Sterkt farvel med Olav Kildal

– Kjære Olav. Det er så meningsløst det som har skjedd. Du var en storebror som alltid stilte opp. Du var ikke bare en bror, men en umistelig venn, sa hans ett år yngre bror Martin Kildal.

Olav Kildal var nest eldst i en søskenflokk på fem, som vokste opp på Risøya i Meløy.

Offentlig begravelse

Gruben kirke var fullsatt av familie, venner og kolleger under den gripende avskjeden i ettermiddag. Kildals kiste sto fremme på podiet omgitt av store kranser og blomsteroppsatser. Politioverbetjenten fikk en offentlig begravelse,

men hadde likevel et personlig preg. Den startet med at Kildals niese Ingrid Lorentzen Kildal sang «Blott en dag».

Både politidirektør Ingelin Killengreen og statssekretær Terje Moland Pedersen talte i begravelsen.

– På vegne av regjeringen og departementet vil jeg uttrykke sorg over hans bortgang, og takknemlighet for et liv der rettferdighet og trygghet for andre var det viktigste, sa Moland Pedersen.

– En nær kollega

Politistasjonssjef Stig Haugen talte om et nært forhold til en god kollega. I etterkant av Kildals bortgang har Haugan opplevd å få flere reaksjoner og historier som forteller mye om den avdøde politioverbetjenten.

– En eier av et utested på Mo kondolerte med tapet av Olav, også sa han videre; de gangene han ringte politiet for å få ut folk som bråkte, og han Olav kom, så tenkte han, nei ikke han! Det tar jo så lang tid, for da var det slik at han tok fram tobakken og rullet seg en røyk, spanderte og pratet til de ble med ut. De ble sikkert lei av å høre på han, så de gikk i stedet ut for å prate, var en av historiene Haugen fortalte.

– For alle som kjenner meg, så vet de at jeg går med en ryggsekk, og i den sekken er han Olav også, og for meg vil det være slik at Olav alltid vil være med meg. Og sekken vil bli lettere å bære, så lenge jeg vet at han er i sekken, avsluttet Haugen.

– Et medmenneske

Også politiinspektør John Helge Vang, beskrev i sin tale en mann som var dypt engasjert i samfunnet rundt seg.

– Olav var en som brydde seg. Når vi møtte Olav i gangen på politistasjon, eller hvor som helst, med sitt lure smil, fikk vi et lite klapp på skuldra, «hvordan går det»? Da gikk han ikke videre. Med litt forventing i blikket ventet han på svaret, og tok seg tid til å se om det virkelig stod så bra til, som man vanligvis svarer i forbifarten. «Er du sikker på det?» var gjerne oppfølgingsspørsmålet til han Olav.

Og Vang beskrev en mann som ikke bare brydde seg om sine kolleger, men alle typer mennesker, på tross av sosial status og posisjon. Kildal hadde ifølge politiinspektøren utrolige kunnskaper om lokalsamfunnet i Rana, ettersom han hadde en genuin interesse for alle typer mennesker.

– Olav forstod betydninga av å kommunisere med folk, og han mente oppgavene ble løst best gjennom en dialog. Han gikk gjerne en nattlig fotpatrulje forbi byens utesteder. Det trenger ikke å ta mer en enn halvtime, men for Olav tok det minst to timer. For politistudenten som ble invitert med på fotpatrulje sa da de omsider kom inn igjen; «han stoppet jo å prata med alle sammen». Olav var så glad i jobben sin. Særlig i den delen av tjenesten som består av å hjelpe de som er aller svakest i samfunnet. Blant disse nøt han stor respekt og tillit, og Olav behandlet alle med samme store toleranse og forståelse, sa Vang i sin tale.

Snakket om sønnens ønske

Ingelin Killengreen var i sin tale inne på at det er andre gang at politiet på Helgeland mister polititjenestemenn ute på jobb.

– Mange av oss føler et intenst raseri. Det føles meningsløst, men først og fremst så føler vi sorg over at noe som ikke skal skje - skjer. Først og fremst er dette vondt for familien. Og du sa en ting til meg da jeg traff deg Anders (Olav Kildals sønn red.anm.) dagen etter at din far var død. Du sa «Nå må dere ikke gjøre min fars død til politikk». Det har jeg tatt inn over meg. Fordi i situasjoner som dette, har vi så lett for å skulle forklare, bortforklare, undersøke, spørre, og ikke minst - vise handlekraft for at ting ikke skal skje igjen. Det er en tid for alt – og det er helt nødvendig at vi i politiet går igjennom det som skjedde. Det må vi gjøre – og det er viktig for dere i familien at vi gjør det. Men her og nå er vi sammen om sorgen, sammen om å tenke på hva Olav betydde, både for dere og for politiet. Han var en av de få som var politimann hele livet sitt, i motsetning til mange andre av oss som blir eldre og erfarne og bruker vår kunnskap til å bli ledere og sitte på kontor. Det gjorde han ikke. Han var ute blant folk og gjorde det som viktig for at vi alle skal føle oss trygge, sa Killengreen.

– Klump i magen

Nestleder Bjørn Enge i Politiets Fellesforbund snakket om klumpen i magen mange kolleger sitter med.

– Vi føler en intens sorg i dag og har alle en klump i magen. Vi som skal gå videre i dette yrket vil trenge tid til å bearbeide denne klumpen. I dag tar vi farvel i dyp respekt for det du ga gjennom et langt yrkesliv, sa Enge.

– Tolerant og vennlig

– Olav Kildal var et tolerant og vennlig menneske. Han var glad i jobben sin og politietaten. Han behandlet alle med respekt, sa politimester Håvard Fjærli i Helgeland politidistrikt i sin minnetale under begravelsen.

Kildal døde forrige onsdag etter å ha blitt knivstukket av en psykiatrisk pasient som han og en kollega skulle hente for å ta med til Nordlandssykehuset i Bodø. Den drapssiktede 62-åringen ble i går overført fra Nordlandssykehuset til sikkerhetsavdelingen ved Brøset kompetansesenter i Trondheim.