Den høye strømprisen i vinter har påvirket forbruket vårt.
Det vil den også gjøre i fremtiden.
Etter hvert skal både busser, fly og ferger over på strøm.
Da blir det mindre strøm tilgjengelig på strømnettet. Og strømmen som er der vil bli dyrere.
Energirådgiver mener at husene vi bygger i dag er for dårlige. Og at de som har kjøpt hus med dagens byggeforskrifter kan ende opp med å ha kjøpt «katta i sekken».
Årsaken er at strømregninga kan ha mer å si for hvilket hus du velger å kjøpe i fremtiden, enn det har i dag.
Bygg som lekker energi
Geir Liknes er rådgiver i Rejlers. Han er bekymra for hvordan fremtidens tilgang på energi vil slå ut i verdien av eiendommer som bygges i dag.
– Det som er tragisk er at norske hus har vært og generelt sett er dårlig isolert, med mye gjennomtrekk. Det koster enormt på energisida, sier Liknes.
Nye norske bygg lekker nemlig energi, selv om de er bygget etter den nye byggtekniske forskriften (TEK 17), forteller rådgiveren.
– Vi sløser fremdeles med strøm, sier Liknes.
TEK 17 sier at du kan ha maksimalt 110 kWh per kvadratmeter per år som energibehov. Det er det som trengs for å holde boligen med varme og strøm.
– Kan gå ut over verdien til huset
Rådgiveren opplever at en god del utbyggere mener at selv minimumskravet er for dyrt å bygge. De vil fortsette å gjøre ting på gamlemåten.
– Det går ut over de som skal sitte med husene i femti seksti år etterpå. Det er de som får lide, sier Liknes.
Fordi man bygger husene for dårlig isolert i dag, kan det gjøre at det blir dyrere å bo der i fremtiden, hvis strømprisene går opp.
– Tror du det får noe å si på verdien av husene?
– Det kan ha noe å si på verdiene i huset. Folk begynner å bli bevisst strømregningen.
Han mener at strømregninga blir en viktigere faktor når man skal kjøpe seg bolig i fremtiden.
– Hvordan kan det i verste fall påvirke de som har kjøpt seg bolig?
– De kan risikere å havne langt bak i køen på salget av bolig. Og det bidrar til at tilgangen på strøm i Norge blir dårligere.
OBOS: – Varmetapet er lavt
OBOS er landets største forvalter av boligselskaper, og forvalter 230 060 boliger. Kommunikasjonsdirektør i OBOS, Åge Pettersen, mener at isolering av bygninger med TEK 17 er blitt så gode at varmetapet i leiligheter og blokkbebyggelse er veldig lavt.
– Endringene som ble gjennomført, først med TEK 10 og så med TEK 17, har gitt et stort løft i energiforbruk i boliger, sier han.
– Skal vi ytterligere ned i energibehov, må vi gjøre noe med produksjon og bruk av varmtvann, belysning og elektrisk utstyr som beboerne har i boligen.
For at boligene skal lekke mindre energi må man gjøre veggene tykkere og vinduene mindre, ifølge Pettersen.
– Tiltakene vil koste mye, gi lav energigevinst og redusert bokvalitet, sier han.
Må ta hensyn til klima
Avdelingsdirektør i Direktoratet for byggkvalitet, Christine M. Karlsen påpeker at TEK 17 er minstekrav. Det er fullt mulig å bygge bedre enn kravene.
Men hun mener som Pettersen i OBOS at kravene er gode nok i dag.
– Det vil i mange tilfeller ikke være lønnsomt, og heller ikke bærekraftig å øke isolasjonstykkelsen ytterligere i et bygg som er bygget etter kravene i TEK 17, sier Karlsen.
Hun mener det er viktig å ta hensyn til klimagassutslippene som følger dersom vi øker bruken av bygningsmaterialer for å isolere bedre.
Og hun er heller ikke bekymra for boligkjøpere som har kjøpt bolig ut ifra standerne til TEK 17-forskriften.
– Dersom energiforbruk er et avgjørende kriterium for valg av bolig, så vil nok de nyeste byggene være å foretrekke, sier Karlsen.
Hun legger til at TEK 17 setter strenge krav til en energieffektiv bygningskropp, men det vil ta lang tid før alle bygningene våre er på dette nivået.
– Nivået settes ut fra hva som regnes som økonomisk optimalt, sier avdelingsdirektøren.
Geir Liknes i Rejlers er derimot ikke så sikker på at det er klimagassutslipp og etterslep som er årsaken til at boligene våre ikke er bedre isolert. Han tror det handler om penger.
– Det er ingen energitiltak som er grønne uten at de også er blå. Bare miljøentusiaster er villige til å spare energi uten at det er økonomisk gevinst, vi andre må kunne se at det lønner seg økonomisk, sier Geir Liknes i Rejlers.