Klimaministeren bekymra for uforklarlig koralldød: – Dette må vi ta på alvor

– Dette er et signal vi må ta alvorlig, sier klima- og miljøminister, Sveinung Rotevatn (V).

Han snakker om den uforklarlige koralldøden som NRK nylig omtalte.

Havforskningsinstituttet har vært på koralljakt langs norskekysten. På årets to første tokt har de funnet hele 44 nye korallrev langs kysten.

Men jubel ble til bekymring da forskerne innså hvor mange av disse som er døende.

Oppdaga 44 nye korallrev i Norge, men mange var døende: – Det er et mysterium

Klima- og miljøministeren påpeker at korallforekomstene langs norskekysten tilhører viktige og sjelden naturtyper som er spesielt utsatt for endringer i temperatur, havforsuring, forurensing og økosystemendringer.

– Korallene er viktige for de marine økosystemene, og er indikatorer som gir oss mye informasjon om endringer i naturen. Det er derfor bekymringsfullt at mange av dem sliter, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).

Etterlyser vern og overvåkning

Seniorforsker hos Havforskningsinstituttet Pål Buhl-Mortensen håper at de nå kan prøve å finne ut hva som skjer med enkelte av de norske korallene.

– Det er jo litt rart at de plutselig skal begynne å dø, etter å ha levd i beste velgående i flere tusen år, sier koralleksperten.

Han mener vi nå må overvåke korallrevene for å finne ut hva som skjer med dem.

– Det er et mysterium rett og slett, konstaterer Buhl-Mortensen.

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn er enig i at vi må få mer kunnskap om korallrevene.

Kan det være aktuelt å bevilge mer penger til overvåkning av korallrev?

– Samtidig som vi får mer kunnskap om utbredelsen til korallrev, så er det viktig at vi får mer kunnskap om korallrevene, hva som påvirker dem, og hvilke tiltak som kan iverksettes. Dette er viktig arbeid, så må vi komme tilbake til hvordan dette arbeidet kan styrkes i framtida, sier Rotevatn.

NRK forklarer

Hva er egentlig koraller?

Bla videre

Et senter for marint liv

Korallrev er grunner i havet som er bygd opp av kalkskjeletter. Her bor koralldyrene som kalles for en polypper. Revet vokser ved at de nye polyppene danner sitt eget kalkskall på toppen av de gamle.

Med tiden vokser revet seg gradvis større, hvor det til slutt kan bli et enormt senter for marint liv.

Hvor stort da?

Enkeltrev kan bli opp til 50 meter høye, og ofte vokser de sammen og danner lange sammenhengende «hauger» av koraller. Slike hauger kalles ofte korallrevkompleks.

Woah..

Ja, det største kaldtvannskorallrevet i verden ligger utenfor Røst og er kjent som Røstrevet. Det ligger på sokkelkanten utenfor Lofoten og er rundt 45 km langt.

Er det sånn som det store korallrevet i Australia?

Nja. Det folk flest tenker på når du nevner koraller, er tropiske korallrev som for eksempel Great Barrier Reef. Det er verdens største korallrev og ligger i Australia.

Det er der Nemo bor :)

Korallrev i Norge

Utenfor tropeområdene finnes ikke levende korallrev som når havoverflaten. De nordiske revkorallene lever vanligvis på strømrike steder på 100–500 meters dyp. Langt nede i det mørke og kalde dypet.

Hvorfor er de viktige?

Korallrevene er viktige for dyreliv og andre organismer. De kan bli opp til 10.000 år gamle, og fungerer som store lager for Karbondioksid (CO2).

Men de er sårbare økosystemer og ødelegges lett. 

Hvilke trusler står de overfor i dag?

Menneskelig aktivitet er den største trusselen mot korallrevene. Mudring av havner, jordbruk og erosjon øker partikkelmengden i vannet, som avleires på korallrevene.

I 1999 ble det oppdaget at de norske revene var skadet av bunntråling. Da ble det innført midlertidig stopp i trålfisket. Etter det har flere korallrevområder blitt fredet.

Lærte du noe?

Ja!

Ja!

95%

Nei.

Nei.

5%

1 234 stemmer

Forrige kort

Neste kort

Stortingsmelding

Norge har forpliktet seg til å verne 30 prosent av havet innen 2030 gjennom havpanelet.

Mandag 7. juni skal Stortinget behandle stortingsmeldinga som inneholder den marine verneplanen for Norge i årene fremover.

– Stortingsmeldinga skal si hvordan vi skal arbeide framover for å bevare viktig natur i havet. Kaldtvannskoraller er naturverdier som vi spesielt har et ansvar for, og som vi prioriterer i arbeidet med bevaring av marin natur. Koraller er allerede spesielt beskyttet mot bunntråling gjennom fiskeriforvaltningen, sier Rotevatn.

Marinbiolog i Verdens naturfond (WWF) Fredrik Myhre mener vi sårt trenger bedre vern for korallrevene våre.

– For få av norske korallrev er i dag vernet. I tillegg er de fleste «såkalte vernede» korallrev egentlig kun beskyttet mot fiskeriaktivitet gjennom Havressursloven, mens aktiviteter fra for eksempel olje- og gassektoren blir tillatt i de samme områdene og truer de samme revene, sier Myhre.

Han mener korallrev og andre viktige leveområder i havet må vernes gjennom Naturmangfoldloven.

– Dette er den eneste loven som tar vare på natur på tvers av alle industrisektorer som skjer langs kysten og på havet. Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn og Stortinget må sørge for at denne planen gjør Norge til en fyrlykt for verden å følge etter. Vi må verne våre viktigste naturområder for å ta vare på havet for fremtidens generasjoner, sier Myhre.

Lopphavet kan bli fredet: – Vernegalskap, mener ordfører