Sviktende opplagstall og lavere annonseinntekter har ført til en dyp krise i mediebransjen. Amedia, som er landets største utgiver av lokale medier, har varslet at de må kutte en halv milliard kroner.
Omfanget av nedbemanningen i de enkelte bedriftene begynner nå å bli kjent og det er fare for at så mange som 700 av totalt 3.300 årsverk forsvinner i konsernet.
Også Schibsted, som er landets største mediekonsern, snur nå alle stener for å spare penger. I Aftenposten samler nå ledelsen enkeltansatte for å drøfte framtidige arbeidsforhold, skriver Journalisten.
Utviklingen bekymrer ikke bare redaktører og ansatte, men også framtidens journalister.
– Vi snakker mye om kuttene i mediebransjen i klassen, forteller journaliststudent ved Universitet i Nordland, Lise Mehlum Aas.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Har ikke råd til å ta inn praksisstudenter
Aas er ferdig utdannet neste år, men frykter hun da vil stå uten jobbmuligheter.
– Det ser ikke så veldig lyst ut. Jeg begynte på journalistutdanningen fordi jeg trodde det skulle bli relativt enkelt å få seg jobb, men det ser ikke sånn ut nå.
Hun forteller at det er flere medstudenter som ikke lenger ser for seg en framtid som journalist, ettersom de ikke har tro på at de får seg jobb i framtiden.
– Det er mange som er blitt overrasket over hvor trangt markedet er akkurat nå.
Nå fører dårlig økonomi også til at flere nordnorske aviser lukker døra for journaliststudenter som ønsker praksisplass. Aas var egentlig lovet praksisplass i Harstad Tidende, men fikk kontrabeskjed.
– Det viste seg at de ikke hadde råd til å ha meg i praksis likevel. Det vitner ikke om et veldig lovende arbeidsmarked.
Færre vil bli journalist
Det selges stadig færre aviser i Norge og flere mediehus sliter med å gjøre nettproduksjonen lønnsom.
Det har ført til at norske aviser har vært gjennom flere kuttrunder. Norsk Journalistlags medlemstall indikerer at det har blitt færre journalister i Norge de siste årene.
Fra 2008 til 2013 fikk NJ nær 600 færre medlemmer.
Søkertallene til de offentlige journalistutdanningene i landet er også på retur. Siden 2010 har det vært en nedgang på 25 prosent i antall studenter som journalistutdanning som førstevalg, viser tall fra Samordna opptak.
– Bekymret på journalistikkens vegne
En hverdag med færre journalister og hardt prøvde mediehus bekymrer også medieforskerne.
Lisbeth Molandstø og Birgit Røe Mathisen er medieforskere ved Universitet i Nordland. De tror kuttene i mediebransjen vil føre til at demokratiet svekkes.
– Kutene skjer i en rasende fart og vi er veldig bekymret på journalistikkens vegne, sier Molandstø.
Hun mener det er åpenbart at kuttene vil svekke journalistikken.
– Nedbemanningen går utover den demokratiske stemmen. Det sier seg selv at når det skal kuttes mye, så gjør det noe med kvaliteten.
Også Mathisen er bekymret.
– Vi er redd for at vi får en fattigere offentlighet, med færre stemmer.
Smertefulle kutt
Aleksander Ramberg, er journalist og fungerende klubbleder i det kuttrammede mediehuset Avisa Nordland. Der kutter avisa 21,5 årsverk. Ramberg sier det er vanskelig å se kollegaer miste jobben.
– Det har vært mange møter den siste tiden. Det er klart kuttene påvirker oss.
Han forstår godt den bekymringen som mange journaliststudenter føler.
– Det har jo stor forståelse for. Jeg ser at det kan virke som at journalistyrket ikke er et spesielt trygt yrkesvalg.
– Vil du anbefale journalistyrket til dagens ungdom?
– Jeg håper og tror vi fortsatt har bruk for journalister i fremtiden. Derfor vil jeg absolutt anbefale dette yrket, selv om vi gjennomgår en tøff tid akkurat nå.
Håper på kutt-pause
Også i Narvik får de kjenne sparekniven. I lokalavisa Fremover må de kutte tre av totalt 25 årsverk. Det er en oppgave redaktør Tone Angell Jensen tar tungt.
– Det er en krevende og vanskelig tid. Personlig har jeg opplevd det som veldig tøft å måtte kutte i bemanningen.
Hun sier det nå er svært viktig at avisene får tid til å omstille seg og slipper flere kuttrunder i nærmeste framtid.
– Vi begynner å nærme oss en grense for mye det er forsvarlig å kutte. Nå er vi nødt til å beholde de ressursene vi har.