Denne helga har Røst hatt operafeber, og det lille øysamfunnet ytterst i Lofoten har vært base for profesjonelle sangere og musikere, samt et utall gjester som har satt sitt preg på det flate landskapet i havet. For hør bare: Det bor omlag seks hundre mennesker på Røst, flesteparten av dem er engasjert i operaen enten på scenen eller i kulissene - og likevel klarer de å selge ett tusen trehundre billetter til en operaforestilling.
Magisk forestilling
-Det er helt fantastisk artig, og oppsetningen er blitt så uendelig mye mer enn jeg hadde forestilt meg at den skulle bli, sier initiativtaker og operasanger Hildegunn Pettersen. Teamet som står bak den visuelle utformingen har klart å skape et magisk rom hvor det er godt å være deltaker, sier Pettersen.
Hun synger rollen som Maria i Hennings Sommero og Ragnar Olsens "Querini" - en historie som utspiller seg i 1431 og handler om en venetiansk handelsmann som går forliser med sine skip og ender opp med Golfstrømmen som motor før han strander på ei ubebodd øy i skjærggården ved Røst. Bare elleve av mannskapet på 68 overlever, og de blir funnet ved en tilfeldighet av røstværingere som skulle lete etter noen kalver.
Deretter bor italienerne i tre måneder hos et folk som er så vennlige og fromme at Querini mener at de må befinne seg i "paradisets første krets - til skam og skjensel for Italias riker" heter det i beretningen som han etterhvert skrev ned. Mer om historien finner du
Litt ekstra
Ragnar Olsen har ryddet i historien og diktet litt ekstra for å beskrive tre paralelle kjærlighetshistorier: Querinis lengsel etter sin kone og sine barn i Venezia, Maria som etterhvert er overbevist om at hennes elskede Bernardo er omkommet på havet og deretter gifter seg på nytt - samt Nicolo som forelsker seg i den lokale Inga på Røst, med de språkproblemer og utfordringer som det medfører.
-Jeg har valgt ut noen nøkkelscener for å fortelle grunnhistorien, og diktet til noe, men ikke spesielt mye. Det er en sterk historie og jeg er imponert over hva de har fått ut av den, sier Ragnar Olsen.
Han har ikke fulgt prøvene men var tilstede på premiereforestillingen på lørdag. Fortellingen er skrevet på nordnorsk.
Til italia?
Til premieren kom en delegasjon fra Italia, som naturlig nok ikke fikk med seg alle tekstene - men som likevel kjente historien godt og som mener den utmerket godt kan oppføres i Italia, på nordnorsk.
-Det skal vi ikke se bort i fra kan bli en realitet, sier Hildegunn Pettersen. I første runde har vi kontakt med den norske opera, og vi jobber med å få forestillingen til Venezia. Alt kan skje - bare vi får tak i nok penger, ler Pettersen.
Stor produksjon
Solistrollene bekles av profesjonelle operasangere - Magne Fremmerli har vært solist ved Den Norske Opera (DNO) siden 1997 og gjør en stor rolle som Querini selv og tydeliggjør for publikum at den mektige handelsmannen fra Venezia blir liten i møtet med de enkle, men fromme menneskene i nord. Ved hans side står Bernardo, som synges av Kjell Magnus Sandve. Også han en ringrev i norsk opera - siden 1984 har han gjort det som gjøres kan av tenorroller i hele Europa og han har nylig avsluttet som en del av det faste ensemble på DNO.
Skarven er bindeleddet mellom Norge og Italia, og fungerer som en fortellerstemme i historien. Multitalentet Sissel Vera Pettersen, bosatt i København, fyller denne rollen i tusenfold med dans, sang og skarveskrik. Querinis kone synges av den svenske mezzosopranen Anna Einarsson og Bernardos kone Maria er altså Hildegunn Pettersen.
Lokalt engasjement
I tillegg til de profesjonelle, gjør operastudentene Evind Kandal (Nicolo) og Bernt Ola Volungholen (Christoforo) god innsats som deler av Querinis mannskap. Bodøjenta Emilie Tverbak er også med. I fjor avsluttet hun sin utdanning på Bårdar Akademiet, og er nå inne i sin første sesong på Hålogaland teater. Hun synger nydelig som Inga fra Røst. Duetten mellom Tverbak og Kandal "Æ skjønna ikkje kan han si, men svaret e ja!" er en vakker framstilling av kjærlighet over landegrenser og språk. Røst barnekor og Røst Operakor er statister og befolkning i Venezia og på Røst. Samtlige gjør en innsats som langt på vei overbeviser i de store korscenene, hvor det KAN være vanskelig å spille skuespill og synge samtidig.
Musikalsk reise
Torodd Wigum dirigerte Bodø Sinfonietta som med sin besetning spilte publikum gjennom folketoner, sarte arier og massive kor-numre med mange aktører på scenen. Spennende musikk og uvante klanger med inspirasjon fra mange himmelstrøk. Henning Sommerro har klart å komponere en helhetlig opera som spenner vidt og godt.
Visuell nytelse
Et sjakktrekk for operaprosjektet har vært tilknytningen mot Cirka Teater i Trondheim. Anne Marit Sæter har i sin regi et blikk for antydningens kunst og i tospann med samme teaters Gilles Berger har de rett i at både en halv gondol og en halv venetiansk bro er store nok elementer til å ha troverdighet - i tillegg er bakveggen på scenen kledt med videokunstneren Tone Mysjkas fortolkninger av vær, nordnorge og italia. Kostymene står samme Mysjka bak, og de er i seg selv et eget kunstverk.
Et løft for øya
Ordføreren felte tårer mot finalescenen, sammen med store deler av salen, der Querini har med seg tørrfisken hjem til Italia - Bernardo tilgir Maria for å ha giftet seg på nytt og jammen kommer det ikke en moderne truck inn på piazzaen i 1432, med en full palle tørrfisk av prima kvalitet.
- Det er stort for alle oss som bor her, et virkelig løft for hele øya, sier en rørt ordfører Tor-Arne Andreassen.
"Stoccafisso stoccafisso, av bæste sort. Bank han, kok han og send han tel eksport - stoccafisso" synger folket på Røst. Vi tror dem så gjerne.