Svensk politiker mener dette fører til hat og splittelse i Norden

Det er knuter på tråden i forholdet mellom Norge og Sverige for tiden.

Det er denne historien fra Norrländska Socialdemokraten et uttrykk for. En mann bosatt i Luleå forteller til avisen om en ubehagelig opplevelse i Norge nylig.

Mannen, som ønsker å være anonym, hadde etter eget utsagn fått tillatelse til å besøke sin eiendom i Bjerkvik i Evenes kommune i Nordland.

Da han stoppet langs E6 kom det angivelig en nordmann og spyttet på bilen hans samtidig som han ristet på hodet.

Litt senere, da mannen stoppet på en bensinstasjon for å fylle bensin, kom det en bil kjørende.

– Jeg trodde han skulle fylle bensin, men han sveivet ned vinduet, ga meg langfingeren, og skrek «svenskesvin har ingenting her å gjøre».

– Får langsiktige konsekvenser

Tidligere landsbygdsminister i Sverige, sosialdemokraten Sven-Erik Bucht, frykter det vil bli flere slike episoder om de nordiske landene ikke snart finner tilbake til hverandre.

– Stengte grenser skaper hat og mistenksomhet, utdyper han overfor NRK.

– Jeg tror ikke den norske, finske og danske regjeringen egentlig forstår hva de har stelt i stand. Dette er alvorlig.

Bucht sitter i dag i det nordiske Grensehinderrådet. De er oppnevnt av regjeringene i Norden, og jobber for fri bevegelse over grensene.

Siden 16. mars har grensa til Sverige vært stengt for å begrense smitte av koronaviruset.

I dag, 15. juli, åpnes det opp for reiser over svenskegrensa, men kun for de tre sydligste fylkene i nabolandet.

Bucht er svært kritisk til linjen Norge, og andre nordiske land, har lagt seg på overfor Sverige.

– Det er «klart som fasen» at dette kommer til å få langsiktige, negative konsekvenser som det blir vanskelig å håndtere. Det er fort gjort og åpne grensene, men å fjerne hat og mistenksomhet er vanskelig, sier Bucht og viser til tonen i debatten i sosiale medier, som han omtaler som «fruktansvärd».

Krever felles plan

SVT har også snakket med en svenske som hevder han ble lagt i jern på tur i Nord-Finland.

Ifølge en kartlegging Grensehinderrådet har gjort skaper de nordiske landenes ulike praksis stor frustrasjon blant dem som bor i grensetraktene.

Grensehinderådet krever nå en felles, nordisk strategi for kriser som dette.

– Her var regjeringene totalt uforberedt, og det er forståelig. Men vi trenger en felles strategi i Norden for å unngå situasjoner som dette i fremtiden, sier Sven-Erik Bucht.

Vil ha regionale løsninger

Den tidligere ministeren i Stefan Löfvens første regjering, bor selv i Haparanda, helt inne ved den finske grensen i Nord-Sverige.

Han mener situasjonen er spesielt kritisk for grenseboerne i Norden, og han etterlyser regionale løsninger.

– Her hvor jeg bor er det mindre smitte enn på den andre siden av den finske grensen. Likevel får ikke vi svensker dra til Finland. Det er meningsløst.

Like meningsløst er det at Strömstad er stengt for nordmenn som bor langs svenskegrensen, mener Bucht.

– Strömstad er nesten uten smittetilfeller, men norske myndigheter forholder seg til hele Västra Götaland. Det er ikke til å forstå.

På generelt grunnlag mener han grenseboerne bør kunne få ferdes fritt over grensene.

– Det ville vært enkelt å løse dette. På grensen måtte folk vist pass og dokumentasjon på folkeregistrert adresse. På den måten kunne folk i grenseområdene fått dra over grensen. Jeg forstår ikke hvorfor man ikke kan ha regionale løsninger?

Norsk representant skuffet

I det samme rådet sitter Vibeke Hammer Madsen. Hun representerer den norske regjering, og er skuffet over Bucht.

– Det er trist å høre at svensker blir dårlig behandlet, og det tar jeg avstand fra. Men jeg er overrasket og skuffet over at han går så sterkt ut mot norske myndigheter, sier Madsen til NRK.

Hun forklarer at de i Grensehinderrådet samler inn problemstillinger på tvers av landegrensene. Disse tar hun videre inn mot den norske regjering.

Madsen påpeker at norske og svenske myndigheter har valgt en ganske annerledes strategi under pandemien.

– Før vi kritiserer hverandre, må vi gjøre oss noen erfaringer. Den norske regjeringen har gjort så godt de kunnet, og jeg står inne for og forsvarer det de har gjort.

Den norske representanten vil ikke mene noe om bestemte grenseoverganger, men er enig i at en felles, nordisk strategi er fornuftig.

– Strenge regler har fungert bra

Statssekretær Thor Kleppen Sættem (H) i Justis- og beredskapsdepartementet understreker at Norge har strenge regler for passering av grensene for å redusere faren for koronasmitte.

– Det betyr uansett ikke at man kan oppføre seg ufint overfor andre mennesker. Mener man at noen har brutt bestemmelsene, er det politiet man skal kontakte, sier han.

Sættem sier at de strenge reglene har vært nødvendige, og at det heldigvis ser ut til at de har fungert bra.

– Så får vi håpe behovet for disse reglene etter hvert forsvinner, til glede både for innbyggere på svensk og norsk side av grensen. Det å kunne reise fritt mellom våre to land har vært en selvfølge, og jo bedre vi håndterer koronasmitten nå, desto raskere kan vi komme tilbake til normale forhold på grensen.

Norsk myndigheter har løpende og god kontakt med våre nordiske naboland i arbeidet for å åpne grensene. Slik skal det også være i fortsettelsen, understreker statsskretæren.

– Jeg forstår godt at man fra svensk side ønsker en raskest mulig normalisering, men vi legger i øyeblikket rent objektive kriterier til grunn for å vurdere hvilke krav som settes for grensepassering. Jeg håper utviklingen også i Sverige vil gå videre i riktig retning og at reglene mellom Norge og Sverige kan bli de samme som vi har mellom Norge, Danmark og Finland.

Når det gjelder ønsket til Bucht om å åpne for grensetrafikk til for eksempel Strömstad, så svarer departementet følgende:

«I tråd med hva man også var enig om mellom de nordiske landene, er vurderingen for Sverige utført på nasjonalt og regionalt nivå. Strömstad ligger i regionen Västra Götaland. Smitten kan raskt spre seg innenfor regioner og vurderingene gjøres for regionene som helhet. Folkehelseinstituttet følger med på utviklingen, og listen over områder som fritas for karanteneplikt oppdateres minst hver 14. dag».