Hopp til innhold

Spekkhoggerbabyen fra Øksnes blir delehval på museum

– Hvalskjelettet gir de som kommer innom museet en komplett opplevelse og forteller en historie, sier marinbiolog.

Spekkhoggerungen har vendt tilbake til Instøya

Spekkhoggerungen som nå er til obduksjon tilbragte sine siste timer i vannkanten på Instøya.

Sammen med et spermhvalskjelett på 15,5 meter, et grindhvalskjelett og flere niseskjeletter skal beinene av en liten spekkhogger snart henges opp i en 3D-utstilling på Andenes hvalsenter, skriver Vesterålen Online som først omtalte saken.

Skjelettet tilhører spekkhoggerbabyen som måtte avlives i vannkanten på Instøya i Øksnes på onsdag.

– Spekkhoggere, også de som er så små som denne, veier opp mot 200 kilo. Dette er en stor jobb, sier marinbiolog som venter på skjelettet til sin utstilling, sier marinbiolog Daniele Zanoni som jobber ved museet til NRK.no.

Berømmer Mattilsynet

Daniele Zenoni

Daniele Zenoni berømmer Mattilsynet for å ha tatt godt vare på babyhvalen på Instøya.

Foto: Privat

Marinbiologen berømmer Mattilsynet som først bedøvet, og deretter tok livet av spekkhoggerbabyen som hadde kommet bort fra flokken sin i Øksnes.

Men avlivningsmetoden har trolig satt spor på skjelettet, så hvalbeinene vil brukes for å kompimentere utstillingen.

– Hvalen ble skutt i hjerne og hjerte, så vi antar at hodeskallen og en del av ribbenene sikkert er skadet, sier Zanoni.

– Det blir nok en del bein som kan beholdes og brukes. Det blir en slags deleordning, fordi deler av skjeletter som stilles ut over lengre tid kan forringes. Etter mange år blir de ikke pene.

Spekkhoggerungern var i dårlig form

Den unge spekkhoggeren i Øksnes ble først oppdaget på Instøya lørdag 15. februar.

Hvalungen som ropte på familien sin natt og dag engasjerte flere av kystboerne i Vesterålen som ville hjelpe til, men spekkhoggeren måtte avlives onsdagen etter.

– Jeg tror det er få mennesker som får oppleve dette. Vi hadde håpet at han skulle svømme ut i havet igjen, det var trasig å se han i den forfatningen han var i. Vi hadde håpet dette skulle ende på en annen måte, sier Anja Holm Berntsen til NRK.no.

Berntsen og flere sammen med henne har engasjert seg stort i spekkhoggerens ve og vel etter at hvalen svømte til sjøs da den ble oppmerksom på folk.

– Det er godt at han slipper å lide mer. Nå vet vi at han har det ikke ond, og det hadde ikke vært mulig å berge ham. Hvalen var for svak, avslutter Berntsen.

15 meter lang spermhval

Skjelett av spermhval

Deler av spermhvalskjelettet på museet. Hvalen har veid opp til ett tonn da den levde.

Foto: Daniele Zanoni

På Andenes hvalsenter bygger de nå opp hvalskjelettutstillingen sin på nytt, etter en brann i november.

– Vi har også et skjelett av en spermhval på i overkant av 15 meter. Skjelettet er bygd i 3D, og vi har hatt det i nesten femten år. Vi har også oppe et skjelett av en grindhval, forteller marinbiologen.

Sammen med disse to store skjelettene har museet også flere skjeletter av niser. De har nettopp også fått et skjelett av en ung spekkhogger som døde av naturlige årsaker i Lofoten nettopp.

– Vi fikk spekkhoggeren fra Lofoten i forrige uke, og i samarbeid med MAREFA (Marine Research and Education Fund of Andenes, journ.anm.), jobber vi sammen med Universitetet i Tromsø for å få til en obduksjon av dyret.

– Sendes til obduksjon

Alle hvalene som dør av naturlige årsaker må obduseres før de kommer til museet. Det er viktig å fastsette om dødsårsaken var naturlig, eller om den skyldes sykdommer eller parasitter.

– Biopsi tas og sendes til Universitet i Tromsø hvor forskere er villige til å undersøke disse. Dette er svært viktig. Og skjelettet gir de som kommer innom museet en komplett opplevelse og historie.

Zanoni forteller at folkene som er innom museet blir overrasket over hvor store dyrene egentlig er.

– Det er ikke alltid så lett å skjønner nøyaktig hvor stort et dyr er når du ser det fra en båt for eksempel.

Jo større hval, dess mer arbeid

Det er store utfordringer knyttet til både avstand, frakt, obduksjon og å hente ut skjelettet når store og små hvaler er involvert.

– Babyspekkhoggeren fra Lofoten veide omlag 200 kilo, det var en liten hval men med høy vekt, forteller marinbiologen.

Spermhvalen museet har, veide på en annen side omlag 40 tonn, og var femten meter lang. Da måtte marinbiologene gjøre alt arbeid på stedet hvor hvalen befant seg.

– Folk ringer oss og tipser om strandede hvaler, eller så leser vi om det i avisa. Men vi kan ikke frakte så store hvaler, det er utfordringer med så store dyr, avslutter Daniele Zanoni.

En ung spekkhogger har forvillet seg bort fra flokken, og havnet i fjæra.