Vil ha oppvask om barnehagestøtte: – Det er en urett som ikke kan få stå

Stortingsrepresentant Jonny Finstad (H) kaller tilskuddsordning for barnehageplasser direkte «distriktsfiendtlig».

Desemberlys i Sømna

Sømna på Helgeland er en kommune der mange er sysselsatt i primærnæringer. Utdanningsnivået til innbyggerne påvirker barnehagestøtten kommunen får.

Foto: Drude B. Eriksen

Utdanningsnivået i kommunene er med på å bestemme hvor mye de får i støtte til barnehagene fra staten.

Dette har fått flere politikere til å protestere. Mona Fagerås i SV har allerede stilt spørsmål i Stortinget.

Nå vil også stortingspolitiker Jonny Finstad i Høyre ha en oppvask rundt fordelingen.

– Dette er noe vi må få rettet opp i. Det er en urett som ikke kan få stå, sier han.

– Diskriminerende

Jonny Finstad

Stortingsrepresentant Jonny Finstad (H) mener vi ikke kan ha et inntektssystem som gjør at kommuner med mange fagarbeidere ikke får tilskudd til barnehageplasser.

Foto: Torbjørn Brovold / NRK

En oversikt SSB har gjort fra 2018 viser at rundt en tredjedel av befolkningen har utdanning på universitets- eller høgskolenivå.

Og at høyest utdanning har folk i mer sentrale strøk.

Når da barnehagestøtten fra staten delvis avgjøres av innbyggernes utdanningsnivå, slår det uheldig ut for enkelte distriktskommuner.

Jonny Finstad er tydelig på at behovet for barnehageplasser ikke er mindre i distriktene, for eksempel der det er store innslag av industri- og fagarbeidere.

Han kaller dagens ordning for både «diskriminerende» og «distriktsfiendtlig».

– Vi ønsker at flere skal ta fagutdanninger. Da kan vi ikke ha et system som gjør at man ikke kan finansiere barnehageplasser i områder med mye fagutdannede, sier Finstad.

I en rapport fra 2016 har SSB kartlagt behovet for arbeidskraft i fremtiden.

I rapporten kommer det fram flere ting.

Blant annet at det vil bli et større behov for folk med høyere utdanning, så vel som de med fagutdanning fra videregående.

Luftfoto fra Unstad

Sammen med Sømna kommune er Vestvågøy den største sauekommunen i Nordland. Dermed er det en kommune hvor primærnæringene betyr mye, og det betyr også lavere utdanning – ifølge statistikken. Her fra Unstad, det populære surfestedet.

Foto: Benjamin Fredriksen

– En mye omdiskutert modell

– Jeg tror det finnes bedre forklaringer for kostnadene ved barnehager enn utdanningsnivå i befolkningen. Det er i så fall hele systemet som må endres.

Det sier Geir Vinsand som er daglig leder i NIVI Analyse.

– Det er merkelig at de baserer dette på slike analyser, sier han.

Håvard Moe er seniorrådgiver i KS-Konsulent. Han mener modellen for tilskuddsordninger har vært mye diskutert. Spesielt i kommuner som Vestvågøy.

– Generelt er dette en modell som fungerer i de fleste tilfeller, sier han.

Seniorrådgiver Håvard Moe i konsulentselskapet KS Konsulent

Håvard Moe er seniorrådgiver i KS-Konsulent og jobber særlig med spørsmål knyttet til økonomiske analyser av kommunal tjenesteproduksjon.

Foto: Håkon Jacobsen / NRK

Fordi det er en klar sammenheng mellom utdanningsnivå og antall søknader om barnehageplasser.

– Men hvis man går ned på kommunalt nivå, er det enkelte kommuner som kommer veldig skjevt ut.

Dette gjelder spesielt industrikommuner hvor man har høy sysselsetting og lavt utdanningsnivå.

– De får trekk, tross for høyt behov for barnehageplasser, sier Moe.

Likevel har Kommunal- og moderniseringsdepartementet valgt å gå videre med denne modellen fordi den altså stort sett treffer.

Protesterte i 2011

Finstad, som er tidligere ordfører i Vestvågøy, sier de protesterte allerede i 2011 da forslaget ble innført.

Han har gjentatte ganger tatt dette opp med regjering og eget parti uten å ha fått gehør.

Nå varsler han at han vil ta opp saken på nytt.

– Som et bredt folkeparti skal vi ta opp utfordringer både i sentrale områder og i distriktene. Dette er et godt eksempel på en sak hvor vi må gripe tak og vise at vi ønsker å gjøre noe med det, sier han.

Stortingsrepresentant Mona Fagerås i Sosialistisk venstreparti har allerede stilt spørsmål i Stortinget til kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup.

– Det kunne vært fristende å spørre om det forventes at konene til folk i primærnæringene skal være hjemmeværende, om det er derfor en får dette trekket i rammetilskudd, spør hun.

Fiskebåter i Steinesjøen i Bø i Vesterålen.

Kommuner hvor primærnæringer sysselsetter en stor andel i befolkningen, kommer skjevt ut i modellen for fordeling av penger. Men her er kvinner mer sysselsatte enn gjennomsnittet, og dermed er behovet for barnehager større enn ellers.

Foto: Bjørn E. Halvorsen

Venter svar fra ministeren

Kommunal- og moderniseringsdepartementet skriver i en e-post til NRK at kommunene i hovedsak finansieres gjennom inntektssystemet for kommunene som fordeler rammetilskudd og omfordeler skatteinntekter.

Les departementes svar i faktaboksen under:

Nikolai Astrup

Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup.

Foto: Lokman Ghorbani / NRK

I 2017 fikk daværende kommunalminister Jan Tore Sanner det samme spørsmålet.

– Det ble foretatt oppdaterte analyser av hva som bidrar til å forklare variasjonene i utgifter til barnehage mellom kommunene.

– Disse analysene viste at modellen fra 2011 fortsatt var den modellen med høyest forklaringskraft, svarte Sanner da.