Svenske Maggan tjener dobbelt så godt i Norge, men kommunene blør av økt vikarbruk

Mangelen på sykepleiere og spesialsykepleiere har økt med 47 prosent det siste året. I nordlandskommunen Vefsn har de mer enn 20 ubesatte stillinger. Selv om kommunen frister med 60.000 kroner i bonus, lar ikke sykepleiere seg friste.

Sykepleiermangelen gjør at desperate kommuner bruker stadig mer penger å leie inn sykepleiere og andre helsefagarbeidere fra vikarbyrå.

– Vi må ut med 600.000 kroner i ekstra bare for å ha vikarer ansatt fra juni til august, sukker Mildrid Hendbukt-Søbstad, som er enhetsleder i omsorgsdistrikt Nord i Vefsn kommune.

NHO: 1,4 milliarder

Det er ikke bare små distriktskommuner som må punge ut til vikarbyråene for få hjulene i den kommunale helsetjenesten til å gå rundt.

En ringerunde til andre kommuner i Nord-Norge viser at Bodø i fjor brukte nær 13 millioner kroner på bemanningssykepleiere, en økning på nær fem millioner kroner på ett år. Alta brukte nær 11 millioner mot sju millioner kroner året før.

Kommunenes interesseorganisasjon KS har ikke tall på hvor mye norske kommuner hvert år bruker på bemanninginnleie i Helsesektoren. Men Ifølge NHO var omsetningen innen utleie av helsepersonell på 1,49 milliarder kroner i 2017.

– Tjener dobbelt så mye i Norge

Det er ikke bare vikarbyråene som tjener gode penger mangelen på norske helsearbeidere. Den svenske hjelpepleieren Maggan Silverplats Nordin tjener dobbelt så mye på å være vikar i bemanningsbyrået Konstali Helsenor, enn det hun gjorde på sykehus i Sverige.

– I tillegg betaler byrået bolig og hjemreiser, forteller 59-åringen, som har jobbet i hjemmetjenesten i Vefsn siden mai.

I slutten av august er vikariatet over, og da går turen hjem til leiligheten i Boden i Nord-Sverge. Der skal hun kose seg sammen med familie og barnebarn i noen uker før hun vender nesa tilbake til Norge.

– Jeg har gjort dette siden 2012, og stortrives med ordningen. Jeg bestemmer selv hvor lenge jeg vil være hjemme før jeg takker ja til et nytt oppdrag.

Og hun kan velge og vrake. På hjemmesiden til Konstali Helsenor er det ledige stillinger som helsefagarbeider over hele landet. Nordin synes ikke det er et problem å bytte bosted så ofte.

– Det er spennende med nye steder, nye kolleger og nye pasienter. Jeg har kanskje hatt flaks, men har hatt det flott alle steder jeg har vært vikar.

Vikarordning koster flesk

For Vefsn kommune, som leier inn Maggan og flere andre andre vikarer for å få utført lovpålagte oppgaver, koster ordningen dyrt.

– En sykepleiervikar koster to og en halv ganger lønnen til en fast ansatt sykepleier. Da ligger arbeidsgiveravgift og pensjon inne i utgiften. Uansett blir det dyrt, ja, sier enhetsleder i omsorgsdistrikt Nord i Vefsn, Mildrid Hendbukt-Søbstad.

– Om vi fortsetter utover høsten blir det fort snakk om et millionbeløp.

Får penger for å utsette ferien

Rekrutteringsbonuser og bemanningsselskap er ikke den eneste måten kommunen forsøker å styrke sommermånedene.

– Vi har i tillegg tilbudt ansatte 5.000 kroner for hver uke de flytter ferien sin ut av hovedferien, sier Hendbukt-Søbstad.

Forbundsleder Eli Gunhild By i Norsk Sykepleierforbund er for tiden på Arendalsuka for å snakke om problemer og løsninger i helsesektoren. Hun mener virkemidlene Vefsn kommune har valgt er gode, og helt nødvendige i dagens samfunn.

Samtidig er hun kritisk til kommunenes bruk av bemanningsbyråer, som hun mener går utover kvaliteten til pasientene kommunen skal ta seg av.

– Det er en kortsiktig og ikke minst dyr løsning. Da er det viktig at man velger langsiktige løsninger i stedet.

– Koster ikke mye mer

Even Hagelien er fagsjef i NHO service og handel sier det normalt sett ikke er en stor økonomisk belastning å leie inn helsefagarbeidere fra bemanningsbyråer.

– Vår erfaring er ikke at det koster veldig mye mer å leie inn, men det er åpenbart at det vil koste litt mer enn å ansette fast fordi man må betale en viss sum til den som leier ut, sier han.

NHO har liekvel registrert at enkelte kommune har svært høye utgifter til vikarbyråer.

– Det kan skje i situasjoner hvor det er ekstrem mangel på personell og det er helt nødvendig å dekke opp. Dette høres ut som en nødløsning og ikke en løsning som man bruker over tid, sier han.