Språkviter: – Tror ikke vi sier «nordmann» om 100 år

Debatten om kjønnsmarkerte titler i staten engasjerer.

Det var i 2019 Stortinget enstemmig vedtok å innføre kjønnsnøytrale titler.

1. januar ble fylkesmann for eksempel omgjort til «statsforvalter». Tidligere er helsesøster endret til «helsesykepleier», og på Svalbard blir «sysselmann» til «sysselmester».

Tirsdag kunne NRK fortelle at Språkrådet får henvendelser om ordet «nordmann».

Er «mann» i «nordmann» kjønnsnøytralt? Nå kaster flere seg inn i debatten.

Språkviter og forfatter Helene Uri er helt klar på at ordet «nordmann» ikke er kjønnsnøytralt.

– Jeg ser at mange insisterer på at ordet er kjønnsnøytralt. Det er jo riktig på den måten at måðr på norrønt betydde både mann og menneske. Men det er ikke tilfeldig at det var akkurat det maskuline kjønnet som ble satt til å representere hele menneskeheten.

Uri tror det er uaktuelt at ordet nordmann skal gå ut av bruk i det norske språket. Samtidig mener hun det er viktig å la tiden jobbe.

– Vi skal ta det litt med ro, og ikke kjøre klampen i bånn med en gang. Debatten som pågår viser at man skal prøve å venne publikum til nye ord. Og bruke tid på å finne de rette ordene.

• Les også: Bitch, jævla homo og kvisetryne – nå tar unge selv et oppgjør med «helt vanlig språkbruk»

Hva skal vi erstatte «nordmann» med?

Hun ser ingen opplagt kandidat som kan erstatte «nordmann».

– Man kan jo tenke seg en variant som vi ser i vitser – «norsken», svensken og dansken. Man kan tenke seg en «norske». Eller bare bruke adjektivet norsk, som «hun er norsk» i stedet for «hun er nordmann». Men jeg tror kanskje ikke vi er helt modne.

Selv om kanskje ikke er modne, mener Uri det er viktig å ta denne debatten med jevne mellomrom.

– Jeg tror ikke vi sier «nordmann» om 100 år.

Språkendringer skaper alltid debatt

Alle språkendringer skaper debatt.

– Vi liker ikke at språket endres. Når det innføres nye stavemåter blir det alltid litt skrik og skrål før vi venner oss til det.

Uri viser til debatten som oppsto da ordet talskvinne ble forsøkt innført. Det ble latterliggjort.

– I dag tror jeg de fleste sier enten talsperson eller talsmann- og kvinne alt ettersom hvilket kjønn det er snakk om.

Forskning viser at hvis man forteller barn om et mannsdominert yrke og bruker den maskuline betegnelsen, mener barna at yrket passer best for menn. Hvis man forteller om yrket ved hjelp av både maskuline og feminine termer, vil barna tenke at yrket passer for begge kjønn.

– Da helsesøster ble byttet ut med den kjønnsnøytrale betegnelsen helsesykepleier, steg søkertallene blant menn kraftig.

– Håper vi bruker ordet om 100 år

Anette Trettebergstuen er stortingsrepresentant og leder Arbeiderpartiets kvinnenettverk.

I motsetning til Helene Uri synes hun nordmann er et stolt begrep, som hun håper vi også bruker om 100 år.

– Det er overhodet ingen som tenker på at man blir tiltalt som mann av å bli kalt nordmann. Dette er ikke et problem, mener hun.

Hun mener det var på tide at kjønnsnøytrale titler ble innført i staten. Men alt kan ikke bli kjønnsnøytralt.

– Jeg tror ikke bi kan tvinge fram endringer i språket, som folk ikke føler seg bekvemme med.

Slår ring om «nordmann»

Som kultur- og likestillingsminister har Abid Raja (V) har et overordnet ansvar for det norske språket.

Han synes det er veldig fint at det norske språket debatteres. Men han slår ring rundt betegnelsen nordmann.

Det gjør han ikke bare som kulturminister. Han har også et personlige grunner.

– Gjennom flere år ble jeg fortalt at jeg ikke kunne kalle meg nordmann. Vi med et annet etnisk opphav har brukt lang tid på å få lov å være nordmenn vi også.

Den kampen har ikke bare menn med innvandrerbakgrunn tatt, men også kvinner.

Ifølge Raja favner betegnelsen både kvinner og menn. Den er kjønnsnøytral, etnisk opphavsnøytral og religionsnøytral.

– For meg er det å få lov til å være nordmann noe som henger høyt. Det betyr at jeg deltar i de norske fellesskapsverdiene og de norske tradisjonene. Nå er også jeg en del av den historien.

Trettebergstuen er enig.

– Akkurat det Raja peker på er sentralt ordet nordmann har med identitet og tilhørighet, fellesskapet, nasjonalfølelsen å gjør. Han har ivret etter å få bli det. Dette er stolt begrep jeg håper vi også bruker om 100 år.