Advarer mot effekten ved å gjøre sorg til en egen diagnose

Innen få år kan sorg bli en egen diagnose. – Svært problematisk å sykeliggjøre en naturlig følelse, sier Anders Skuterud i Norsk Psykologforening, som frykter unødig medisinbruk.

22.juli Roser utenfor Domkirken

UTLØSTE DISKUSJON: Terrorangrepet 22.juli førte til diskusjon om hvordan man behandler personer i sorg. Etter terrorangrepet viste det seg at pårørende ikke hadde juridisk rett til å bli sykmeldt på grunn av sorg, og leger mente de måtte jukse med diagnoser for å kunne la personer i dyp sorg få fri fra jobb og rett til sykepenger.

Foto: Audun Braastad/NTB Scanpix

Anders Skuterud

ADVARER: Anders Skuterud i Norsk Psykologforening mener det er uheldig med en utvikling der vi sykeliggjør en for del av menneskelig adferd.

Foto: Norsk Psykologforening, Åsa Maria Mikkelsen

Det er i forbindelse med revideringen av en ny diagnosemanual, at forslaget om en egen sorgdiagnose skal behandles.

Diagnosen skal kunne settes i tilfeller der personer opplever langvarig sorg.

– Det er flere vitenskapelige holdepunkter for at en forlenget sorgreaksjon kan utvikle seg til sykdom. Samtidig er det en del betenkeligheter ved å innføre en egen diagnose på sorg, sier Anders Skuterud, fagsjef i Norsk Psykologforening.

Han er skeptisk til at stadig mer av menneskelig adferd diagnotiseres.

– Jeg er kritisk til at vi må sykeliggjøre, som i dette tilfellet, helt normale reaksjoner for å kunne få gi de velferdsgodene vi mener er rimelig i slike tilfeller.

Han peker også på faren ved at økonomiske hensyn gir oss flere diagnoser enn vi egentlig trenger.

– Det jeg mener er problematisk i vårt samfunn er at diagnosene, som utvilsomt er veldig viktig, også er drevet av andre grunner enn å bare forstå sykdom.

Kraftig vekst i antall diagnoser

Skuterud sier veksten av diagnoser innenfor psykiatrien har vært i kraftig vekst i løpet av de siste årene, og mener enkelte bransjer har for stor innvirkning på hvilke diagnoser som utvikles.

– Det er ikke tvil om at en del av utviklingen av diagnoser, som i stor del skjer i USA, er forbundet med at forsikringsselskaper trenger en diagnose for å kunne betale ut forsikringspenger, sier Skuterud.

I tillegg er det også en annen sterk pådriver, mener fagsjefen.

– Legemiddelindustrien tjener ofte mye bedre hvis et medikament kan knyttes til en diagnose, sier han.

Har vi etter ditt syn fått for mange diagnoser?

– Nei, ikke hvis de brukes rett og hvis ikke uheldige pådrivere får for mye makt. Men jeg er bekymret for at vi utvikler et samfunn der vi definerer det å være verdig trengende hele tiden knyttes til en diagnose. Diagnoser kan også få oss til å føle oss sykere enn vi egentlig er, og det er ikke heldig.

Mangel på sorgdiagnose fikk konsekvenser etter 22.juli

Argumentet for en sorgdiagnose er at man i dag må ha en diagnose for å kunne bli sykmeldt og ha krav på sykepenger.

– Vi har laget et system der vi trenger å sette en diagnose for å kunne gi hjelp, sier Skuterud.

Det førte til at pårørende etter terrorangrepet 22.juli ikke hadde juridisk rett til å være borte fra jobb og leger fortalte at de måtte jukse med diagnoser for å kunne sykmelde pårørende.

– Når leger må kamuflere sorg med andre psykiske lider, som situasjonsbestemt psykisk ubalanse eller depresjon, kan det få konsekvenser senere i livet, sier Odd Eidner, prest i Bodø og fylkesleder i LEVE.

– Å få oppført en upresis psykiatrisk diagnose kan gi problemer på arbeidsplassen, i møte med en ny arbeidsgiver, i barnefordelingssaker og i ønsket om å få adoptere. Derfor er det viktig at man kaller en spade for en spade, og oppfører sorg som den egentlige grunnen til at man er borte fra jobb en periode, sier Eidner.

Odd Eidner

OPPLEVDE SELV DYP SORG: Odd Einer er prest i Bodø og møter mange i sorg. Men han har også selv kjent på sorg og depresjon gjennom tapet av to av barn.

Mistet selv barn - ønsker sorgdiagnose velkommen

Eidner har selv opplevd å miste to barn med få års mellomrom og møter i sitt virke mange mennesker i dyp sorg. Han ønsker en sorgdiagnose velkommen.

– Det er ingenting som er så tungt som å sørge. Basert på både egne erfaringer og andres historier, mener jeg det er helt rett å innføre en sorgdiagnose, sier Eidner som også har skrevet bok om de tragiske opplevelsene han har vært igjennom.

– Kan føre til bedre hjelp

I en kronikk i Tidskrift for Den norske legeforening, drøfter psykologspesialist Pål Kristensen fordeler og ulemper ved å innføre en sorgdiagnose.

– Tilhengere hevder at innføring av en sorgdiagnose vil føre til at det blir lettere å fange opp dem som strever med sorgen slik at de kan få mer tilpasset hjelp og støtte. Således kan innføring av en sorgdiagnose ha klinisk nytteverdi. Med dagens praksis vil de som står fast i sorgen kunne få ulike diagnoser som ikke nødvendigvis er adekvate for det de sliter med, skriver Kristensen.

Han skriver videre at en det er godt dokumentert at vedvarende og intens lengsel i etterkant av et tap ikke er det samme som en depresjon.

– Jeg mener derfor at fordelene ved innføringen av diagnosens synes å veie opp ulempene, konkluderer han.

Marit Hermansen

MENER DET FINNES ANDRE LØSNINGER: leder i Norsk forening i almennmedisin, Marit Hermansen, mener man ikke trenger å innføre en ny diagnose for å hjelpe personer som opplever langvarig sorg.

Foto: Privat

Mener det finnes andre måter å hjelpe mennesker i sorg

Men leder i Norsk forening i almennmedisin, Marit Hermansen, er skeptisk til å knytte en diagnose til en følelse - som de aller fleste av oss vil oppleve i en eller annen form i løpet av livet.

– Selvfølgelig skal de som har en komplisert sorg få god hjelp og behandling, men vi er ikke sikre på om det å få en egen diagnose vil gi bedre behandling.

Hvert år dør det mellom 40 og 50.000 mennesker. Hermansen frykter en ordning der for man sykeliggjør en ofte helt normal reaksjon.

– En annen fare ved det er at mange av de som har en naturlig sorg, lettere får knyttet en diagnose til følelsen. Det kan føre til økt medikalisering og det er vi skeptiske til. Det er 40.000-50.000 dødsfall i året. De aller fleste håndterer slike vanskelige hendelser i livet ved hjelp av pårørende, venner og nettverk.

– Livet passer ikke alltid med byråkratiet

Hvis forslaget en sorgdiagnose går igjennom vil det trolig gjelde fra 2015.

Odd Eidner sier det viktigste uansett er at man får vekk ordningen der sorg kamufleres som andre psykiske lidelser for at en person som sliter skal bli sykmeldt:

– Det er ikke alltid livet passer inn i skjemaer og statistikker. Livet kan vi ikke forandre, men vi kan forandre skjemaene og byråkratiet. Vi må prøve å tilpasse det mest til virkeligheten.