Sjeføkonom mener renta må opp enda mer – Ella (22) synes det er nok nå

– Jeg eier min egen leilighet, så det er ikke bra at de hever renta så mye, sier 22 år gamle Ella Tryggestad.

Det er 15 år siden siste styringsrenta i Norge var på samme nivå som i dag, etter at den igjen ble satt opp tidligere denne uka.

Det har blant annet gjort det betydelig dyrere å være en norsk bedrift, og det har gjort lommeboka til svært mange av oss tynnere.

Men sjeføkonom i Sparebank1, Elisabeth Holvik, heller kaldt vann i årene på alle som kanskje håper på at det nå må gå nedover med renta igjen.

– Renta er ikke høy nok, skriver hun i en oppsummerende kronikk.

Ella Tryggerstad og Ruben Cleaver i Bodø frykter begge at renteøkningen vil få store konsekvenser for dem.

Men når Elisabeth Holvik sier at renta må opp, er det ikke for å være kjip mot oss som lurer på når utviklingen skal snu.

Hun sier det fordi hun mener norsk økonomi er i en ond spiral, og noe må gjøres for å unngå en økonomisk krise.

Hvordan står det til med norsk økonomi?

For å forstå hva som skjer, må vi først se på hva som er utfordringen i norsk økonomi akkurat nå.

– Den største utfordringen er at inflasjonen er såpass høy, og at den norske kronekursen er så svak, sier Holvik.

Så hva er egentlig inflasjon? Det er når prisene på varer og tjenester går opp over tid. Rett og slett: Ting blir dyrere i Norge.

For eksempel mat og materialer til å bygge hus.

Samtidig er Norge et land som er avhengig av både import og eksport. Det betyr at vi selger varer og tjenester til utlandet, og vi kjøper varer og tjenester fra utlandet.

Men når tingene vi selger blir dyrere, vil ikke de andre landene kjøpe av oss i like stor grad.

Dette er en av tingene som spiller inn på verdien av den norske krona. Og akkurat nå stuper den.

På en måte kan det være bra. Bedrifter som selger varer og tjenester til utlandet tjener da ekstra mye på det de selger.

Samtidig er det jo slik at norske varer og tjenester blir dyrere, og andre land ønsker i mindre grad å kjøpe ting av oss. Så det er bare et fåtall som virkelig får utnyttet den svake krona.

Og sett fra den andre siden, er ei svak krone en dårlig ting.

Når du skal på ferie i sommer for eksempel, vil det bli dyrere for deg å handle.

I tillegg blir ting dyrere for norske bedrifter som kjøper varer og tjenester fra utlandet. Da må butikkene sette opp prisene på klær og elektronikk og alle de andre tingene de importerer.

For å gjøre livene våre enklere når ting blir dyrere, får vi mer i lønn. Når vi forhandler lønn så vil vi jo gjerne har mer i lønnsøkning enn det prisstigningen er.

Og ifølge Ole Christian Bech-Moen, direktør for pengepolitikk i Norges Bank, var lønnsveksten i fjor den høyeste siden 2011, og det ser ut til at den øker videre i år.

Men det er ikke bare bra.

Gir høyere lønn flere utfordringer?

Vi snakker jo hvert år om at lønna må følge prisveksten i samfunnet.

– Men høyere lønninger fører til at prisene i Norge øker enda mer. Og da blir norske bedrifter mindre konkurransedyktige sammenlignet med bedrifter fra land som ikke har like høy lønns- og kostnadsvekst, sier Elisabeth Holvik.

– Selv om en svak kronekurs holder oppe konkurransekraften på norske varer i utlandet, så varer jo det bare til lønnsøkningene blir økt for å kompensere for høye priser.

I Norge er det slik at alle får omtrent den samme lønnsøkningen. Det styres nemlig av lønnsforhandlingene i den konkurranseutsatte industrien.

– Dermed øker jo lønninger, trygder og kostnader i hele økonomien. Så over noen år så er det forskjell i pris- og kostnadsnivå, og hvor produktive vi er, som er det vi skal konkurrere på, forklarer hun.

Holvik er bekymret for hva konsekvensene kan bli for norsk økonomi etter hvert.

– For øyeblikket kan vi bruke penger fra oljefondet for å redde oss inn. Men det blir som å tømme sparekontoen. Noe som gjør oss mye mer sårbare dersom vi skal få et sjokk i finansmarkedet, sier hun.

Holvik trekker frem at gjelda til oss nordmenn har økt betraktelig de siste årene.

– Skulle noe skje med finansmarkedet, som gjør at renta må opp enda mer, kan det bli veldig vanskelig for mange å håndtere, sier hun.

Holvik mener vi allerede ser at situasjonen er kritisk. I 2022 gikk Norge cirka i balanse når det gjelder hvor mye vi importerte og eksporterte.

Det vil si at vi tjente omtrent like mye på å selge ting til utlandet som vi gjorde på å kjøpe ting fra utlandet.

– Men dersom du tar bort inntektene vi hadde på olje og gass, gikk vi 350 milliarder kroner i minus. Og det er jo en næring vi har planer om å bygge ned, sier Holvik.

– Skal vi greie å omstille norsk økonomi, så må vi være konkurransedyktige på andre ting en olje og gass.

Og det finnes flere mulige løsninger på disse utfordringene.

Svært få klager på renta i banken: – Kan potensielt være titusenvis av kroner spart

Dette kan justere situasjonen

Effektivisering er en av de mulige løsningene, mener Elisabeth Holvik. Slik kan varene og tjenestene vi ønsker å selge til utlandet bli billigere, og vi blir mer konkurransedyktige.

Holvik viser også til hva som skjedde i 1992. Da var Norge i en økonomisk krise med bolig- og bankkrise, og høy arbeidsledighet. Løsningen ble å ta grep om norsk skattepolitikk for å gjøre den mer konkurransedyktig. Ikke minst fikk vi en skattereform.

Nå, i 2023, mener hun at politikerne bør vurdere om de kan gjøre noe med formuesskatten for å bedre situasjonen.

– Formuesskatt på å eie en bedrift er et særnorsk konsept, sier Holvik.

– Skatten regnes ut fra de verdiene selskapet sitter på, som for eksempel maskiner og bygninger. Så selv om bedriften går med underskudd, må eierne betale en formuesskatt på det de eier. Når vi nå er avhengige av at norske bedrifter øker sine investeringer, er det uheldig å ha en type skatt som påvirker hvordan bedriftene må bruke pengene sine.

Også har du renta, da. Men hvordan kan økt rente egentlig styrke norsk økonomi?

Norges Bank er riset bak speilet

I økonomi henger alt sammen med alt.

Dersom renta øker, for de med lån dårligere råd. Når du får dårligere råd, kjøper du mindre. For at du skal kjøpe mer, må bedriftene finne en måte å senke prisene på sine varer og tjenester. Ved å gjøre det, vil de igjen bli mer konkurransedyktige på det internasjonale markedet.

Og det kan samfunnet også tjene på, mener Holvik.

– For å senke prisene på sine varer og tjenester, må bedriftene mest sannsynlig ta grep. De må effektivisere produksjonen, og de må kanskje si opp folk. Disse folkene kan da gå inn i andre jobber der etterspørselen etter arbeidskraft er høy, sier hun.

– Et problem med norsk økonomi er at en relativt større del av økonomien er offentlig sektor, sammenlignet med våre konkurrentland, og offentlig sektor har ikke det samme presset for å effektivisere som de som konkurrerer direkte med utlandet.

I tillegg mener sjeføkonomen i Sparebank1 at ei renteheving er et tydelig signal til både politikere og næringsliv om at de må se på hva de kan gjøre for å endre situasjonen.

Så hvor høy kan renta bli?

Mye tyder på at renta skal stige litt til, før utviklingen flater ut igjen.

Ole Christian Bech-Moen er direktør for pengepolitikk i Norges Bank. Han forteller at de ser for seg en siste renteøkning til sommeren, før den flater ut igjen.

Men helt sikkert er det ikke.

– Dersom kronen holder seg svakere enn lagt til grunn, eller presset i økonomien vedvarer, kan det bli nødvendig med en høyere rente enn vi så for oss i mars, sier han.

Også Elisabeth Holvik i Sparebank1 er spent på hva som vi skje videre.

– Det avhenger av hvor alvorlig regjeringen tar oppgaven med å ta ned inflasjonen og styrke krona. Det er jo ting som tyder på at inflasjonen er på vei ned, og kan sentralbanken se det litt an og kanskje trenger vi ikke å heve renta så kraftig, sier hun.

– Men skal du får raskt kontroll på situasjonen, vil du måtte heve renta en god del for å få en sterkere effekt på markedet.

Der har Norges Bank en viktig rolle, mener hun. Dersom krona fortsetter å svekke sin verdig, vil varene vi importerer bli dyrere. For å kompensere for den utviklingen, må lønna opp.

– Da havner vi i en ond spiral, sier Holvik.

Professor ved UiT er ikke helt enig

– Nå er det ikke sikkert dette vil skje. Men så lenge vi ikke kan utelukke det, må Norges Bank gjøre jobben de er lovpålagt å gjøre, nemlig å sikre stabil pengeverdi. Ved å true med å heve rentene om ikke andre tiltak blir gjort, fungere de som riset bak speilet for å sikre en stabil prisvekst og en stabil valuta på lang sikt, sier Holvik.

Professor i økonomi ved UIT Norges arktiske universitet, Espen Sirnes, mener at en kjapp renteøkning ikke er den beste løsningen.

– Erfaring viser at det tar tid før økt rente gir effekt. De fleste er enige om at renten ble satt opp for raskt under oppseilingen av finanskrisen. Norges Bank forsøker antakeligvis å unngå å gjøre samme feil denne gang, sier han.

Sirnes vil ikke tegne et like mørkt bilde av den økonomiske situasjonen som Elisabeth Holvik.

– Sentralbanken må sette opp renten enda mer i fremtiden, dersom inflasjonen biter seg fast. Men jeg mener det er for tidlig å dra den konklusjonen. Kjerneinflasjonen ser ut til å ha stabilisert seg på rundt 6 prosent, så vi bør vente noen måneder før vi konkluderer om pengepolitikken fungerer, sier han.