Antallet folk som bor nord i Norge og Sverige er ikke veldig forskjellig. Slik har det vært en god stund, for på begge sider av grensen går andelen innbyggere nedover.
En stor forskjell er hvor mye penger myndighetene bruker å få folk til å bli boende og til å flytte nordover.
Førsteamanuensis Jonas Stein ved UiT Norges arktiske universitet ble overrasket over likhetene mellom Nord-Norge og Nord-Sverige.
Foto: Jo StraubeDe tre nordnorske fylkene mottar årlig 12 milliarder kroner i særstøtte fra Staten. De to nordsvenske länene Norrbotten og Västerbotten må nøye seg med en halv milliard.
Likevel har befolkningsutviklingen vært lik.
– Jeg ble selv veldig overrasket, sier stipendiat Jonas Stein ved UiT Norges arktiske universitet til forskning.no.
Alt har ikke fungert
Tallene gjorde han nysgjerrig og ble utgangspunktet for hans doktorgradsavhandling. Stein mener forskjellen i bruken av penger gir grunn til å spørre om norsk distriktspolitikk fungerer.
– I den perioden jeg har undersøkt var det en målsetning for regjeringen og Staten at bosetningsmønsteret skulle holdes fast. Hvis det var målet har man ikke lyktes så godt.
– Poenget er ikke om man skal bruke penger eller ikke, men om man kan gjøre det bedre enn i dag.
Arbeidet hans viser at utviklingen var spesielt lik i årene 1975 til 2015.
Da gikk befolkningen i Nord-Norge fra 465.562 til 480.740. I Nord-Sverige økte den fra 500.783 til 513.111.
Utdanning gir vekst
Særstøtten Stein legger til grunn består blant annet av lavere eller ingen arbeidsgiveravgift, Nord-Norgetilskudd til kommuner i landsdelen og særordninger i tiltakssonen.
Noe han mener fungerer er satsing på høyere utdanning. Eldre universitetsbyer som Tromsø og Umeå har hatt stor vekst. Også i Bodø og Luleå har det vært vekst.
Mer tradisjonelle industrikommuner som Rana og Skellefteå har i den samme perioden hatt tilbakegang.
– Det å bygge kunnskapssentre har vært en stor suksess. Det å satse på høyere utdanning er viktig for folk, offentlig sektor, privat sektor og det bidrar til at du får løftet samfunnene. De kommunene som har vokst mest i Nord-Norge de siste 50 årene er Tromsø, Bodø og Alta.
Synlig
Erlend Bullvåg mener Nord-Sverige har langt mer å rutte med.
Foto: Josef Benoni Ness Tveit / NRKEn annen som mener det er verdt og diskutere hvordan man bruker og fordeler penger i distriktene er dekan Erlend Bullvåg ved Handelshøgskolen på Nord Universitetet.
Men han er uenig i at Nord-Norge har mer penger å rutte med enn Nord-Sverige.
– I Norge bruker vi mye penger som er synlige. De nordsvenske og nordfinske regionene får betydelige overføringer via EU til både infrastruktur og samfunnsutvikling. De ville kanskje vært synlige dersom man ikke var med i EU og kom over de nasjonale budsjettene.
– I Norge har vi en refordelingsmodell til innbyggere, samfunn og regioner. Det samme har alle andre land. Det er bare forskjellige måter det blir synlig på.
