Hopp til innhold

Stine la bunaden ut for salg for å holde varmen: – Jeg knakk sammen i gråt

Stor prisøkning i samfunnet gjør at folk sliter med økonomien. Stine Solum tok valget om å selge det fineste hun eier for å få råd til ved i ovnen.

Stine Solum og bunaden hun blir tvunget til å selge

Stine tar bilde sammen med bunaden sin, en blå nordlandsbunad. Hun har bare brukt den to ganger siden hun fikk den. Nå må den selges for å redde privatøkonomien.

Foto: Privat

Stine Solum er 40 år og uføretrygdet.

For seks år siden fikk hun en av sine store drømmer oppfylt, da venner og familie gikk sammen for å spleise på en bunad til henne.

– Jeg fikk den da min sønn skulle konfirmere seg. Min daværende samboer og vennene mine gikk sammen for å spleise på alt mulig, sjal, mansjetter, sko og sølje. Det ligger mye omtanke bak den bunaden.

Derfor er det hun gjorde før helgen ekstra sårt.

Søljen til nordlandsbunaden

Søljen til bunaden som nå selges.

Foto: Privat

Hun la bunaden ut for salg. Prisen var på 25.000 kroner. Forholdsvis lav pris, fordi hun er desperat, og må få inn penger før kulda setter inn.

– Da jeg trykket publiser, knakk jeg sammen i gråt. Det tror jeg enhver ville gjort hvis de hadde vært i min situasjon.

Får ikke jobbe mer av staten

Pengene trenger hun til ved i ovnen. Det blir stadig kaldere i Nordland, og hun vil ikke ta seg råd til å bruke strøm for å holde huset varmt.

– Det er hardt økonomisk. Jeg bor alene, er uføretrygdet og prisene på bortimot alt går opp. Nå kommer vinteren, og jeg må ha ved. Jeg har levd mye på kredittkort, og det nytter heller ikke i lengden, så nå må jeg bare selge bunaden.

– Hva syns du om å måtte kvitte deg med den?

– Det er surt, og det gjør vondt. Men jeg har ikke noe annet valg.

Men i tolvte time kom det en gavmild sjel og endret alt. Les mer om det nedover i saken.

Solum sier at hun gjerne skulle ha tjent mer penger. Hun har en nervesykdom som gjør at det er vanskelig. Men det vanskeligste er lønnstaket som er pålagt henne av staten.

Nordlandsbunaden til Stine Solum

Nordlandsbunaden ble gitt til Solum av venner. Nå må hun selge den.

Foto: Privat

– Jeg får bare tjene 217.000 kroner i året på jobben. Jeg får utbetalt rundt 11.000 kroner i uføretrygd og 8-10.000 kroner i måneden fra jobb etter skatt. Så har jeg faste utgifter på 15.000 kroner i måneden. Det strekker ikke til, og prisene fortsetter å øke.

Det hun merker hardest er prisene på mat og drivstoff. Strømprisene kommer i tillegg, og da blir det nesten uutholdelig hver måned.

– Jeg skulle ønske at disse takene og uføretrygden bedre kunne følge prisøkningen i samfunnet. Vi som gjør alt vi kan for å være ute i arbeid, blir tvunget av staten til å sitte i en fattiggrop. Ingen ønsker å være ufør, også blir vi i tillegg straffet for det.

Solum mener at hun kunne tjent mer hvis hun hadde vært 100 prosent uføretrygdet. Da ville hun fått en mer stabil inntekt og ikke vært redd for å gå over lønnstaket.

– Det nekter jeg å gjøre. Det betyr så mye for meg å være ute i arbeid. Det er mange av slekt og venner som sier det, men jeg sier nei. Så lenge jeg kan kjempe for å holde meg ute i arbeid så gjør jeg det.

Les også Mats forstår ikkje breva frå Nav: – Eg er 32 år og må ha hjelp av mamma

Mats Lund forstår ikkje breva frå NAV.

– Verst for de som har minst

Tomas Norvoll (Ap) er statssekretær for Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Han erkjenner at det er dyre tider, og at folk sliter. Spesielt de som har minst.

– Vi ser at det er en tøff tid for mange nå, med prisstigning på mat og at det har vært høye renter. Dette er noe vi ser på og jobber med, for å møte disse utfordringene som folk har. Når ting blir dyrere er det verst for de som har minst, og for oss er det viktigst å få orden på økonomien og få ned prisstigningen.

Norvoll sier at uføretrygd og lønnstaket til de som jobber en prosentandel, reguleres på samme måte som alt annet i samfunnet.

Tomas Norvoll (Ap), statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Tomas Norvoll (Ap) er statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Foto: regjeringen.no

– Det er bakt inn i systemet. De som er avhengig av støtte fra det offentlige får den samme inntektsutviklingen som resten. Samtidig skjønner vi at hvis du har lite fra før, så er det veldig tøft

– Men prosentvis økning for de med lite er annerledes enn for de med mye. Har dere sett på om det er mulig å øke dette på andre måter enn prosentvis oppgang?

– Det er verdt å diskutere størrelsene på de lave ytelsene. Senest i år har det vært en ekstrautbetaling, siden vi så at det er ekstra vanskelig. Man skal opprettholde kjøpekraften og mulighetene til å ha en ordentlig levestandard, sier Norvoll.

Les også Folk i full jobb henter mat hos Frelsesarmeen: – De kommer hit og gråter

Matkø, Frelsesarmeen, Drammen

Norvoll sier at det ikke vil bli verdens undergang om man går over lønnstaket når man er ufør.

– Hvis du går over grensen så får du en avkorting av uføretrygden, men den faller ikke helt bort. Du vil heller ikke miste uføregraden din, sånn er det ikke lenger. Det du derimot kan gjøre, er å søke på nytt for å oppdatere inntektsgrunnlaget ditt hvis du tjener mer enn det du oppga først.

– Hva tenker du om å selge bunad for å kunne kjøpe ved?

– Jeg kan si at hvis man er i en akutt situasjon, så er mitt råd å dra til Nav for å se om det er mulig å få supplerende sosialhjelp i en periode. Det har blitt gjort endringer det siste året, og det skal gå langt før folk blir bedt om å selge eiendelene sine. Vi skal hjelpe folk over kneika, og ikke sørge for at de kommer dårligere ut på andre siden.

Mange legger seg sultne

Linda Tofteng Eliassen i Sparebank 1 Nord-Norge sier at det er bra at folk tar grep rundt egen økonomi.

– Når det gjelder privat økonomi så er det viktig å ta grep. Å selge en campingvogn man kjøpte for to år siden, eller bil nummer to, er greit. Men en bunad er ekstremt personlig, og blir noe annet. Denne saken viser jo at folk heldigvis vet å ta grep.

Hun mener at støtteordningene har blitt økt den siste tiden, men at det bare ikke er nok.

Linda Tofteng Eliassen

Linda Tofteng Eliassen, forbrukerøkonom i Sparebank 1 Nord-Norge.

Foto: Marius Fiskum

– Jeg skulle ønske det ikke var så stor forskjell på stønaden som denne kvinnen får, og det vi anser som en akseptabel levestandard. Jeg ser at det ikke lages støtteordninger i det tempoet som folk trenger hjelp nå. Matsentralen her i Tromsø går tom for mat mens det står folk i kø.

SSB la nylig ut nye tall som viser at 51 prosent av norske husstander mener at de er trygg på egen økonomi, også i fremtiden.

32 prosent er «utsatt». 11 prosent «sliter», og 6 prosent er «ille ute».

– I disse undersøkelsene viser det seg at antallet måltider i de to gruppene som sliter mest, har gått ned. I Norge har vi til enhver tid 10–13 prosent av husstander som har lav inntekt, enten midlertidig eller på langt sikt.

Matsentralen i Oslo

Matsentraler over hele landet har vært travel i det siste. Her fra Oslo.

Foto: Hallgeir Braastad / NRK

I disse husstandene er det om lag 115.000 barn, sier Eliassen. Det betyr at det er mange barn i Norge som kan stå i fare for å legge seg sulten.

Hun sier at hun er overrasket over hvor lang tid nordmenn har brukt på å omstille seg prisøkningene. Svenskene og danskene har vært mye flinkere, sier hun.

– De fikk prognosene og begynte å ta ned forbruket sitt. Håpet var at vi også ville gjøre det, men det skjedde ikke. Hadde vi gjort det, ville vi kanskje unngått så høy rente. Jeg møter mange som har brukt opp sparepengene og som har mer forbruksgjeld enn de bør. Nå må vi sammen gjøre tiltak for å bedre situasjonen.

Les også Auka bustønad og sosialhjelp, men ikkje barnetrygd

fattigdom

Ble kontaktet av anonym giver

Heldigvis for Stine Solum fikk historien om bunaden en lykkelig slutt. NRK får opplyst mandag om at en person har kontaktet henne og tilbød seg å hjelpe.

Vi ble sittende å chatte frem og tilbake i en god stund, da vedkommende tilbydde å hjelpe meg slik at jeg kunne utsette salg av bunaden.

Solum understreker at hun først ikke ville si ja, men etter en samtale med personen og mye tenking, godtok hun hjelpen.

Jeg kan ikke forklare følelsen på annet vis enn at det føltes som jeg hadde fått bunaden i gave helt på nytt. Jeg gråt og skalv hele gårdagen etter den samtalen og endte opp med å klemme rundt bunaden av ren lykke etterpå.