Søppel i havet og strandkanten er et enormt problem. Derfor arrangeres nå Strandryddeuka av Hold Norge Rent.
Men det er ikke bare der vår forsøpling medfører store negative konsekvenser.
Søppel langs veiene på fjellet gjør at rødreven trekker opp i høyden.
Det er dårlige nyheter for dens utrydningstruede konkurrent: fjellreven.
Jo mer søppel og matrester det er tilgang på, jo mer rødrev. Det skriver forskningsnettstedet gemini.no
– Flere hytter, mer turisme og økt bilkjøring fører til mer søppel og flere påkjørsler av dyr, sier forsker Lars Rød-Eriksen.
I sitt doktorgradsarbeid ved NTNU har han studert hvordan dyrelivet påvirkes av veien. Dette gjelder strekninger på Saltfjellet, Dovre og Hardangervidda.
Hans funn bekreftes også av Miljødirektoratet og NINA - Norsk Institutt for naturforskning.
Fjellreven har hatt en positiv utvikling de siste årene. Men den er fortsatt kritisk truet.
Den svake fortrenges
Smågnagere er fjellrevens spesialitet. I konkurranse med rødreven kommer den derimot til kort.
– Vår forsøpling av naturen blir et matfat for veldig mange dyrearter. Spesielt for åtseletere som spiser det de kommer over. En av disse artene er rødreven, sier Rød-Eriksen.
– Vi tror rødrevens tilstedeværelse langs veien gjør at fjellreven trekker seg unna, sier forskeren.
Rødreven har oppholdt seg i fjellet i flere hundre år, men altså ikke i like store mengder som nå.
Det samme gjelder oss mennesker.
To tusen tonn søppel
Flere veier og økt trafikk betyr også flere dyrepåkjørsler.
Forskeren mener det er enklere å gjøre noe med forsøplingen enn med påkjørslene.
Han etterlyser informasjonskampanjer om konsekvensene av forsøpling og strengere lovgivning.
– Personlig tror jeg det ville vært effektivt, sier Rød-Eriksen.
Lørdag begynte Hold Norge Rents ryddedugnad. De vil ha hele landet ut for å plukke søppel.
I 2019 ble det fjernet to tusen tonn avfall fra naturen.
Vi plukker vanligvis søppel om våren. Men på grunn av pandemien ble alle store ryddeaksjoner utsatt.
– Det betyr at det er flere hundre tonn mer søppel i naturen nå enn det vanligvis ville vært. Det sier prosjektleder for Strandryddeuka, Fanny Pindsle.
Friluftsliv er en betydelig kilde til søppel. Det finnes flere kampanjer, og engasjementet for å plukke opp avfallet vårt øker.
Men likevel fortsetter vi å påvirke naturen negativt.
Les også:
- Plukket ett tonn med søppel på en dag: – Deprimerende
- – Vi rydder mer, men forsøpler like mye
- Søppelet i havet er en tapt sak, mener forskere: – Ingen vits i å rydde opp der
Mener vi ikke bør kaste matavfall langs populære stier
De fleste av oss vet at man ikke skal kaste søppel i naturen.
Hva matavfall angår, bør også det tas med hjem.
– I alle fall der det ferdes mye folk. Da bør man ta det med hjem slik at ikke reven følger etter, sier Bjørn Godal.
Han er faglig leder i Salten Friluftsråd og mener det må holdningsendringer til.
– Men er du alene og går et sted ikke mange andre går, er det ikke problematisk å for eksempel et bananskall i naturen, mener Godal.
Flere søppelkasser er ikke nødvendigvis en god løsning.
– Folk kaster søppel der uansett om det er plass eller ikke. Da må de tømmes ofte, sier han.
Hold Norge Rent: – Mangler en helhetlig strategi
– Det gjøres mye bra for tiden i kampen mot forsøpling, men det mangler en helhetlig strategi mot forsøpling. En som inkluderer mer enn hav og plast.
Det skriver Mari Mo Osterheider i en e-post til NRK. Hun er fagansvarlig for landforsøpling i den ideelle organisasjonen Hold Norge Rent.
– Marin forsøpling er et enormt problem, men det er ikke det eneste.
I tillegg til fjellrevens fortrengning, trekker hun frem andre eksempler på konsekvenser vår forurensning har for naturen:
når kyr dør fordi de kuttes opp av metall fra brusbokser som kastes langs veien.
– Forurensningsloven er klar: den som forsøpler skal betale eller rydde opp. Men det er ofte vanskelig å finne ut hvem som forsøpler, sier hun.
Økt utbygging i fjellet
Landskapet i Norge er ganske endret de siste 100 årene. Det er blant annet flere kilometer med skogsbilveier. Dette vet rødreven å utnytte.
På Saltfjellet i Nordland er det tydelige tegn til at rødreven dominerer langs veistrekningen.
– Der observerte vi mye folk på tur, både vinter og sommer. Vi så tydelig at rødreven dominerte langs denne strekningen, sier forsker Rød-Eriksen.
– Hvorfor klarer ikke fjellreven å utkonkurrere eller samarbeide med rødreven?
– Fjellreven er mindre og underdanig i direkte konkurranse med rødreven. Vi vet også om tilfeller hvor rødreven har drept fjellrevvalper for så å ta over hiet til fjellreven.
I Norge er fjellreven kritisk truet. Bestanden er liten og spredt over store fjellområder.
Heldigvis har tiltak over flere år gitt store fremskritt for arten. I sommer registrerte forskerne 31 kull.
– Det likevel et stykke igjen til fjellreven vil klare seg på egen hånd og stå imot konkurransen fra rødreven, sier Lars Rød-Eriksen.
NRK har foreløpig ikke fått svar fra Miljødirektoratet som ble kontaktet i helgen.
Se fjellrevens møte med en isbjørn på Svalbard: