Hopp til innhold

– Harrystempelet er borte. Hurra!

I snart femti år har Jørn Wiik observert fenomenet camping, som han spår en lysende fremtid. – Folk vil alltid ha behov for å campe.

Jørn Wiik

Jørn Wiik tok imot sin campingturist som elleveåring. Tjue år senere tok han over driften av Ballangen Camping som snart er 50-årsjubilant.

Foto: Kjell Mikalsen / NRK

Det lukter godt på Ballangen Campingplass. Jørn Wiik har som vanlig stått opp tidlig for å få en litt unorsk ekstraservice i ovnen.

– Når vi har mye folk på campingen er det alltid kø utenfor her når klokka nærmer seg åtte.

De ferske rundstykkene er populære. Wienerbrødene også. Trolig har baksten bidratt til at gjestene aldri har svikta den lille campingplassen som snart fyller femti år.

En ferieform som gjør det lett å slå av en prat med fremmede på toalettet

Camping er en variant av turisme hvor man bor i telt, campingvogn, bobil eller lignende, definerer Wikipedia. Å tilbringe ferien sin på dette viset ble stort på 70-tallet.

En solstol ved teltet eller vogna var forbundet med noe positivt, fritt, mobilt, og tilgjengelig. Mange nordmenn dro ikke lenger enn til nærmeste campingplass når fellesferien endelig kom.

Siden har denne varianten av turisme måttet tåle både harrystempel, og syrlige, nedlatende kommentarer. Det er mange som aldri har kjent hvor fint det kan være å sitte i en solstol og betrakte campingplassens særegne indre liv.

– Camping er å få gjøre akkurat som man vil. Du er ikke bundet av noe som helst. Det er å treffe nye mennesker, få nye venner. Å campe er så sosialt. Man slår av en prat på toalettene og har det trivelig. Og folk vil alltid ha behov for å bevege på seg på den måten, sier Wiik.

(artikkelen fortsetter under)

Ballangen camping

VELKJENT SYN: Fire mil sør for Narvik, klemt mellom E6 og Ofotfjorden finner man Ballangen Camping. Neste år fyller campingplassen 50 år.

Foto: Espen Johansen

– Frihet

Etter å ha tilbakelagt snart femti år tett på en campingplass har han mer erfaring enn de aller fleste i å betrakte campinglivet. Når han blir bedt om å beskrive det kommer svaret kontant:

– Det er bare ett ord, det er frihet.

Men det er jo mer enn som så.

– Ja, du kommer inn og finner deg ditt sted på området og din plass i det sosiale laget. De voksne finner som regel noen naboer de ser gagn i, som de kan sitte å prate med. For ungene er det jo et eldorado. Vi har hatt barn her som har vært veldig sjenerte og tilbakeholdne men de blomstrer opp i et sånt miljø, sier Wiik.

(artikkelen fortsetter under)

Ballangen camping

FRIHET: – Vi har hatt barn her som har vært veldig sjenerte og tilbakeholdne men de blomstrer opp her, forteller Jørn.

Foto: Espen Johansen

Første gjest kom brått på

Jørn Wiik var bare elleve år da foreldrene i god gründerånd bestemte seg for å etablere det som har blitt en familiebedrift.

– Det var veldig nytt og spennende med campingplass den gangen.

Selv tok han over driften i 1984. Hvor mange som har besøkt Ballangen Campingplass siden oppstarten i 1964 har ikke Jørn Wiik tall på. Men han husker godt den aller første.

– Vi hadde nettopp vært oppe ved veien og satt opp et håndmalt skilt, og drev å streva med å få vannforsyningene i orden. Så kommer det en tysk, rød Wartburg med putremotor kjørende, forteller han.

På tross av at de nettopp hadde markert innkjørselen behørig, var nok ikke faren hans helt forberedt på at første gjest skulle dukke opp så raskt.

– Mannen kommer ut av bilen og bortover til oss, og da spør faren min hva han lurer på. Nei, han skulle selvfølgelig campe, ler Wiik.

(artikkelen fortsetter under)

Ballangen camping

BASSENG: Mye har skjedd siden Jørns foreldre startet campingplassen i 1964. Bassenget var det første av sin art i Nord-Norge da det kom i 1986.

Foto: Espen Johansen

– Harrystempelet er borte. Hurra!

I campingplassens spede oppstart besto de sanitære fasilitetene av utedo og en gapahuk hvor man kunne vaske seg. Men de har naturligvis kommet seg betraktelig siden 60-tallet.

– Det er mer et aktivitetsområde enn en campingplass, sier Wiik som selv var forutseende gründer da han investerte i basseng i 1986.

Det første oppvarma bassenget i landsdelen har nok trukket en del nordnorske barnefamilier til Ballangen.

– Ja, i tillegg til beliggenheten rett ved E6 og ferske rundstykker, sier Wiik.

Han har klokkertro på at camping kommer til å være en av de mest foretrukne variantene av turisme. For alltid. Spesielt nå som de har ristet av mesteparten av et ugunstig vedheng.

– Harrystempelet er borte. Hurra! det var mer på 90-tallet. Grunnen til at det ble stempla i utgangspunktet var at alle som hadde bobil eller campingvogn på død og liv skulle gå rundt i like treningsdrakter. Såkalte grilldresser. Det gjør jo ingen lenger. Vi går ei lys fremtid i møte.

Ballangen camping

VED OFOTFJORDEN: Turister kan om de duppe seg i det oppvarmede bassenget eller driste seg ut i Ofotfjorden.

Foto: Espen Johansen