Det er Oslo Handelsstands Forening (OHF) som har tippet iPad som årets julepresang i Norge, basert på en uhøytidelig spørreundersøkelse på Facebook. I Sverige har derimot HUI Research, tidligere Handelns Utredningsinstitut, spådd at årets «juleklapp» er matkurven, for eksempel en kasse med «fredagskos» eller «helgesnask». I Sverige var for øvrig iPad årets presang i 2010.
– Nordmenn ligger ofte litt etter svenskene når det gjelder trender, så dette ser troverdig ut, kommenterer trendforsker og sosialantropolog Gunn-Helen Øye.
En kjapp titt på svenskenes liste over julegavevinnerne de siste 24 årene bekrefter inntrykket:
– Strikkelua med pelsdusken var årets julegave der i 2003. I Norge kom den først for noen år siden.
Flokkdyret
Fra bakemaskinen i 1988 og woken i 1990 til flatskjerm i 2004 og GPS'en i 2007. Mange nordmenn vil torss alt kunne kjenne seg igjen på svenskenes liste over julegavetopper.
– Vi skandinaver er ikke så ulike, vi er flokkdyr. De fleste av oss tilhører den store middelklassen og kjøper det som er trend det aktuelle året. Det er gjerne produkter knyttet til middelklassens livsstil, sier Øye.
Som antropolog påpeker hun hvor viktig en gave faktisk er:
– Gaven sier noe om forholdet mellom giver og mottaker. Vi ønsker å gi noe av verdi, ikke bare i kroner og øre. Det har verdi fordi det er nytt, av kvalitet og helst til nytte. Det overrasker ikke meg at iPaden, som nå også er kommet på et overkommelig prisnivå, kan slå an da. Den framstår som en trygg gave.
Menn vs. kvinner
OHF oppgir at varer innen elektronikk, spill, bøker, vinterklær og smykker er de store vinnerne når det gjelder julegaver i Norge.
– Det er selvsagt forskjell på hvordan folk shopper og hva de kjøper, kjønn og alder er viktig. Det er en klisjé, men det er faktisk noe i at menn tenderer til å hasteshoppe på formiddagen julaften. Ofte kommer han hjem med et smykke eller et undertøysett i størrelse 34 til kona som har født og ammet to barn og bruker størrelse 44, sier Øye.
Årets trend i Sverige, en ferdigpakket kurv eller kasse med mat, er et konsept som har eksplodert i svensk detaljhandel de siste to årene.
– Kanskje kommer dette sterkere i Norge om noen år, men her skal vi huske at nordmenn har en tradisjon som ikke står like sterkt i Sverige og som ikke syns på salgsstatistikken: Den hjemmelagde matpresangen, sier Øye.
Kvalitetsmat
Den norske tradisjonen med å gi bort hjemmelagede produkter, gjerne med råvarer fra egen hage eller private jakt- og fisketurer, er kommet sterkt tilbake.
– Særlig har nordmenn i alderen 25 til 40 år en økende tendens til å gi og få hjemmelaget mat. Jeg vil tippe at veldig mye av det som havner under norske juletrær i år har noe med matkultur å gjøre, for det er så mye i tiden som berører dette nå. Kostholdsdebatter, oppmerksomhet på helse, miljøbevissthet, fair trade-varer, kortreiste og lokale råvarer og økologiske produkter, alt sammen har en etisk verdi som stemmer godt med ønsket om å gi bort noe spesielt, sier Øye.