Hopp til innhold

Sykehusleger ved Helgelandssykehuset i Sandnessjøen: – Har ingen tillit til fagsjefen

Kreftkirurgisaken ved sykehuset i Sandnessjøen har blitt en verkebyll for Helgelandssykehuset. I dag varslet sykehuslegene i Sandnessjøen at de ikke lenger har tilliten til fagsjefen i sykehuset.

Ingeborg Steinholt jobber på sykehuset i Sandnessjøen

– Vi er nødt til å få et reelt og riktig datagrunnlag for å vite hva slags behandling vi gir pasientene, sier sykehuslege Ingeborg Steinholt, som er representant for sykehusets kvalitetsutvalg.

Foto: Ole-Christian Olsen

Det har vært en turbulent uke i Helgelandssykehuset.

Det startet i helga da Rana Blad offentliggjorde konklusjonen av den eksterne gjennomgangen av tarmkreftkirurgien i Helgelandssykehuset.

To av tre av rapportene er svært kritiske til tarmkreftkirurgien som blir utført i Sandnessjøen, og ledelsen ved Helgelandssykehuset har oversendt saken til Helsetilsynet.

Det er ikke klart hvordan lokalavisen fikk hånd om rapportene, før et samlet fagmiljø i Helgelandssykehuset hadde lest og drøftet innholdet.

Sånt blir det bråk av. I dag skulle fagmiljøene ved sykehuset i Sandnessjøen møte sykehusledelsen på nøytral i Mosjøen i dag for gjennomgang av rapportene.

Avlyste møte

Sent torsdag kveld skriver sykehuset i en e-post at møtet er avlyst.

I dag innkalte legeforeningen i Sandnessjøen til pressekonferanse.

Her opplyser legene at de sitter på dokumentasjon som de mener viser at fagsjef Ida Bukholm ikke har overlevert alt av datamateriale til de eksterne universitetssykehusene, som har utarbeidet rapporter om tarmkreftkirurgien ved Helgelandssykehuset.

– Vi fikk beskjed i går om at enkelte av de eksterne som har sett på tallene ikke har fått fullstendige tall, de har kun fått data om Sandnessjøen sykehus. Det gjør at grunnlaget disse rapportene er basert på ikke er fullstendig. Vi er nødt til å få et reelt og riktig datagrunnlag for å vite hva slags behandling vi gir pasientene, sier sykehuslege Ingeborg Steinholt, som er representant for sykehusets kvalitetsutvalg.

Sandnessjøen sykehus

AVVIK: De siste dagene har det blåst kraftig rundt de tre rapportene om tarmkreftkirurgien i Helgelandssykehuset.

Foto: Bjørn Erik Rygg Lunde / NRK

Ikke lenger tillit

Hun reagerer også på måten sykehusledelsen taklet at saken kom ut i media.

– De burde ikke ha gått ut og konkludert før vi hadde fått mulighet til å kommentere og rettet opp i eventuelle feil i rapportene. Nå ser vi at fagsjefen går ut og konkluderer med at det har skjedd alvorlige feil og at kvaliteten ikke er god nok. Vi mener vi kunne ha korrigert et slikt bilde om vi hadde fått lov å svare på spørsmål og oppklare eventuelle misforståelser.

Nå føler de ansatte at de ikke lenger har sykehusledelsen i ryggen.

– Vi har ikke lenger har tillit til at fagsjefen kan lede arbeidet, og ønsker at det kan komme inne noen andre for å lede arbeidet. Vi trenger noen kan bidra til ro og som får gjort arbeidet på en skikkelig måte, sier Steinholt.

Helgelandssykehuset: – Full tillit

Hulda Gunnlaugsdóttir, direktør Helgelandssykehuset

Administrerende direktør ved Helgelandssykehuset, Hulda Gunnlaugsdottir.

Foto: Lars-Bjørn Martinsen / NRK

I et skriftlig svar til NRK understreker administrerende direktør Hulda Gunnlaugsdottir at hun har full tillit til fagsjef Ida Bukholm.

Gunnlaugsdottir sier også at det på nåværende tidspunkt ikke grunnlag for å si noe om hvorvidt de eksterne ekspertene har fått det fullstendige datagrunnlaget.

– Det viktige nå og i fortsettelsen er å avvente Helsetilsynets arbeid med saken, og resultatet fra det, sier den administrerende direktøren.

Høy dødelighet

Helgelandssykehuset, Sandnessjøen

Det stormer rundt Helgelandssykehuset igjen, etter at rapporter viser feil og mangler i forbindelse med operasjoner gjort spesielt i Sandnessjøen.

Foto: Ole-Christian Olsen / NRK

Det var i januar det ble det avdekket unormalt høy dødelighet etter kreftoperasjoner ved Helgelandssykehuset i årene 2016–2018.

12. januar ble alle planlagte kreftkirurgiske operasjoner ved sykehuset i Sandnessjøen avlyst, med umiddelbar virkning.

Etter stansen gikk en faggruppe med representanter fra Helse nord, Helgelandssykehuset og UNN gjennom de samtlige pasientjournaler. Det resulterte i at kreftkirurgien ble gjenåpnet.

Onsdag skrev Dagens Medisin at fagsjef Ida Bukholm ved sykehuset ikke var enig i faggruppas konklusjon, men at hun respekterte avgjørelsen.

I kjølvannet ble det bestilt tre eksterne evalueringer av tarmkreftkirurgien ved sykehusene.

Selv om to av tre eksterne rapporter viser at mange av operasjonene har vært uforsvarlige, har ikke Helgelandssykehuset stanset operasjonene denne gangen.

Det er det ingen grunn til, mener sykehuslegen i Sandnessjøen.

– Det er ingenting nytt i disse tallene som vi ikke visste i januar. Det er de samme tallene som er gjennomgått.

– Redde pasienter

Steinholt forteller at det har vært en tøff uke for både ansatte, pasienter og pårørende ved sykehuset i Sandnessjøen.

– Vi er bekymret for pasientene, som er redde for den behandlingen de får hos oss. Det synes vi er fortvilende.

Steinholt sier at legene i Sandnessjøen hadde sett fram til å jobbe med kvalitet innenfor kreftkirurgien.

– Vi hadde håpet at det skulle føre til at vi skulle komme videre. Isteden ser vi at pasienter og ansatte er fryktelig fortvilet og bekymret for veien videre.

Betent lokaliseringsstrid i bunnen

Siri Gulliksen Tømmerbakke

– Avvik ved to av tre operasjoner er oppsiktsvekkende. Samtidig er det et veldig lavt antall operasjoner så tallet må tolkes med forsiktighet, sier Siri Gulliksen Tømmerbakke i Dagens Medisin.

Foto: Dagens Medisin

I dag er det tre sykehus på Helgeland – i Sandnessjøen, Mosjøen og Mo i Rana.

27. januar kunngjorde helseminister Bent Høie (H) at det blir to akuttsykehus i regionen, og gikk dermed for Helse Nords vedtatte løsning: Ett akuttsykehus i Mo i Rana og ett i Sandnessjøen og omegn. Akuttsykehuset i Sandnessjøen og omegn skal være hovedsykehus.

Journalist Siri Gulliksen Tømmerbakke i Dagens Medisin har fulgt tarmkirurgisaken i Helgelandssykehuset.

For å forstå hvorfor denne saken er så betent er det viktig å ha med seg historien.

– I bunnen ligger det en betent lokaliseringsstrid, som det er viktig å vite om. Derfor går det politikk i saken.

Men beskyldninger om skjulte agendaer og mistillit knyttet til ny sykehusstruktur, er ikke så spesielt, ifølge Tømmerbakke.

– Det er ikke så veldig unikt egentlig. Vi har eksempler på betente lokaliseringsdebatter flere steder i landet. I Møre og Romsdal, for eksempel, men også her i Nord-Norge, der PCI-saken et godt eksempel fra nyere tid.

Når sykehus skal bygges, eller legges ned, eller funksjoner flyttes, skapes det alltid engasjement i befolkningen. Det skal og bør gjøre, mener helsejournalisten.

– Det handler om at vi vil føle oss trygge der vi bor, uansett om vi bor i Oslo eller Mørsvikbotn.