I dette hullet får Hallvard ly for vindkast på 69 knop

Den værutsatte øya Jan Mayen ligger omtrent 1000 kilometer fra norskekysten og Svalbard. Øya er delvis dekket av en isbre og har verdens nordligste aktive vulkan.

Her bor det atten personer, som alle er ansatt i Forsvaret eller ved Meterologisk institutt.

Men om mørke, isolasjon og lang reisevei til fastlandet kan by på utfordringer for innbyggerne, så er heller ikke været spesielt gjestmildt.

Her er det nemlig jordskjelvaktivitet, en aktiv vulkan, heftige snøstormer og årets høyeste temepratur kan like gjerne inntreffe i desember som om sommeren.

Lite gjestmildt miljø

– Selv om vi står i le, kommer vinden og tar oss. Været skifter utrolig fort, sier stasjonssjef ved Jan Mayen, Hallvard Jacobsen.

Han forteller at det rett og slett er ganske vanskelig å finne ly.

– Vi har fallvind fra fjellet og plutselig tåke. Det kan være sol og fint vær og noen meter lenger bort er det snøstorm. Til og med hjemme må vi ha vinduene lukket, hvis ikke drar vinden med seg en hel sandkasse inn.

Gjemmer seg i rom tjue meter under bakken

Jacobsen sier at det ikke er mange steder han kan finne fred og ro, men en bunkerslignende hule 20 meter under bakken blir ofte brukt når været herjer som verst.

– Rommet er på størrelse med to standard hotellrom. Her er veggene hvite og mange har skrevet sine hilsninger på veggene. Her har vi hatt lysmesser og lykkemesser. Her slipper vi å høre uværet som herjer, forteller han.

Fra hvalspekk til værobservasjoner

Forskerne tror at Jan Mayen ble oppdaget i vikingtiden. På starten av 1600-tallet gjenoppdaget Henry Hudson øya. Kort tid etter etablerte nederlandske hvalfangere hvaloljekokerier på øya, slik at det kunne utvinnes olje fra hvalspekket.

Etter denne perioden med hvalkokeri, tok det rundt 200 år før øya igjen ble aktivitet på øya. Den gang var nordmenn som tok turen til vulkanøya for å jakte fjellrev.

I 1921 ble den første meteorologiske stasjonen opprettet. I 1929 ble øya underlagt norsk suverenitet.

Aktiv vulkan og flere jordskjelv

Jan Mayen er det eneste området i Norge som har aktive vulkansystemer og vulkanske bergarter avsatt etter istiden.

I 1985 hadde øya Beerenberg sitt siste utbrudd, noe som blant annet skapte usedvanlig høye badetemperaturer i ishavet rundt den arktiske øya.

– Det var godt over tjue grader i sjøen i over en uke etter utbruddet, forteller stasjonssjefen.

Øya er også kjent for sine mange jordskjelv. 30.august i fjor oppsto et kraftig jordskjelv på øya. Det målte 6,6 på Richter skala.

Sommer noen dager etter heftig snøstorm

Jacobsen erkjenner at han virkelig bor i kontrastenes rike, og forteller om en episode som inntraff i mai.

– Den 22.mai var det skikkelig snøstorm med 69 knop i vindkastene. Men allerede én uke senere fikk vi en vakker sommerdag. Da var det godt og varmt. Det var tilogmed noen som hev seg i sjøen, sier han.

Målte varmeste dag i desember

Jan Mayen har mange rare værrekorder. Den underligste er kanskje den som inntraff i 2001.

Da var det 14.desember som ble årets varmeste dag, med 12.3 grader. Om sommeren var det bare målt 10,2 grader.

Forklaringen var sterk vind fra vest, noe som ga føn-effekt, og rekordhøye temperaturer på den arktiske vulkanøya.

Man skulle kanskje tro at det ustabile klimaet skaper frustrasjon for innbyggerne, men Jacobsen forteller at det å oppleve Jan Mayen på nært hold nærmest skaper et avhengighetsforhold til øya.

– Det er nesten som en gullfeber. Har du bodd her lenge nok, så må du tilbake igjen. Det er ikke så lett å slippe tak.