Strandryddere: – Forunderlig at dette har fått lov til å pågå i årevis

Birger Haftor Nilsen og kjæresten Ellen Gjertsen driver sitt eget strandryddefirma.

– Vi ryddet over 50 tonn i fjor, mens i år har vi ryddet 34 tonn.

Blant de mange tonnene med søppel, finner de også store klumper med epoksy og plastkuler.

Dette legges inni store bøyer, som brukes på offshore-installasjoner for at de skal tåle mye vær.

Bøyene brukes blant annet for å holde oppe kjettinger, ifølge Nilsen.

Men av og til kan disse løsne og komme på avveier.

Da hender det at de flyter opp på land hele, eller blir knust slik at epoksyen og plastkulene flyter fritt.

– Det er litt forunderlig at dette har fått lov til å pågå i årevis. Oljeselskapene bør kjenne sin besøkelsestid og ta ansvar.

Han forteller at de finner plastkulene fra bøyene hver dag.

– Vi har ryddet ett parti i Bolgværet i Meløy på 700 kilo, sier Nilsen.

I tillegg har de kommet over flere hele bøyer på avveier.

– Én på 2,2 tonn og nå én bøye på fem tonn i Karlsøyvær naturreservat, fortsetter han.

Nilsen mener det er rart at oljenæringen har fått lov å forurense på den måten over flere år.

Han synes det er helt greit at epoksyen og plastkulene må tas i bruk, men etterlyser en sporingsenhet på bøyene så man har kontroll på de hvis de løsner.

– For det første er det en fare for trafikken når bøyene løsner fra oljeinstallasjonene. En dypvannsbøye på fem tonn kan gjøre stor skade på en mindre båt eller lignende, sier Nilsen og fortsetter:

– For det andre er det også en stor miljøkonsekvens når det her havner i brenningen og knuses. Jeg er redd fugler og fisker skal få lyst å smake på epoksyen.

Sporing finnes – men etterspørres ikke

Jan Møllerhaug er administrerende direktør hos Partner Plast, som produserer bøyer med epoksy og plastkuler.

Han forteller at det finnes mulighet for å installere sporingsenheter på bøyene.

– Hvorfor har man det ikke?

– Noen bøyer har det. Hvorfor det ikke er standard har vel med kostnadssaken å gjøre, poengterer Møllerhaug.

Han forteller at den tekniske muligheten for å få installert sporingsenhet på bøyene finnes, men at det er veldig lite etterspurt.

Det skal visstnok koste noen titusener, i tillegg til et satellittabonnement.

– Tror du sporingsenheten kunne bidratt til å løse problemet?

– Ja, absolutt. Da hadde man funnet igjen bøyen. Jeg oppfordrer oljenæringen til å gjøre det de kan for å unngå at bøyer kommer på avveier, sier Møllerhaug.

Mener årsaken er noe annet enn konstruksjonen på bøyene

Møllerhaug mener det er en selvfølge at epoksyen og plastkulene har negativ miljøkonsekvens hvis det skylles på land.

– Det ønsker vi å bidra til å unngå.

– Vi forventer at hvis en kunde i offshore-bransjen mister en bøye, så gjør de en årsaksanalyse. Jeg er ganske sikker på at de hadde kontaktet oss hvis de trodde det skyldes bøyens konstruksjon, sier han.

Og konstruksjonen på bøyen forteller han at de i så fall kunne gjort noe med – men siden det ikke har blitt rapportert, må det at oljeplattformen mister bøyen skyldes andre grunner, mener Møllerhaug.

– Som produsenter tar vi ansvar. Vi resirkulerer plast, tilbyr service og periodisk vedlikehold, og hvis noen finner en bøye er det første vi gjør å finne tak i hvem som kjøpte den.

Utført arbeid for Equinor

Equinor har innleide selskap som bruker slike bøyer.

NRK har spurt Equinor om hva de gjør for at bøyene ikke kommer på avveie.

Talsperson Rikke Høistad Sjøberg sier at selskapet har svært få slike.

Hun har talt seg frem til tre. Men hun sier at riggselskapene bruker slike til ankerhåndtering når de flytter rigger, også når de jobber for Equinor.

– Equinor har noen få slike, disse bruker vi til fortøyning av fartøy i fjordene så de slipper å kaste anker. Eksempelvis i to av fjordene ved Hammerfest. Disse ligger faste steder og er i bruk. Dette er store bøyer og det medfører risiko og ha dem drivende løst. Skulle det skje at de sliter seg vil vi varsle kystverket og naturligvis følge opp, forteller Sjøberg.

Hun sier at bøyen som rant i land i Karlsøyvær, uten å å bli knust, ble meldt savnet i november i fjor i forbindelse med en riggoperasjon i Nordsjøen, da riggen utførte arbeid for Equinor.

– Equinor har vært i kontakt med eier av bøyen, og eier bekrefter at bøyen vil bli hentet, de er kjent med hvor denne er, forteller hun.

– Vi kan legge til at det er én bøye som er savnet. Vi har ikke mottatt meldinger om andre bøyer på avveie hittil i år.

– Forsøpler er i utgangspunktet ansvarlig for å rydde opp

Statsforvalteren i Nordland, Tom Cato Karlsen, sier forsøpling i verneområder er spesielt alvorlig siden det er områder som har særlig naturverdi og egenart.

– Vi kjenner til at det er utført strandrydding i Karlsøyvær verneområde og at det er en stor del maritimt søppel som kommer i land, forteller Karlsen.

Han sier at Salten Brann IKS er varslet og at Bodø kommune har startet prosessen med å fjerne bøyen i Karlsøyvær.

– Er det noen tiltak kommunen kan fatte for å unngå dette?

– Som forurensningsmyndighet må vi vurdere om det er grunnlag for å pålegge den ansvarlige å rydde opp og fjerne avfallet, sier Karlsen.

– Mener dere oljenæringen må holdes ansvarlig?

– Forsøpler er i utgangspunktet ansvarlig for å rydde opp; det vil si virksomheten som har tatt i bruk og satt ut bøyen, avslutter statsforvalteren.

Rettelse: I en tidligere utgave av artikkelen ble det skrevet i en mellomtittel at «Bøyen tilhører Equinor». Dette ble endret den 21.08.2023 klokken 16:30 til «Utført arbeid for Equinor».