En av dem som har fått øynene opp for den eldgamle bakekunsten, er Raker Kaarvik (25).
– Det er bedre for magen og blodsukkeret, så det var derfor jeg begynte med surdeig, forteller hun.
Hun er interessert i ernæring. Nå bruker hun surdeig til alt hun ellers ville bruk gjær til.
Som for eksempel pizzabunn, rundstykker, focaccia og søtbakst.
– Jeg baker brød månedlig. Jeg baker store porsjoner og fryser de ned.
Rakel Kaarvik (25) prøvde for første gang å bake surdeigsbrød for fem år siden.
Foto: PrivatEldgammel bakemetode
Allerede på 1300-tallet kunne surdeigen kommet til Norge, da byene fikk seg bakeovn. I de store byene på 1700-tallet byttet flere ut flatbrødet med surdeigsbrød.
Men i løpet av 1800-tallet måtte kunsten vike for en mer lettvint bakemetode.
Når man oppdaget at man kunne dyrke gjærbakterier, kunne store mengder bakegjær produseres og selges på det norske markedet.
Bakingen tok mye kortere tid og tok over for surdeigen.
Men nå har surdeigsbaking fått sin renessanse.
– Etter korona kom, så fikk alle litt bedre tid. Hos oss er det omtrent blitt tusen prosent økning på oppskrifter med surdeig, forteller Anette Fjelleng Hansen i MatPrat.
Anette Fjelleng Hansen er matfaglig rådgiver i MatPrat.
Foto: MatpratDet er både menn og kvinner i alle aldre som baker surdeigsbrød, men etter nedstengingen ble det veldig trendy blant unge å bake surdeigsbrød.
–Kongen av brød
På kjøkkenet til Reuben Quinnell Cleaver er det to stekeovner for å holde høy produksjon av brød.
– Surdeigsbrød kalles kongen av brød, forteller Cleaver.
For Cleaver er baking av surdeigsbrød en naturlig utvidelse av matinteressen.
– Å bake med surdeig er blitt en hobby. Jeg har rett og slett blitt veldig nerdete over det.
Han nevner flere grunner til hvorfor han baker:
– Det som er gøy med surdeigsbrød, er at det er veldig elementært, du trenger er tre ingredienser. Vann, salt og mel. That's it. Folk sier den fjerde ingrediensen i surdeigsbrød er tid, forteller Cleaver.
Ikke sikkert det er sunnere
MatPrat-ekspert Anette Hansen, tror mange blir interessert i surdeigsbaking på grunn av sosiale medier.
– Hvis du ser venninna di klarer det, så vil du gjerne klare å bake det selv, sier
Hun mener det er en myte at det er veldig komplisert å lage surdeig. Det handler mer om rutine. Og tid.
– Og så bør man lese seg litt opp og prøve å forstå prosessen. Det tar nok litt tid å mestre bakingen, mener Hansen.
– Men er det noe sunnere?
– Nei, det kommer litt an på hva slags mel du bruker, hvetemel er jo fortsatt hvetemel. Da vil du jo få et veldig lyst brød, men det er også mange som baker grove surdeigsbrød.
– Men på grunn av den kjemiske prosessen som skjer i brødet, så spiser surdeigen opp litt av glutenet, derfor sier noen at det er bedre for magen. Det er ikke klinisk bevist. Men skal man ha et sunt brød, så må man bake grovere.
Hei! ✌
Hva sitter du igjen med etter å ha lest denne saken? Gjerne send meg en e-post og fortell :)
Eller send meg et tips om en sak du tror kan treffe de unge!