Svenske dyrevernere vil gi p-piller til elg i framtida

– Vi må finne nye former for fredelig sameksistens med ville dyr. Forsøk med prevensjonsmidler har fungert på begrensede grupper av elefanter, skriver leder Camilla Björkbom i en debattartikkel på SVT debatt.

Hun mener at dagens moderne elgjakt er umoralsk, og må stanses.

– Dagens jakt er eksisterer kun for å mette jegernes behov for å drepe for fornøyelsens skyld. De fleste jegere ser på jakt som rekreasjon og fritidssyssel hvor trivelig samvær med jaktkamerater står høyt. I en undersøkelse fra Sveriges landbruksuniversitet kom det fram at to tredeler av Sveriges befolkning er negative til jakt på elg, hjort, og rådyr, dersom argumentasjonen kun handler om spenning og avkobling. Nesten like mange anser at alle former for jakt for spenningens skyld er grusomt mot dyrene.

Til tross for dette er det fritt fram for jegerne, som utgjør en minoritet av den svenske befolkningen å drepe og skade rundt 100.000 elg hvert år, skriver Camilla Björkbom.

14.000 elg blir skadeskutt hvert år

I Norge skytes høst skal bortimot 40.000 elg hvert år. En undersøkelse fra Høgskolen i Hedmark viser at 10 prosent av disse blir skadeskutt, eller at situasjonen ikke blir avklart, fordi dyret ikke blir funnet. Svenske studier fra landbruksuniversitetet i Sverige viser at rundt 14.000 elger blir skadeskutt hvert år, og som må spores opp før de kan drepes.

• Les også: Skadeskutt etter hodeløs jakt

– Rundt 1000 individ blir aldri funnet. Et skudd i buken kan føre til plagsom bukhinnebetennelse. Smerten fra sønderskutte kroppsdeler og bein er stor og langsomt blodtap fører til nedsatt allmenntilstand, skriver Djurens Rätt.

Organisasjonen reagerer på at elgbestandens størrelse ikke er et mer politisk aktuelt tema i Sverige.

– I dag er bare landeierne og jegerne som regulerer dette. Og jegerne har interesse av en stor elgstamme, slik at det er mange elger å skyte. Elg i Sverige holdes nesten som beitedyr. De eneste konkurrentene er rovdyr, og det er forstemmende Svenska Jägareförbundet har uttalt at ulvestammen i Sverige ikke bør overstige 150 ulver, skriver Camilla Björkbom.

• Les også: Jernbaneverket mener kommunene bør skyte mer elg
• Les også: Vil skremme vekk elg med avføring fra mennesker
• Les også: Elgjegere får råd om hygiene

Hvert år overlever mellom 200.000 og 300.000 svenske elger elgjakta. Djurens Rätt mener det må finnes andre måter å begrense elgbestanden ennå skyte dem.

I tillegg til prevensjon mener dyrevernerne at det må avsettes statlige midler for å utvikle andre tiltak som kan redusere elgstammen. De vil også skjerpe kravene til jegernes kompetanse.

– Dersom jakt kun utføres av personer med spesialkompetanse vil det bli mindre skadeskyting. I dag tar folk jegereksamen på to dager, deretter kan de fritt gå ut i naturen å skyte på levende dyr.

Björkbom vil også øke antall rovdyr i Sverige slik at de kan ta ut større deler av elg, rådyr og hjort.

– Det er på tide å diskutere disse alternativene. Skal en liten minoritets lyster til å jakte og drepe være utgangspunktet for livet i svenske skoger?, spør hun.

• Les også: Bilister stikker fra elgpåkjørsel
• Les også: - Mange jegerar kan ikkje slakte
• Les også: Mange elg vil bli skadeskutt

NOAH: – Ikke veien å gå

Siri Martinsen, som er veterinær i den norske dyrevernorganisasjonen Noah, tror ikke prevensjon er det beste for den norske elgbestanden.

– Det er en ny ide vår svenske søsterorganisasjon lanserer her. Prevensjon som bestandskontroll er vanlig i Afrika og flere europeiske land hvor en populasjon av dyr er innestengt av mennesklig aktivitet. Det er tatt i bruk overfor blant annet elefanter, hjort og seler. Denne type tiltak – da i form av kastrering og sterilisering – blir også brukt for å hindre økning i antall hjemløse katter og hunder. Men jeg tror ikke det burde være fokus for vårt forhold til ville dyr verken i norske eller svenske skoger, sier Martinsen til NRK.no.

Hun synes det er et unaturlig utgangspunkt at menneskene skal gjennomkontrollere naturen.

– Mennesker har en tendens til å tenke at der er noe «galt» med naturen. Går man nærmere innpå nyhetsoverskriftene er det ofte et næringssynspunkt bak. Den ene dagen er det for mye elg fordi den forårsaker «beiteskader». Neste dag leser vi at det er for lite elg fordi ulven «gjør for stort innhogg i bestanden».

Martinsen mener vi må få en mer naturlig sammensetning mellom de ulike artene – inkludert rovdyrene.

– Vi burde i større grad se det som vår oppgave å legge til rette slik at dyrene får den plass de trenger og at det er nok arealer med vill natur til at dyr ikke så lett kommer i konflikt med menneskers interesser. Da må vi tenke annerledes om vår virksomhet både i forhodl til skogbruk og landbruk – og på enkelte områder begrense oss.

Hun synes også at nordmenn bør jobbe med holdningene sin til naturen og de ville dyrene som lever der.

– Det er forstemmende at man i fattige land i Afrika ser ut til å ha mye større toleranse for ville dyr, til tross for at for eksempel en elefant ved å rasere en åker kan ødelegge livsgrunnlaget for en hel familie. I Norge blir det ramaskrik når rådyret tar tulipaner eller prydbuskene. Ser man fire elg på et jorde, tenker mange at «nå er det for mye elg». Vi burde heller tenke at «så fint at vi har disse flotte dyrene i norsk natur», sier Siri Martinsen.

Hvordan mener du man best begrenser elgstammen?