Faren ble dobbeltdrapsmann: Et 20 år gammelt TV-intervju gjør datteren opprørt

– Jeg har tidligere sagt at jeg ikke er sint lenger, men nå kjenner jeg på sinne igjen.

Sunniva var 11 år da pappaen hennes, Dag Helge Rønning, drepte to politimenn på den lille øya Austbø.

Rønning var under behandling for psykiske problemer da drapene skjedde. Han gikk i terapi og fikk medisiner mot depresjoner og selvmordstanker.

I et til nå upublisert intervju gjort med TV 2, sier Rønning at han mener medisinene han fikk var en medvirkende årsak til at han gjorde som han gjorde.

Rønnings datter Sunniva har sett hele det drøyt halvannen timer lange intervjuet. Det har gjort henne opprørt.

Håper på endring

– Jeg innser hvor urettferdig det hele var, sier Sunniva.

Hun ønsker ikke stå frem med fullt navn og bilde av hensyn til sine egne barn.

– I intervjuet forteller pappa at han opplevde at medisinene hadde mye av skylda for det han gjorde. Det har jeg også vært tydelig på. Personlig tror jeg ikke han ville gjort det han gjorde hvis han ikke var på medisiner.

Sunniva har selv bidratt til å fortelle historien til Dag Helge Rønning. Hun håper åpenheten kan føre til endringer i psykiatrien.

– Vi trenger mer åpenhet rundt hvilke bivirkninger forskjellige medisiner kan få. Vi må innse at vi ikke bare kan stappe i folk medisiner og tror at ting skal gå over, sier hun.

Og Sunniva er ikke den eneste som er kritisk til medisinbruken i psykiatrien.

– Blir stående uten hjelp

NRK har fortalt flere historier om mennesker som får store utfordringer ved bruk av forskjellige medisiner i forbindelse med psykiatrisk behandling.

Livet til 26 år gamle Andreas ble totalt endret etter at han ble satt på antipsykotiske legemidler.

Flere organisasjoner har gått sammen i Fellesaksjonen for medisinfrie tilbud, deriblant organisasjonen We shall overcome (WSO).

– Slik det er i dag blir mange pasienter stående med kun tilbud om medisinering. Og dersom du ikke ønsker medisinering, så får du ikke et tilbud i det hele tatt, sier Mette Ellingsdalen i WSO.

Medisinfrie tilbud jobber for utvikling av medisinfrie behandlingsalternativer i psykisk helsevern. Dette inkluderer støtte til trygg nedtrapping av medikamenter.

Fagsjef i mental helse, Jon Fabritius, viser til en amerikansk studie på personer med schizofreni. Den viser at rundt 1 av 5 pasienter ikke responderer på medisinene de får.

– Pasienter som ikke responderer som ønsket på medisiner må få et likeverdig behandlingstilbud, sier Fabritius.

Både Mental helse og WSO mener det er flere årsaker til at behandlingstilbudet utover medisinering ikke er tilfredsstillende.

– Det ene er mangelen på ressurser. Samtidig må de ressursene vi har brukes riktig. Per i dag mener jeg at fagfeltet er fastlåst i tanken om at medisiner er en så viktig del av grunnbehandlingen, sier Mette Ellingsdalen i WSO.

Hun får støtte av Fabritius i Mental helse.

– Et bedre og bredere tilbud krever en omstilling av både holdninger og behandlingstilnærming – og det er en vanskelig øvelse, sier han.

– Ingenting kan løses uten medisiner

Leder for Norsk psykiatrisk forening, Lars Lien, mener at medisiner er en svært viktig del av behandlingen av psykisk syke mennesker.

– Ingenting kan løses uten medisiner. Det er jeg ganske trygg på, sier han.

Forrige uke var foreningen samlet i Bergen. Der diskuterte de nye metoder og hva som fungerer.

– Når det gjelder antipsykotisk behandling viser alle store studier at det ikke er noe som overgår medisiner når det gjelder livskvalitet og muligheten for å leve et bedre liv, sier Lien.

Når det gjelder depresjoner forteller han at resultatene er mer variable, men at medisiner fortsatt viser seg å ha en svært god effekt, kombinert med terapi.

Videre forteller Lien at behandlingen Dag Helge Rønning fikk i årene før den tragiske hendelsen på Austbø var i tråd med metodene på den tiden. Og de samme metodene, terapi og behandling, gjelder i dag.

Samtidig understreker han at metoder, kunnskap og medisiner har utviklet seg siden 1998.

– Vi har fått bedre medikamenter og mer kunnskap om hva som fungerer fra person til person. Vi har også fått mer spissede terapityper, sier han.

Men han erkjenner at situasjonen ikke er helt tilfredsstillende.

Trekker til det private

Ifølge Lien gir manglende ressurser i psykiatrien utfordringer. Blant annet når det gjelder viktig oppfølging av pasientene med tanke på bivirkninger av medisiner.

– Jeg tror ikke det skorter på kunnskapen rundt eventuelle bivirkninger medisiner har. Utfordringen, slik jeg ser det, er mer oppfølgingen over tid, slik at vi kan avdekke uheldige bivirkninger og endre behandling tidsnok. Og det er ikke alltid like enkelt i en travel hverdag, sier Lars Lien.

Mette Ellingsdalen i WSO mener derimot at problemet er litt større enn som så.

– Informasjonen når folk starter på medikamenter er ikke god nok. Spesielt gjelder det informasjon om langtidsbivirkninger og skadevirkninger. Og når folk opplever det, blir det ikke gjenkjent, sier hun.

Ellingsdalen mener også at det er for lite kunnskap om nedtrapping av medisiner, noe som kan gi store utfordringer.

– Vi trenger god informasjon fra starte og god dialog underveis. Pasientene må bli hørt dersom de merker endringer. Bivirkningene må ikke bare bli avfeid som en del av sykdommen, sier hun.