Fikk støtte fra Enova og Innovasjon Norge til biogassanlegg – må takke nei til en av dem

Stemningen var god da Innovasjon Norge i desember i fjor offentliggjorde at de ville støtte Sømna Biogass med 100 millioner kroner.

Bøndene i Sømna kommune har gått sammen om å etablere et anlegg hvor kumøkk omgjøres til biogass.

Anlegget er anslått å koste 410 millioner kroner.

Denne gassen kan drive alt fra store skip som Havila Kystruten, eller som drivstoff i busser i mange av de store byene i Norge.

Igjen får bøndene tilbake restene fra biogassproduksjonen, som kan brukes i stedet for kunstgjødsel på jordene – i tillegg til at klimautslippene går ned.

Startskuddet på biogasseventyret

Administrerende direktør i Innovasjon Norge, Håkon Haugli, sa at prosjektet sikret en komplett verdikjede som er 100 prosent sirkulær, og at det viste det blågrønne samarbeidet i praksis.

– Bak selskapet står eiere som har vilje og evne til å foreta et slikt løft, og som kan gi spredningseffekt både nasjonalt og internasjonalt, sa Haugli.

Også næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) hyllet initiativet fra bøndene.

– Det gleder meg at statens grønne verktøykasse kan bidra til at store klimavennlige prosjekter som biogassanlegget i Sømna nå kan realiseres, sa næringsminister Jan Christian Vestre (Ap).

For folkene bak Sømna Biogass var pengedrysset det de trengte for å komme i gang.

– Vi var veldig glad da vi fikk denne nyheten rett før jul, sier daglig leder Kristian Warholm i Sømna Biogass Eiendom til NRK.

Ny tildeling – nye forviklinger

Noen dager senere ble stemningen enda bedre på Sømna.

Statsforetaket Enova varslet at også de ville støtte prosjektet, og kom med 60 millioner kroner.

Nå var hjulene virkelig begynt å rulle for et biogasseventyr for bøndene på Sør-Helgeland.

Men gleden ble kortvarig. Daglig leder Kristian Warholm skjønte etter hvert at her var det vanskelig å få både i pose og sekk.

Kort oppsummert sto selskapet plutselig i følgende dilemma:

En forutsetning for støtten fra Innovasjon Norge var ifølge Warholm at Enova gikk inn med penger.

Enova på sin side hadde som en forutsetning at Sømna Biogass ikke kunne motta noen annen form for offentlig støtte.

Med andre ord:

Støtten fra Enova utelukket støtten fra Innovasjon Norge, men støtten fra Innovasjon Norge forutsatte støtten fra Enova.

Dermed satt Sømna Biogass egentlig bare ett valg:

De må takke nei til støtten fra Innovasjon Norge for å få pengene fra Enova.

Men da går bedriften samtidig glipp av 100 millioner kroner i tilskudd og lån.

– Vi ble tilsvarende overrasket da vi skjønte at Innovasjon Norge satt det som en forutsetning at Enova skulle støtte oss. Mens Enova hadde som krav at vi ikke kunne kombinere tilskudd, sier biogassjef Warholm.

Han sier at prosjektets største utfordring har vært mangelen på kapital. Derfor har man jobbet med å få nok støtte til prosjektet, og eiermodellen der bøndene selv skal har kontrollen over anlegget.

Forventer at ministeren rydder opp

– Jeg forventer at klima- og miljøminister Espen Barth Eide tar en prat med Enova og rydder opp i denne saken sporenstreks.

Det sier lederen i Norges Bondelag, Bjørn Gimming, til NRK.

Han er ikke særlig imponert over hvordan to ulike statlige støtteordninger både forutsetter og ekskluderer millionstøtte fra hverandre.

– Det er veldig synd dersom Enova nå bremser opp dette prosjektet ved å nekte støtte dersom de også mottar støtte fra Innovasjon Norge. Vi kan ikke ha det på den måten der.

Han sier prosjektet på Sømna er veldig spennende.

– Dette er et viktig og innovativt prosjekt som både svarer ut jordbrukets miljø- og klimaforpliktelser, og som skaper nye arbeidsplasser på Sømna.

– At dette ser ut til å stoppe er veldig synd, og jeg mener departementet må komme på banen og rydde opp i denne saken.

Innovasjon Norge: – Full forståelse

– Vi har full forståelse for at dette er frustrerende for selskapet.

Det sier direktør for finansiering i Innovasjon Norge, Leon Bakkebø, til NRK.

Han bekrefter at å få tilskudd fra Enova er ett av forutsetningene for å også utløse midler gjennom Innovasjon Norge.

– For Innovasjon Norge er det den samlede finansieringen som er avgjørende og det er mange forutsetninger som må fylles av selskapet. Tilskuddet fra Enova er en av flere vesentlige forutsetninger for vår medfinansiering, sier Bakkebø.

Enova: – Forrykker konkurransen

Til NRK skriver markedssjef i Enova, Ole Even Hollås, at det er avgjørende at selskapet behandler alle som søker likt når de lyser ut konkurranser der vinnerne stikker av med støttekronene.

– I en konkurranse utlyst av Enova, hvor behovet for støtte er en del av rangeringen i konkurransen, må Enova legge til grunn informasjonen som foreligger på søknadstidspunktet fra alle aktører.

Målet med Enovas konkurranser er å få til en endring i markedet.

Når det gjelder biogass konkret, er målet å gå fra å være en sektor som slipper ut mye klimagasser, til å bli en nullutslippsbransje.

Sømna Biogass søkte støtte fra Enova i oktober 2022 og ble rangert høyt på både innovasjon og høyt energiresultat per støttekrone.

Dermed ble de tildelt 60 millioner kroner.

Men så fikk Enova informasjon om at Sømna Biogass også hadde fått støtte fra Innovasjon Norge.

Dermed mente Enova at det brøt det med kriteriene for tildeling, fordi finansieringen som var lagt til grunn i søknaden hadde endret seg.

– Ny informasjon om offentlig støtte som tilkommer etter søknadstidspunktet forrykker konkurransen og kan føre til at aktører med et mer kostnadseffektivt prosjekt kommer tapende ut på grunn av ulike forutsetninger.

Derfor mener Enova at det ikke er sikkert at Sømna Biogass ville vunnet frem i konkurransen.

Men likevel står tilbudet om støtte på 60 millioner kroner ved lag. Men da må de takke nei til 100 millioner kroner i støtte og lån fra Innovasjon Norge.

Henger i en tynn tråd

Warholm i Sømna Biogass hevder at Enova har vært klar over at Innovasjon Norge var en potensiell medfinansiør i prosjektet, og at dette har vært et tema underveis i prosessen.

Uten støtten fra Enova, mener han prosjektet henger i en tynn tråd.

– Slik vi ser det nå er det stor risiko for å ikke kunne gjennomføre prosjektet.

Forretningsmodellen bygger på at bonden skal gi bort sin gjødsel i 20 år, mot et eierskap på 34 prosent.

Warholm sier man kunne fått inn en privat kapitalsterk aktør for å hjelpe på finansieringen, men:

– Da tar man eierskapet bort fra bøndene og distriktene. Da endrer man forutsetningene som sier at bøndene skal gi fra seg gjødsel i 20 år.