Foreslår gjerder rundt kunstgressbaner for å hindre gummikule-forsøpling

Hvert år forsvinner 1500 tonn gummikuler fra fotballbaner. Nå foreslår Miljødirektoratet nye, strenge regler som skal hindre at de små kulene havner i naturen. Prisen er beregnet til 200.000 per fotballbane.

Mikrogranulat finner veien ut i naturen

FARGES SVART AV GUMMIGRANULAT: Nye krav fra Miljødirektoratet innebærer at det må bygges barrierer rundt kunstgressbanene og man må ha spesielle rutiner for rydding og håndtering av snø.

Foto: Ola Helness / NRK

Har du barn som spiller fotball, eller kanskje har du drevet med det selv?

Da har du nok også oppdaget disse små, svarte gummibitene. De finner veien inn i fotballsko, treningsbager, gangen hjemme, eller til og med vaskemaskinen.

Disse gummikulene kalles gummigranulat. De tilføres kunstgressbaner blant annet for å gjøre banedekket mykere og å hindre skader.

Siden 2000 er det bygd 1.700 nye kunstgressbaner i Norge. De fleste av disse banene er dekket av gummigranulat.

Men hvert år forsvinner 1500 tonn gummikuler fra fotballbanene. Mye av det havner i naturen. Often ved måking av snø eller gjennom vaskemaskinen.

Knut Ole Nordlie plukker opp mikrogranulat

Gummikulene kan kommer fra både resirkulerte bildekk og ny industrigummi.

Foto: Ola Helness / NRK

Må bygge gjerder rundt banene

Nå har direktoratet sendt ut på høring et nytt forslag til forskrift for idrettsbaner med såkalt «plastholdig løst fyllmateriale.»

De foreslår flere nye strenge krav. Dette på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet:

  • Fysiske barrierer rundt banen.
  • Håndtering av drens og overvann for hindre spredning av gummikuler.
  • Forsvarlig håndtering av snø.
  • Bruk av erstatningsmaterialer når mulig.
Knut Ole Nordlie plukker opp mikrogranulat

Knut Ole Nordlie i Tverlandet IL er vant med å finne de små gummikulene i klær og sko.

Foto: Ola Helness / NRK

Miljødirektoratet har to forslag: Enten en overgangsordning med gradvis innføring av de nye kravene innen tre til seks år - eller at samtlige krav gjelder ved rehabilitering av kunstgressbanen.

Uansett hvilken variant man ender opp med er det eierne av idrettsbanene som må ta regninga.

Beate Langset i Miljødirektoratet sier til NRK at Norges Fotballforbund har beregnet at den gjennomsnittlige merkostnaden for en 11-erbane vil ligge på ca. 200.000 kroner.

– En del anlegg oppfyller allerede flere av kravene, og vil dermed få reduserte kostnader.

Håper på tilskuddsordning

I 2007 ble Tverlandet IL utenfor Bodø et av de første idrettslagene i kommunen som fikk kunstgress. Her ligger et par centimeter med gjenvunnet bildekk i småbiter blandet inn i kunstdekket.

Daglig leder Knut Ole Nordli regner med at det er de som til syvende og sist får regningen. Det selv om det er kommunen som er baneeier.

Han er likevel glad for at det kommer slike krav. Han synes det er viktig å løse utfordringene med gummikule-forsøpling.

– Dette kan bli dyrt for klubbene?

– Vi må finne en måte å løse dette på og regjeringen har jo sagt at de vil holde kostnader nede for idrettslag. Så her må det komme tilskudd utover det kommunen støtter opp med, sier Nordli.

Knut Ole Nordlie, Tverlandet IL

Daglig leder Knut Ole Nordlie sier at Tverlandet IL tar miljøet på alvor.

Foto: Ola Helness / NRK

Fotballforbundet bekymret

Norges Fotballforbund har hatt flere møter med Miljødirektoratet og vært rundt på fotbalbanene og vurdert forholdene.

– Vi og klubbene er enige om at noe må gjøres. Vi kan ikke leve med at så mye gummigranulat forsvinner fra banene, sier anleggssjef Ole Myhrvold i fotballforbundet.

Fotballforbundet er imidlertid bekymret over at kostandene på 200.000 kroner per bane, veltes over på klubbene.

– Klubbene sliter nok med økonomien som det er, og dette blir kostnader som vi ikke ønsker skal gå utover sportslig aktivitet. Dersom de nye kravene blir gjort gjeldende må vi få på plass støtteordninger fra myndighetene.

Fjerner granulat på Sagbakken i Rana

På flere fotballbaner er man allerede i gang med å fjerne gummigranulat. Som her på Sagbakken Stadion i Mo i Rana.

Foto: Lars-Petter Kalkenberg / NRK

Et annet alternativ forbundet ser for seg er at man får dekket kostnadene gjennom spillemidler i forbindelse med nybygging eller rehabilitering.

– Det mest utfordrende er nok krav om forsvarlig lagring av snø. Ved mange anlegg kan det blir veldig dyrt å utvide bane-området til snølagring. Da har vi sagt at man får lagre snø på det eksisterende banedekket og ha et mindre område å spille på, sier Myhrvold.

Får støtte av WWF

WWF har lenge vært bekymret de 1500 tonnene med gummigranulat som forsvinner fra banene hvert år. Man vet lite om hvor kulene tar veien.

– Gummigranulat er den nest største kilden til mikroplast i Norge. Vi trenger å gjøre mye for mer for å stanse denne type forsøpling av naturen, sier marinbiolog og seniorrådgiver i WWF, Fredrik Myhre.

Han mener den nye forskriften er et langt steg i riktig retning, selv om den kommer altfor sent.

– Fra politisk side var det lovet at dette skulle være på plass innen 1. januar 2019. Men det er godt å se at man endelig har fått en forskrift ut på høring.