Store lønnsforskjeller mellom sykehus – Vurderer å droppe videreutdanning

Norske sykehus har store utfordringer med å rekruttere og beholde jordmødre, sykepleiere og spesialsykepleiere, noe Riksrevisjonen senest påpekte i november.

Hver sjette spesialsykepleier har passert en alder av 60 og må erstattes om få år.

Derfor jobber helseforetakene intenst med å få flere sykepleiere til å ta videreutdanning. Men vilkårene for sykepleierne varierer etter hvilket sykehus du jobber ved.

– Vi har prøvd å sammenligne vår utdanningsavtale med andre sykehus. Den kontrakten Nordlandssykehuset tilbyr er den dårligste vi har klart å finne, sier sykepleier Arne Mogstad.

I fem år har 33-åringen jobbet som sykepleier ved Nordlandssykehuset i Bodø, som har et stort behov for flere spesialsykepleiere. Likevel vurderer Mogstad nå å si nei til et utdanningsløp som kan gjøre ham til anestesisykepleier. Og han er ikke alene.

– Sånn som det står nå, så er vel de fleste av oss villige til å frasi oss kontraktene, sier han.

Les også: – Koronapandemien kan skremme unge fra å søke sykepleierstudiet

Lønnskutt på 20 prosent

Sykepleierforbundet har gjennom sentrale forhandlinger inngått en avtale med Spekter om hvilke rettigheter de ansatte skal ha under videreutdanning.

Avtalen gir sykepleiere kun rett til 80 prosent av minstelønn, men noen helseforetak betaler mer enn dette. Det gjør de for å sikre at mange nok tar kompetanseløftet de trenger.

– Når samfunnet mangler kritisk kompetanse, så bør det være en selvfølge at man tilbyr full lønn til de sykepleierne som sier seg villige til å ta den utdanningen, sier leder Gjertrud Krokaa i Sykepleierforbundet i Nordland.

NRK har sammenlignet utdanningsavtalene ved flere helseforetak. Mens Universitetssykehuset Nord-Norge tilbyr sykepleiere 100 prosent lønn mens de studerer, har Nordlandssykehuset lagt seg på nivået fra overenskomsten. Altså 80 prosent av minstelønn.

Også ved Helgelandssykehuset blir sykepleierstudentene tilbudt 80 prosent lønn, mens St. Olavs tilbyr full lønn for enkelte utdanningsløp.

– Et stort problem

Krokaa sier Sykepleierforbundet har kjempet for bedre vilkår lenge, uten å nå fram i sentrale forhandlinger. Likevel er det mulig for helseforetak å lage egne lokale avtaler, legger hun til.

– Det kommer til å være en viktig sak fremover. Det har vært en viktig sak i flere år. Vi kommer ikke til å gi oss på dette, sier hun.

Krokaa sier mangelen på intensivsykepleiere har blitt enda tydeligere under koronakrisen. Hun mener det blir galt at sykepleiere skal gå ned i lønn for å tilfredsstille sykehusenes behov for mer kompetanse.

– Det er ikke mange andre arbeidsgivere som sier at de trenger en spesiell kompetanse, og så ber de folk gå ned i lønn for å få det til.

I tillegg til redusert lønn, vil mange sykepleiere som tar etterutdanning få økte reiseutgifter, og miste ulempetillegg og overtidsbetaling fordi de ikke lenger kan ta like mange vakter, sier hun.

– Her må arbeidsgiver innse at dette ikke er noe sykepleiere gjør for sin egen del. Det er noe man gjør for å avhjelpe situasjonen i sykehuset, for at man skal fortsatt kunne levere forsvarlige helsetjenester.

Tilbyr full lønn i Tromsø

Ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) tok ledelsen grep allerede i 2012, da de opplevde at mange sykepleiere kviet seg for å starte med videreutdanning.

Her er behovet spesielt stort for spesialsykepleiere innen anestesi, intensiv, operasjon, kreft og barn. Derfor tilbyr de 100 prosent lønn til sykepleiere som tar disse utdanningsløpene, sier avdelingsleder Hege Roland Persson ved klinisk utdanningsavdeling på UNN.

– Det har vært en suksess for oss, spesielt på operasjon hvor vi gikk med nesten tomme kull. Det er et rekrutteringstiltak, som sikrer oss gode sykepleiere som klarer å fullføre uten å jobbe for mange ekstravakter. De må få tid til å studere også.

Nå har helseforetaket blant de beste utdanningsavtalene for sykepleiere i landet, og de angrer ikke på at de la mer penger på bordet.

– Da vi etablerte denne ordningen, var vi helt avhengige av å få flere til å ta denne utdanningen. Jeg ser ingen grunn til at vi skal ned på lønna nå, sier Persson.

– Ikke verdt det

I Bodø har Arne Mogstad delt foreldreansvar for et barn. Han er usikker på om han vil klare sine egne økonomiske forpliktelser, om han skal si fra seg 20 prosent av lønna.

Til sammen kan ha miste flere tusen kroner i inntekt hver måned om han tar videreutdanning. Lønnshoppet i andre enden av utdanningen vil kanskje ikke veie opp for utfordringene underveis, mener han.

– Det er jo et ganske betydelig kutt i lønn. Vi som går videreutdanning har allerede en treårig bachelor. I tillegg må du ha flere år med praktisk yrkeserfaring for å gå videre på spesialisering. Så vi er alle voksne folk med økonomiske forpliktelser, sier han.

I tillegg krever Nordlandssykehuset at sykepleierne binder seg til å jobbe hos dem i tre år etter kompetansehevingen. Ved UNN og St. Olavs er bindingstiden to år.

– Vi fikk i utgangspunktet frist til å svare på tilbudet om utdanning i dag. Vi har bedt om utsettelse, og et møte for å kunne forhandle om vilkårene. De har sagt seg villig til et møte i neste uke, som vi har takket ja til, sier Mogstad.

– Forholder oss til avtalen

HR-sjef ved Nordlandssykehuset Liss Eberg sier hun har forståelse for at sykepleiere reagerer på lønnsforskjellene under videreutdanning. Men hun understreker at de følger de avtalene som er inngått sentralt.

– Vi har forholdt oss til avtalen mellom spekter og Sykepleierforbundet, hvor det er framforhandlet at de har rett til 80 % lønn. I Helse Nord har også både Helgeland og Finnmark lagt seg på den linjen, som det er forventet at vi skal ligge på, sier hun.

– Verdsetter dere ikke sykepleierne som tar etterutdanning like høyt som UNN gjør?

– Vi verdsetter våre sykepleiere veldig høyt, og vi legger til rette for at de kan ta noen vakter og på den måten komme opp i hundre prosent lønn. Det kan også bli aktuelt for oss å se på hvordan vi kan tilrettelegge på en enda bedre måte.

Nordlandssykehuset nærmer seg slutten på en omfattende ombygging, som har kostet dyrt. I februar viser det seg at kostnadssprekken var på 330 millioner kroner.

– VI har jo sett på hva det ville koste oss hvis vi skulle øke til 100 prosent, og da er det beregnet til et beløp på 3,5 millioner. Vi har også økonomiske utfordringer som gjør at det ikke bare er enkelt å gjøre det, sier Eberg.