Interessen er enorm for å delta på regjeringens høringskonferanse om forvaltningsplanen Lofoten, Vesterålen og Barentshavet i Svolvær i dag og i morgen.
Miljøvernminister Erik Solheim (SV) mener oljeulykken i Mexico-gulfen er så alvorlig at den kommer til å påvirke arbeidet med forvaltningsplanen.
– Den setter en helt ny dagorden for oljedebatten i Norge. Da vi la fram forvaltningsplanen sa vi at sjansen for en ulykke er liten, men at konsekvensene av en ulykke ville være kolossale og katastrofale. Det området som nå blir griset til i USA strekker seg fra Bodø til Tromsø, sier han.
Alle skal bli hørt
Målet for konferansen er at de fleste som ønsker et ord med i laget om oljeleting i nord, har sin sjanse til å bli hørt før stortingsmeldinga kommer ved årsskiftet. Det meste kommer til å skje i morgen.
– Jeg lover at alle som mener noe om oljeleting i nord, skal bli hørt, sier Solheim.
Det har Ungdomsorganisasjonen Changemaker tenkt å benytte seg av. I sitt høringsinnspill i Svolvær i morgen tar de opp det de mener er et stort paradoks i debatten- nemlig at det faglige grunnlaget for oppdateringen av forvaltningsplanen for Barentshavet-Lofoten, omtaler hvordan miljøet i Barentshavet blir påvirket av klimaendringer, men ikke hvordan virksomhet i området kan bidra til å skape disse klimaendringene.
– Det faglige grunnlaget for oppdateringen av forvaltningsplanen av Barentshavet-Lofoten, har viktig betydning i spørsmålet om åpning av områdene rundt Lofoten, Vesterålen og Senja for petroleumsvirksomhet, sier leder i Changemaker Ida Thomassen.
Hun mener spørsmålet aktualiseres også med Stoltenberg som leder av FNs høynivågruppe.
- Les også:
Ufullstendig
Faggrunnlaget som er utarbeidet i samarbeid med direktorater og institutter fra de involverte sektorer, ser på forholdene til naturen i Barentshavet og hvilke konsekvenser ulik aktivitet i Barentshavet kan skape for natur og dyreliv i området.
– Det er derfor ikke overraskende at faggrunnlaget ikke omhandler hvilke konsekvenser oljeboring i Nordland og Troms vil få for verdens klima, mener hun.
– Det er rett og slett et ufullstendig faggrunnlag. Vi kan ikke ta beslutningen om oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja på bakgrunn av dette alene. Det er et paradoks at faggrunnlaget som skal ligge til grunn for regjeringens beslutning om et svært viktig klimaspørsmål ikke vurderer hvilke konsekvenser oljeutvinning vil få for den globale oppvarmingen og for fattige mennesker som rammes hardest av klimaendringene, sier Thomassen.
Togradersmålet
Dersom vi skal nå FNs klimapanels mål om ikke å overstige to graders økning i gjennomsnittstemperaturen på jorda, kan vi ikke brenne alle de forekomstene av fossile energikilder (olje, kull og gass) som er kjent i dag. Undersøkelser viser at selv om vi hypotetisk sett stanser alle kullkraftverk i morgen, stanser all avskogning umiddelbart og ikke utvinner tjæresand, så vil vi fortsatt overstige togradersmålet. Ønsker vi å nå togradersmålet, som lenge har vært regjeringens politikk, må vi også stanse åpningen av nye olje- og gassfelt.