Starter innspillingen av ny nordnorsk storfilm. Har tatt 10 år å planlegge og koster 50 millioner

– Vi tror timinga er bedre enn noensinne, sier produsent Tom Vidar Karlsen i Storyline NOR. Til høsten starter innspillingen av filmen som arbeidernes opprør i Sulitjelma.

Filmplakat (teaser) for storfilmen Sulis.

NORSK HISTORIE: Filmplakaten er en teaser for hvordan filmen vil se ut. Kampen gruvearbeiderne førte i Sulis var tøff og brutal.

Illustrasjon: Storyline NOR

I 1907 gjorde gruvearbeiderne i Sulitjelma i Fauske kommune i Nordland opprør mot grådige gruveeiere.

Det er en av de viktigste arbeiderkampene i norsk industrihistorie.

Regissør Nils Gaup startet å skrive manuset til spillefilmen, som har fått navnet «Sulis», allerede i 2010.

Egentlig skulle innspillingen starte for noen år siden. Men ting har tatt tid. Penger er én sak. Filmen har et budsjett på om lag 50 millioner kroner.

I tillegg har koronaen hatt sitt å si det siste året.

Men produsent Tom Vidar Karlsen i Storyline NOR tror timingen nå er bedre enn noensinne.

– At vi får en litt aktuell, ganske politisk film om solidaritet. Det tror jeg Norge og verden trenger nå, sier han.

Noen av folkene bak storfilmen "Sulis".

SATSER: Prosjektleder Tom Vidar Karlsen (f.v.), manusforfatter Christopher Grøndahl og produsent Trond Eliassen har jobbet med «Sulis» siden 2010.

Foto: Storyline NOR

Storfilm nummer to på kort tid

Dette blir den andre historiske storfilmen på kort tid som lages i Nord-Norge.

Storyline NOR er også på produksjonssiden av filmen «Kampen om Narvik», som får premiere i desember.

– Det er så mange fantastiske historier fra Nordland som må gjøres kjent. Det er drivkrafta vår og hele poenget med det vi gjør, sier Karlsen.

Historien fra Sulitjelma handler blant annet om kampen for en tariffavtale, 8-timers arbeidsdager og rettigheter. Om arbeidere som hadde fått nok.

– I ei vanskelig tid begynte gruveselskapet å gjøre grep for å effektivisere. Det gikk ut over arbeiderne – rått og brutalt, sier Karlsen.

– Det ledet til opprøret i januar 1907, sier han.

Det ble et opprør som la grunnlaget for de rettighetene de fleste arbeidere i Norge og Norden har i dag.

På befaring i gruver i forbindelse med Sulis-filmen.

GRUVE: Her er produksjonsselskapet på befaring i gruver. Gruvescenene vil filmes på Røros, mens utendørsscener vil filmes både i Sulitjelma og Målselv i Troms.

Foto: Mathias Lundteppen / Storyline NOR

Vil finne ny «Mikkel Gaup»

Regissør Nils Gaup fikk sitt gjennombrudd med filmen Veiviseren i 1987, som ble nominert til Oscar for beste utenlandske film.

Den norsk-samiske skuespilleren Mikkel Gaup fikk sitt store gjennombrudd i filmen.

Nå skal stjerneregissøren jakte den neste «Mikkel Gaup» i Nordland.

– Nils Gaup har sagt han skal finne hovedkarakteren i Salten, en ny Mikkel Gaup. Vi vil ha en lokal, i alle fall fra Nordland, sier Karlsen.

Castingen er begynt. Og allerede er den første store skuespilleren signert, men Karlsen vil ikke røpe hvem.

Filminnspillinga til Kautokeino opprøret 1852

GAUP-DUO: Her er regissør Nils Gaup (f.v.) og skuespiller Mikkel Gaup under opptak til en annen av Nils' filmsuksesser, Kautokeino-opprøret fra 2008.

Foto: Ingunn Vassvik / NRK

Koster å lage «episk naturfilm»

Filmen blir dyr, men det må bli sånn, ifølge Karlsen.

– Vi kunne ha laget en annen type film som var billigere og enklere. Men vi har alltid hatt en drøm om en skikkelig ny Nils Gaup-film. En episk naturfilm med et budskap som jeg tror folk trenger, sier han.

Men ennå mangler 4-5 millioner før produksjonsselskapet er helt i mål. Det er Karlsen trygg på at skal gå i orden.

Ordfører i Fauske, Marlen Rendall Berg, tror filmen vil få en unik markedsføringsverdi for Sulitjelma og Fauske.

Marlen Rendall Berg

BEGEISTRET: – Filmen kommer til å bidra utrolig mye til Fauske-samfunnet, sier Fauske-ordfører Marlen Rendall Berg.

Foto: Josef Benoni Ness Tveit / NRK

– Det er viktig at reiselivsaktører, Nordlandsmuseet og andre som kan beite på en slik markedsføring, står klar når filmen er ute. For da vil det komme folk som vil se Fauske og Sulitjelma, sier hun.

Som ordfører, sier Berg at hun er stolt og glad for at filmen lages.

– Denne historien er unik for Sulitjelma. Det var her fagforeningene så sin spede start, i et industrieventyr med enorme klasseskiller, sier Berg.

– Jeg gleder meg stort til premieren, avslutter hun.

1983: En dokumentar om gruvearbeidet i Sulitjelma.