«Jonas» spilte bort 1,5 millioner kroner – et uventet tilbud ble redningen

Siden 2015 har antall spilleavhengige nesten doblet seg. Nå vil Nordlandssykehuset fortsette å gi pasienter behandling på nett.

Spill (illustrasjon)

ILLUSTRASJONSBILDE: Bildet viser ikke personen i saken.

Foto: Erlend Aas / Scanpix

Det er natt, men «Jonas» får ikke sove.

Han trekkes mot skjermlyset. Har litt penger å spille for, håper å vinne denne gangen.

– Jeg har spilt hele mitt voksne liv. Det startet med at jeg spilte på kroneautomat på butikken fra jeg var sju-åtte år gammel, forteller «Jonas» (32).

Når sola melder sin ankomst, må han gi seg. De to eldste skal på skolen. Poden må følges i barnehagen, og 32-åringen drasser seg til jobben sin i helsesektoren.

Der spiller han i pausene.

Men ingen mistenker noe. På dagtid er «Jonas» en helt normal familiefar og samboer.

«Jonas» er et fiktivt navn, men NRK kjenner til identiteten hans.

Nordlandssykehuset

Nordlandssykehuset har valgt å fortsette med behandling for pengespillavhengige på nett, også etter koronaen.

Foto: Sondre Skjelvik / NRK

Gruppeterapi på nett

Denne våren har Nordlandssykehuset gitt tilbud om gruppebehandling på nett for pasienter med pengespillavhengighet.

Første gangen tilbudet ble prøvd ut var våren 2020. Det var en suksess. «Jonas» var en av deltagerne.

Nå har han vært spillefri i 10 måneder.

– Jeg spilte bort hele lønna mi. Til slutt ble det nok. Jeg la alle kortene på bordet og fortalte venner og familie hvordan ståa var, forteller han.

Han regner med at han har spilt bort mellom 1,5 og 1,7 millioner kroner.

Ståle Sårheim, sosialkonsulent ved avdeling for rus, psykiatri og avhengighet ved Nordlandssykehuset.

Ståle Sårheim, sosialkonsulent ved avdeling for rus, psykiatri og avhengighet ved Nordlandssykehuset.

Foto: Annette Fretheim Karlsen

Bra for dem som bor i distriktene

Å gi behandling over nett var aldri en del av planen, forteller behandler på Nordlandssykehuset, Ståle Sårheim.

Men da pandemien slo inn over landet, ønsket de å fortsette gruppeterapien.

Og de har ingen planer om å gå tilbake til vanlige møter.

– Vi kommer kanskje til å ha en kombinert løsning hvor vi møtes på nett og til individuelle samtaler i tillegg, men vi kommer aldri til å gå tilbake til å bare møtes i samme rom.

Nå kan pasienter sitte på Hamarøy, i Lofoten, på Meløy og Røst. I sin egen stue. Men også fagpersoner med god kompetanse fra andre steder i landet, kan bidra i behandlingen.

Behandling over nett vil bety at flere ute i distriktene kan få god helsehjelp.

Fra 2015 til 2020 har antallet spilleavhengige økt. Massiv reklame og koronapandemien kan trolig forklare økningen, tror Sårheim.

– På landsbasis regner vi med det har økt fra 30.000 til 50.0000 personer som har en pengespillproblematikk. Når man først er blitt avhengig, er det vanskelig å komme seg ut av det.

– Veldig etterlengtet

Magnus Pedersen er rådgiver i Spilleavhengighet Norge. Han forteller at tilbudet som Nordlandssykehuset har lansert, er nytt for dem. Men at det er veldig etterlengtet.

– Vi bor i en landsdel hvor det er få behandlingstilbud som har den kompetansen som kreves. Og det er veldig lang reisevei, sier han.

Organisasjonen Spilleavhengighet Norge jobber for at behandlingstilbudene skal likestilles med behandling for annen avhengighet, som rus og alkoholproblematikk.

Politisk talsperson i Spillavhengighet Norge, Magnus Pedersen.

Politisk talsperson i Spillavhengighet Norge, Magnus Pedersen.

Foto: Privat

Redd for økning etter koronaen

NRK har tidligere skrevet om at spillavhengigheten har økt under det første koronaåret.

Pedersen er imidlertid redd for at mange som sliter med problematikken, skal få et tilbakefall etter pandemien er over.

– Nå som ting går tilbake til normalen og folk begynner å kjenne på hverdagsstresset, så vil et sånt tilbud bidra til at det blir litt mindre helsekø og at flere kan få behandling raskere.

For i 2021 har det vært overraskende stille noen steder. Pågangen har ikke vært så høy som forventet.

– Vi får meldinger om at mange bare sitter å tvinner tomler, nærmest. Men det er litt blandet.

Pedersen spekulerer i at mange trolig har vært redd for å belaste helsevesenet, og derfor ikke oppsøkt hjelp. Han frykter at mørketallene kan være store.

Mener avhengigheten er stigmatisert

For «Jonas» har hjelpen han fikk ved Nordlandssykehuset vært uvurderlig.

– Det har vært helt fantastisk. Det var veldig godt å komme på gruppebehandling og se at andre helt normale folk har samme problem.

Men det har også vært tøft.

– Jeg har måttet ty til tårene mange ganger. For historiene som folk forteller, er veldig sterke. Man blir jo kjent med dem og man kjenner seg ofte igjen.

Mange søker hjelp for sent fordi stigmaet rundt spilleavhengighet er så stort. Man bør lære mer om avhengighet på skolen, mener han.

Selv har han vært åpen med sine to eldste barn på 10 og 12 år.

– Jeg har funnet meg selv. Den personen som jeg vet at jeg kan være, både med å være omsorgsfull og ta vare på de rundt meg, og at jeg kan være til stede uten å ha det suget i kroppen.