Før nyttår spådde Eiendom Norge kollaps i hyttemarkedet.
Årsaken var høye renter, inflasjon og økte strømpriser.
For de som likevel ønsker seg en fritidsbolig, men ser at lommeboka ikke strekker til, kan en spleis være løsningen.
Det var det for storfamilien Sommerbakk.
– Vi er glade for at vi gjorde det. Vi ville aldri hatt råd hver for oss til å kjøpe hver vår hytte, sier sønnen i familien, Kim Nicholas Sommerbakk.
De har brukt halvannet år på å renovere bygget på 150 m² fra 1893. Nå står det klart.
– Alle i familien har alltid drømt som å ha en hytte. Vi har snakket om det i årevis, men ingen har egentlig hatt råd, sier han.
Kunne du spleiset på bolig med noen?
– Vi er jo familie
Det er til sammen 11 personer som tilhører hytta. Mor og far, samt to av deres barn med deres familier.
Ifølge Sommerbakk har alle parter bidratt like mye og har navnet sitt skrevet i skjøtet.
– Vi har ikke skrevet noen avtale utover det, sier han.
– Vi er jo familie. Vi går så godt over ens.
Sommerbakk mener de ikke trenger noen annen avtale rent eiermessig, men tviler ikke på at det kunne vært lurt å ha noe liggende på bakhånd.
Det mest risikable er livssituasjonsendringer
Seniorøkonom i Handelsbanken Sara Midtgaard mener det kan være en god ide å spleise.
Hun sier hyttemarkedet gjerne har en tett korrelasjon med boligmarkedet.
– Da boligprisene steg ganske mye gjennom pandemien, gjorde også hytteprisene det. Når boligprisene nå har kjølt seg ned, har også hytteprisene gjort det. Likevel er det fortsatt veldig dyrt.
Ifølge tall fra SSB har hyttesalget gått kraftig ned over hele landet det siste året.
Blant annet fordi det var hyttebonanza under pandemien og flere er nå ferdigkjøpte, mener Midtgaard.
Ens livssituasjon avgjør om det å spleise på fritidsbolig er en lurt, mener økonomen.
– Det mest risikable med å kjøpe med noen andre er hvis livssituasjonen til en av partene endrer seg og man må selge tidlig.
Det koster mye å kjøpe og selge bolig, da kan man risikere å tape egenkapital. Hvert fall i det markedet vi har hatt det siste halvåret hvor prisene har falt såpas mye.
– Hvis man skal spleise på en bolig eller hytte er det viktigste at man holder på boligen en stund, understreker økonomen.
Midtgaard tror det er blitt mer normalt å kjøpe sammen med andre.
– Det har blitt veldig dyrt med eiendom, mange må spleise for å få råd.
Naturlig deleobjekt
Også Henning Lauridsen i Eiendom Norge se flere positive sider ved å kjøpe fritidsbolig med flere – dersom det gjøre på rett vis.
Han sier en fritidsbolig er et naturlig deleobjekt.
– De alle fleste bruker den et begrenset antall av årets dager.
Ifølge Lauridsen er den største fordelen at man blir flere som deler kostnadene både knyttet til kjøp av selve boligen og vedlikehold i ettertid.
– Fornuftig måte å få tilgang på en fritidsbolig til en lavere inngangspris, kaller han det.
– Smal sak
Om man ønsker å kjøpe med noen andre er det dog viktig å få på plass noen rammer rundt:
– Ha en avtale om hvordan eierskapet er fordelt, hvor stor del partene eier, hvordan kostnadene skal fordeles og på hvordan beslutninger tas, anbefaler han.
– Også kan det være veldig fornuftig med en avtale hva som skal gjøres om den ene ønsker å selge.
Har man dette på plass og generelt stoler på hverandre, så burde det være en smal sak å finne ut av, mener Lauridsen.
Flere utsetter salg
Lauridsen tror det kommer til å omsettes langt færre hytter fremover, enn under pandemien og litt færre enn det vi så før pandemien.
– Det er mye usikkerhet i hvordan privatøkonomien kommer til å se ut om et halvt til et år, sier han.
Men selv om omsetningen er mindre tror han ikke det vil være store endringer i pris.
– Jeg tror de fleste heller velger å utsette å selge, enn å selge hvis markedet er dårligere i det øyeblikket.
De fleste trenger ikke å selge fritidsboligen på et bestemt tidspunkt. I motsetning til en bolig hvor man plutselig kan få behov for større plass.
– I boligmarkedet er det til enhver tid noen som trenger en annen bolig og det gir en jevn omsetning. Den dynamikken har man i mindre grad i fritidsboligmarkedet i og med at det er et slags tilleggsgode.
LES OGSÅ: