Skuffet Høyre-ordfører mener kommunen får mindre penger

Mange av landets ordførere hadde klare forventninger til at regjeringen ville styrke kommuneøkonomien, da finansminister Jan Tore Sanner i dag la fram forslaget til statsbudsjett for 2021, som også er et valgår.

Men en vekst i frie inntekter på to milliarder kroner er langt ifra nok, mener Steinar Bergsland, som er Høyres ordfører i Tinn kommune i Vestfold og Telemark.

– I utgangspunktet under Sanners presentasjon så kunne det høres ut som om vi kunne gå en god tid i møte. Men når vi kvalitetssikrer tallene og overføringene til Tinn kommune, så blir det reduserte overføringer og det blir veldig krevende, sier han.

For når pengesekken er fordelt på de 356 kommunene og 11 fylkene, er det lite vekst igjen, mener Bergsland.

– Når vi går inn i tallene nå ligger det an til en vekst på 1,8 prosent i de statlige overføringene. Og når vi da har en lønns- og prisstigning på 2,7 prosent, så er vi allerede 1 prosent i minus.

– Og så har vi økte pensjonskostnader og økte kostnader for ressurskrevende brukere, så må vi nå gå inn og stramme inn på alle tjenesteområdene, sier Høyre-ordføreren.

Les også: Dette betyr statsbudsjettet for deg

– Sikrer kommunesektoren økt handlingsrom

Sjelden har en regjering lagt fram et forslag til statsbudsjett, hvor så mye er usikkert for det kommende året. Det preger også situasjonen for kommunesektoren, sier kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup.

– Vi er opptatt av at kommunesektoren må kunne levere gode tjenester både under denne krisen og etterpå. Derfor foreslår vi en økt vekst i frie inntekter til kommunene og fylkene på 2 milliarder i 2021, sier han til NRK.

Av dette får kommunene 1,6 milliarder kroner mens fylkeskommunene skal fordele 400 millioner kroner.

– Dette er en vekst som kommer til å sikre at kommunesektoren fortsatt får økt handlingsrom i årene som kommer, og dermed kan satse på å utvikle tjenestetilbudet til innbyggerne.

Regjeringen ber om at 100 millioner kroner av disse pengene går til psykisk helse for barn og unge, og en like stor sum til klimavennlige ferger og hurtigbåter.

Fylkene får også 1,25 milliarder kroner som kompensasjon for tapte billettinntekter i kollektivtransporten. Regjeringen setter i tillegg av 1,9 milliarder kroner for å erstatte tapte skatteinntekter.

– Dermed kan de satse på å utvikle tjenestetilbudet til innbyggerne. Samtidig er det viktig å understreke at vi nå er i en veldig spesiell situasjon takket være korona.

– Fortsatt stramt for kommunene

Mens regjeringen mener de kommer kommuner og fylker i møte, er ikke KS overbevist.

– Det er grunn til uro over utviklingen ute i kommunene. Mange kommuner som i dag sliter med å opprettholde et godt velferdstilbud vil fortsatt ha store utfordringer, sier styreleder i KS, Bjørn Arild Gram.

I Nordland har dyrere fergebilletter og kutt i ruter har blitt møtt med høylytte protester langs kysten. Fylkeskommunen har forklart kuttene med at de har fått mindre penger fra Staten.

Fylkesrådsleder i Nordland, Tomas Norvoll (Ap) er ikke umiddelbart fornøyd med at fylkene får en økt vekst i frie inntekter på 400 millioner kroner.

– Det er veldig lite og egentlig som forventet, sier fylkesrådsleder Tomas Norvoll (Ap) i Nordland.

Gram i KS viser til mange tilbakemeldinger fra kommuner landet rundt om slitasje på både mennesker og materiell, og at mange kommuner allerede har vært tvunget til å vurdere kutt i viktige velferdstjenester for å få budsjettet til å gå opp.

– Denne virkeligheten kan være lett å glemme i diskusjonen om milliarder på statsbudsjettet, men ute i mange kommuner er det denne virkeligheten som gjelder, sier Gram.

– Det aller viktigste for innbyggerne, og derfor også for kommunene og for KS, er å styrke kommunenes generelle økonomi. Det er kommuneøkonomien som avgjør i hvilken grad kommunene og fylkeskommunene vil være i stand til å levere gode skoler, barnehager, helsetjenester, pleie- og omsorgstjenester, tekniske tjenester. I det hele tatt viktige velferdstjenester som innbyggerne er avhengig av, sier Gram.

Utelukker ikke mer i koronastøtte

Situasjonen ute i landets 356 kommuner varierer. Mens noen har vekst, sliter andre med fraflytting og underskudd. For noen av dem er situasjonen kraftig forverret av koronapandemien. Her vil regjeringen stille opp, sier Astrup.

– Vi har gjennom året fylt på med betydelig penger til kommunesektoren, og vi følger situasjonen nøye for å se om det er behov for ytterligere tiltak i tiden som kommer. Så langt i år har vi tilført kommunesektoren 20 milliarder kroner ekstra som følge av korona.

I tillegg anslår regjeringen at lavere lønns- og prisvekst enn forutsatt ved inngangen til året, vil gi kommunesektoren mer midler. Men krisen er ikke over, innrømmer Astrup.

– Vi ser at det fortsatt er store utgifter i vente, og vi kommer til å vurdere nye tiltak for kommunesektoren inneværende år i nysalderingen som legges fram i midten av november. Her er det grunn til å følge med, og det gjelder jo også for neste år. Men utgangspunkt er en vekst i kommuneøkonomien, sånn at kommunene kan fortsette å levere gode tjenester til innbyggerne i tiden som kommer.