykere av dårlige veier

- Lang transport på dårlige veier rammer helsa til nordnorske pasienter.

Ambulanse
Foto: Bjørn Grimen / NRK

- Sykehusdirektører og veisjefer kunne sjøl trengt en tur i ambulanse, mener pasient.

Pasientombudet i Nordland hevder at lang transport på elendige veier rammer helsa til nordnorske paisenter.

Nå er han bekymret for at problemet kommer til å øke hvis sykehusene i større grad må fordele ulike typer behandling mellom seg.

- Planleggerne kunne selv trengt en tur i ambulanse på humpete veier, mener Roar Kleivhaug fra Mosjøen.

Han har opplevd det som både pårørende og pasient.

- Samtlige sykehusdirektører og veisjefer burde fått seg en tur i ambulanse gjennom Nordland fylke, da hadde de kanskje skjønt hva det dreier seg om. Økonomene må være så snille å forstå at det ikke går an å fordele pasientene mellom sykehus på en forsvarlig måte med den veistandarden vi har, sier Kleivhaug.

Ønsker spesialisering

Helseministeren vil at sykehusene skal spesialiseres og fordele pasientene mellom seg. Nylig ble sykehusene på østlandet knyttet tettere sammen for å få dette til.

- Kreftkirurgi, slagbehandling, hjerteinfarkt og akuttjenesten er eksempler på sykdommer som bør sentraliseres. Det sa helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad (Ap) i en tale på Arbeiderpartiets ordførerkonferanse i Oslo i april.

Illustrasjon

SENTRALISERES: Sykdommer sentraliseres innenfor de ulike helseforetakene.

Foto: Bendiksby, Terje / SCANPIX

På Helgeland er funksjonsdeling allerede innført. Pasienter innenfor akutt ortopedi sendes til Rana, bløtdelskirurgi blir utført i Sandnessjøen og Rana. Det er ingen akutt kirurgi i Mosjøen.

Det finnes også en viss funksjonsfordeling innenfor Helse Nord:

Ikke-instrumentell ryggbehandling skal kun foregå ved UNN i Tromsø, Nordlandssykehuset Bodø og Helgelandssykehuset Rana. Og en rekke kreftformer behandles kun ved sykehusene i Bodø og Tromsø.

Funksjonsfordeling er ment å gi både et bedre fagmiljø og økonomiske fordeler. Men for pasienter som bor slik til at funksjonsfordelingen fører til lenger transport, oppleves det som en merbelastning. Det kan ryggpasient Roar Kleivhaug fortelle om. Han minnes de to turene i bil tur/retur Mosjøen - Mo i Rana med gru.

- Et smertehelvete

- Jeg var ikke i stand til å ligge på ryggen, og måtte stå på kne bak i bilen i 20 mil på dårlig vei. Det var et smertehelvete jeg aldri glemmer, sier han.

Senere ble hans kone kreftsyk. Hun ble henvist til sykehuset i Sandnessjøen.

- All den energien hun skal bruke på å leve, må hun isteden bruke på å takle gjentatte ambulansetransporter, sier en fortvilt ektemann.

Og ekteparet Kleivhaugs historie er ikke enestående, sier pasientombud Bjørn Tønsager. Også helseinstitusjoner rapporterer at pasienters tilstand har blitt forverret etter transport på dårlig vei, sier han.

Flere klager

- Vi får rapporter om at pasienten ved ankomst er dårligere enn forventet, ja, til og med skadet.

Tønsager frykter at det kommer flere klager på skadelig transport, dersom sykehusene i større grad følger ministerens intensjoner.

- Jeg er redd for det. Jeg håper virkelig at sykehusene tar dette aspektet med når de legger sine planer.

- Det er beklagelig at pasienter opplever transporten som ubehagelig. Det sier informasjonsdirektør Kristian Iversen Fanghol i HelseNord.

Det er likevel ikke til å unngå at noen pasienter må reise.

- Noen ganger støter behovet for nærhet mot behovet for spesialisering innenfor et felt, som foreksempel kreftbehandling, sier Fanghol.

- HelseNord har planer om sentralisering innenfor enkelte fagfelt, og det tror vi de fleste vil oppleve som positivt, siden kvaliteten blir bedre. Når det gjelder vegstandarden er det begrenset hva vi kan gjøre, men vi har tatt opp problemet i forbindelse med nasjonal transportplan (NTP 2010 -19), som har vært ute på høring i vår, sier han.

Gjennomgang i Helse Nord

HelseNord evaluerer nå fordelingen av ulike pasientgrupper mellom sykehusene.

Men Fanghol sier at det ikke kommer noen storstilt funksjonsfordeling i nord.

- Ikke på store områder, men vi vil kunne få se det på enkeltdiagnoser. Vi skal nå ha en ny gjennomgang på noen kreftoperasjoner, men i stort kommer vi til å beholde den strukturen vi har. Det vil si at de fleste pasientene får behandling nært seg.

Han frykter ikke press om økt samordning fra sentralt hold.

- Helseministeren har også vist seg som en tilhenger av nærhet mellom pasient og helsetilbud, avslutter Fanghol.