NRK Meny
Normal

Sviktet i Sverige, brukes flere steder i Norge

Helikoptertypen som får sterk kritikk i SVTs nye dokumentar, brukes som luftambulanse flere steder i Norge.

AW 13 helikopter

Til tross for at det nye AW 13-helikoptrene skulle være optimal for skandinaviske og arktiske forhold, lykkes det aldri å nå fram til ulykkesstedet der et postfly styrtet 8. januar.

Foto: SVT/Forsvaret

Svenskenes investering i syv nye AgustaWestland 139 helikoptre møter i onsdagens «Uppdrag Granskning» på SVT sterk kritikk. I dokumentaren kommer det fram at verken svensk politi eller redningspersonell kommer seg opp til havaristedet før dagen etter flykrasjen i Gällivare, blant annet på grunn av motvilje fra piloten mot å fly i mørket.

Og når piloten i svenske Sjöfartsverket tar av og er på vei mot havaristedet i dagslys dagen etter, gløder varslingslampene «Fuel icing» og «Fuel heater». Tekniske problemer som oppstår på grunn av kulden, gjør at operasjonen på ny avbrytes.

Resultatet er at politiet ikke får sperret av ulykkesstedet før godt utpå dagen, og at journalister blir blant de første på havaristedet, kommer det videre fram i programmet.

– Erfaring viktigst

AugustaWestland 139 er samme helikoptertype som brukes som luftambulanse fra basene i Ålesund, Brønnøysund og Tromsø. Den brukes også i passasjerrute mellom Bodø og Værøy i Lofoten. Og om kort tid skal AugustaWestlands AW 101 ta over for dagens Sea King.

Roy Inge Jenssen, som har 20 års erfaring som flyger på 330-skvadronen og 10 år som operativ rådgiver i Luftambulansetjenesten ANS, vil ikke være med på at det er noe galt med helikoptertypen.

For oss som har erfaring fra tjenesten er det et faktum at kvalifikasjonene til personellet om bord - seleksjon, utdanning, erfaring - er det viktigste.

Roy Inge Jenssen

Dagens norske Sea King redningshelikoptre har ikke avising, og er ikke spesielt godt egnet for å fly i vinterforhold i Norge, sier han.

– Imidlertid har 330-skvadronen siden 70-tallet opparbeidet kunnskap og erfaring i å fly vinterstid, i mørke, både på sjø og på land. I tillegg har 330-skvadronen siden 90-tallet utviklet og trent på fjelloperasjoner, sammen med alpine redningsgrupper.

Risikable oppdrag

Roy Inge Jenssen, 330-skvadronen

– I Norge lærer vi opp våre fartøysjefer på 330 skvadron om at de ikke skal gå ut over egne grenser - og at de skal avveie den risikoen de potensielt utsetter seg for opp mot antatt gevinst, sier Roy Inge Jenssen.

Foto: Bjørn Erik Rygg Lunde / NRK

Jenssen mener det er den lange erfaringen som gjør det mulig for 330 å utføre fjelloppdrag også på svensk side av grensen. De som flyr i Sjöfartsverket i Sverige har ikke tilsvarende erfaring.

– Søk og redningsoppdrag og luftambulanseoppdrag i fjellheimen vinterstid er blant de mest risikable operasjonene i luftfarten, spesielt i mørke. I Norge har vi brukt tiår på å utvikle den redningshelikoptertjenesten vi har i dag.

Han synes derfor det er bedre at hans svenske kolleger ser sine begrensninger i hva de kan utføre mens de bygger opp tilstrekkelig erfaring og kompetanse, enn at de fra norsk side må ut og lete etter kolleger som har havarert under utførelse av et oppdrag. Som eksempelvis skjedde i august 2000.

– Jeg vil faktisk gi honnør til besetningen for at de ikke presset utover det ferdighetsnivået de hadde.

Har en vei å gå

Sjefen for helikopterenheten, Mowgli Halléhn, medgir i programmet at de enda ikke er fullt ut utlært.

Vi har i dag en grunnleggende evne til å søke og i enkelte tilfeller drive redning i fjellet. At vi har en vei å vei å gå, det stemmer nok, ja.

Mowgli Halléhn / Sjef for den svenske helikopterenheten
Postfly styrtet i Nord-Sverige

Flyet var lastet med fire tonn post som skulle fraktes fra Gardermoen til Tromsø. Like øst for Tysfjord styrtet det i bakken.

Foto: Knut Haarvik / NRK