Hopp til innhold

Alzheimer-syke Stein fikk bankkontoen sperret fordi han ikke hadde legitimert seg

Stein Nordby fra Lofoten har ikke pass, kan ikke skrive og mangler språk. Ektefellen reagerer på at banken ikke varslet på forhånd før de stengte kontoen.

Tora Størmer og ektemannen Stein Nordby

HJERTELIG: Tora besøker ektemannen Stein på Marithaugen sykehjem i Kabelvåg.

Foto: John Inge Johansen / NRK

Uten forvarsel opplevde Stein Nordby at DNB stengte bankkontoen hans. Dermed ble trygdeutbetalingene returnert til NAV.

Helt siden Nordby fikk diagnosen Alzheimer og flyttet på sykehjem, har kona Tora disponert kontoen og betalt de få regningene som kom.

Hun reagerer på at banken ikke varslet på forhånd.

– Stein fikk ikke noe skriftlig varsel i posten. All post kommer hit til vår adresse, forteller Størmer.

Tora Størmer har fått mye ekstra papirarbeid

– «Alle» i byen vet hvem Stein er, og han vært kunde i banken i over 40 år, sier Tora Størmer.

Foto: John Inge Johansen / NRK

Hvorfor stenges kontoer?

Det er hvitvaskingsloven som krever at norske banker har god kontroll på hvem kundene er.

Det betyr at bankene må ha opplysninger som navn, adresse, fødselsnummer/organisasjonsnummer/ID-nummer, kopi av gyldig legitimasjon og opplysninger om kundeforholdets formål.

Det er enkel sak dersom bankkunden har pass og kan komme seg til banken for å identifisere seg.

Verre blir det dersom du ikke har pass, og må skaffe deg det først.

Kontostenging DnB

Stein Nordby har ikke pass, nasjonalt id-kort eller gyldig førerkort.

Foto: John Inge Johansen / NRK

– Stein har ikke vært på reise siden 1980, så han har ikke pass. Dessuten opplever han det som utrygt å forlate institusjonen. Han har ikke språk lenger, og kan heller ikke signere for seg, forteller Tora.

Les også Saudiarabisk milliardær nektar å bli vraka som kunde i norsk småbank

Rettsak i Møre og Romsdal tingrett

– Minstepensjonist eller terrorist?

Stein Nordby er minstepensjonist. I hans tilfelle er de beskjedne innbetalingene på kontoen utelukkende fra staten gjennom NAV.

I utgangspunktet skal alle som bor på sykehjem i Vågan betale 80 prosent av trygdeytelsen i husleie og kost til kommunen.

De resterende 20 prosentene utgjør 4500 kroner hver måned.

Størmer forstår at loven er innført for for å avdekke at banker ikke benyttes som ledd i hvitvasking, terrorfinansiering og annen økonomisk kriminalitet.

Men skjønner ikke helt hva det har med ektemannens økonomi å gjøre.

– Det virker som om banken frykter for terrorister på minstepensjon, sier Tora Størmer. Hun er oppgitt og mener at systemet er for rigid.

Har blitt verge

Den eneste veien ut, var å søke om status som verge for sin ektemannen.

Hun fikk beskjed fra Statsforvalteren at en slik prosess kunne ta opp mot 14 uker.

Vergemålsøknad

Tora Størmer måtte søke om å bli verge for ektemannen sin.

Foto: John Inge Johansen / NRK

– Det er en omfattende prosess. Men takket være veldig flinke saksbehandlere gikk det gjennom etter betraktelig kortere tid, forteller Størmer.

Nå har hun bestemt seg for å skifte bank.

DNB fikk bot

Kommunikasjonssjef Vibeke Lewin i DNB sier at banken er pliktig til å avslutte kundeforholdet dersom kunden ikke kan legitimere seg.

– Vi kjenner kundene og kundene kjenner oss. Men loven setter krav til at vi skal ha kopi av legitimasjon og det må vi rette oss etter. Kriminelle som driver hvitvasking har sofistikerte metoder, og vi må følge påleggene i loven sier Lewin.

Samtidig har banken mulighet til å gjøre individuelle vurderinger fra sak til sak.

Vibeke Hansen Lewin, kommunikasjonsdirektør i DNB

Vibeke Hansen Lewin er kommunikasjonsdirektør i DNB.

Foto: Stig B. Fiksdal

– På generelt grunnlag er det å anse som lav risiko på denne type kontoer. Sårbare grupper, som kanskje kan passe som beskrivelse i denne saken, må vi se på individuelt, forteller Lewin.

I saker hvor kunder har regelmessige overføringer fra NAV, har banken dialog for å finne individuelle løsninger som sikrer at kundene fortsatt får pengene sine, legger hun til.

I fjor fikk DNB en bot på 400 millioner kroner fordi de ikke hadde god nok kontroll på kundene sine. Finanstilsynet har i alt bøtelagt sju banker med totalt 446.600.000 kroner.

Bøter fra Finanstilsynet

Santander Consumer Bank AS

9 000 000

28.06.2019

Komplett Bank ASA

18 000 000

03.07.2019

Hønefoss Sparebank

1 500 000

19.12.2019

Åfjord Sparebank

2 100 000

18.06.2020

Skagerrak Sparebank

2 000 000

10.05.2021

DNB Bank ASA

400 000 000

30.04.2021

Sparebanken Sogn og Fjordane

14 000 000

12.11.2021

Etter det har DNB gjennomført en «re-legitimeringsprosess». Kundene må identifisere seg på nytt. Banken skal kunne lagre en kopi av legitimasjonen er kravet fra Finanstilsynet.

– Vi vil berømme kundene våre, som har stilt opp i svært stor grad. Akkurat nå gjenstår kanskje 5 prosent av de som vi ikke hadde tilstrekkelige identifikasjon på, sier Lewin.

Har vært kunde i banken i 40 år

Tidligere kunne mange kundebehandlere krysse av som «kjent», dersom de visste hvem som sto foran dem i kassen. Den muligheten er borte.

Stein Nordby
Foto: John Inge Johansen / NRK

Det hjelper ikke at alle ansatte i banken lokalt vet hvem æresmedlemmet i Svolvær Idrettslag, urmakeren og tuberkuloserammede Stein Nordby er.

Steins historie: Lå innesperret i en seng i 12 år

Stein Nordby tilbrakte mange år i sykehussenga

– Det er bare nok et eksempel på at vi er i ferd med å få et kaldt samfunn, sier Størmer.

– «Alle» i byen vet hvem han er, og han vært kunde i banken i over 40 år. Det er tydeligvis ikke godt nok, sier Størmer.

Loven er streng

Det er Finanstilsynet som har oppfølgingsansvaret for loven om hvitvask og terrorfinansiering.

Etter en omfattende runde med bøtelegging har flere banker stengt kontoer.

Har noen av bankene gått vel langt i å stenge kontoer uten å undersøke tilstrekkelig?

– Vi har ikke grunnlag for å konkludere med det. Men Finanstilsynet bekrefter at overføringer av offentlige ytelser generelt er uansett å utgjøre lavere risiko for hvitvasking, sier seksjonssjef for antihvitvasking og betalingsforetak, Anders Schiøtz Worren.