NRK Meny
Normal

Solflekkene forsvinner raskere enn forventet

Forskere klør seg i hodet over dette synet.

Ikke mange solflekker på Solen for tiden

Ikke mange flekker å se på Solen for tiden.

Foto: SDO/HMI

Søker man opp bilder av solen, vil man gjerne kunne se noen små, mørke flekker. Såkalte solflekker. Men så langt i år har solen vært tilnærmet «blank» nesten 60 prosent av tiden.

At det er færre flekker på solen, er i og for seg ikke noen overraskelse. Prognosene har forutsagt akkurat det.

Overraskelsen er hvor fort det går.

Aktiviteten varierer

Aktiviteten på solen går i sykluser.

En syklus går normalt over 11 år. Under perioden inntreffer solmaksimum. Da er det ekstra mye aktivitet, med mange solflekker.

SCIENCE-SPACE-SUN-TELECOMS-FILES

Her ser vi sola med solflekker.

Foto: HO / Afp

Motsatt avtar aktiviteten under solmimumum. Da er det færre solflekker og solstormer.

Flekkene kan forsvinne over lang tid. Ja, flere tiår. Det skjedde for eksempel under Maunder-minimumet i det 16. og 17. århundre.

Siste solmaksimum inntraff i 2014, og siden har aktiviteten avtatt – på vei mot solminimum. Da er det kanskje ikke så merkelig at det er lite solflekker nå.

Eller er det?

Mindre aktivitet enn ventet

Den amerikanske etaten NOAA slår i alle fall fast at ting skjer fortere enn det kompliserte modeller og utregninger fra supercomputere har kunnet ta høyde for.

– Spådommen for antall solflekker i april, var 15. Imidlertid har de faktiske verdiene vært lavere, skriver etaten.

De «offisielle» prognosene kommer fra et ekspertpanel bestående av ledende forskere fra hele verden.

Etaten spør seg om dette solminimum vil vare lengre enn vanlig. Eller om neste syklus kan starte tidligere enn ventet.

Så hva betyr det egentlig?

Romforsker Pål Brekke hos Norsk romsenter synes det som skjer, er interessant.

– Konsekvensene er at solens magnetfelt svekkes. Det blir litt lengre mellom utbruddene på solen. Men det kanskje alvorligste er at mengden kosmisk stråling øker.

For med et svakere magnetfelt klarer mer kosmisk stråling å trenge seg inn i solsystemet, og da også treffe jordas magnetfelt.

Pål Brekke

Pål Brekke er solforsker ved Norsk Romsenter, tror det forskerne observerer betyr at solminimum sannsynligvis inntreffer noe tidligere enn prognosene sa.

Foto: Hilde Bjørnskau / NRK

For oss på bakken er ikke dette noe farlig da partiklene i stor grad stoppes av magnetosfæren, forklarer Brekke.

– Men en vil få litt mer stråling på polare flyvninger. På romstasjonen vil astronautene få mer stråling på seg, men de er relativt godt beskyttet av jordas magnetfelt.

Det er først når vi skal reise utenfor jordas magnetfelt at dette virkelig blir et problem. Som til Månen og Mars.

– Så da er det jo ikke særlig god timing at SpaceX og NASA planlegger mennesker rundt Månen de neste få år, sier solforskeren.

Sett i et lengre perspektiv, tror britiske forskere at vi innen midten av dette århundret vil kunne se den laveste solaktiviteten på 300 år.

For oss som bor i nord, betyr mindre aktivitet også mindre nordlys.

Vanskelig å spå

Det hører med til historien at det er vanskelig å forutsi solsyklusen.

Forskerne har blitt flinkere med årene, men det er fremdeles betydelige avvik mellom prediksjon og faktisk aktivitet på solen.

I løpet av de kommende årene vil ledende eksperter samles til et møte for å forsøke spå neste syklus, ifølge NOAA.

– Forskerne prøver hver syklus å estimere både styrke og lengde. De bomma med ett år på maksimum for syklus 24, som vi er inne i nå. Den ble og litt svakere enn prognosen tilsa, sier Brekke.

Nordlys over Skarvan og Roltdalen nasjonalpark

I fremtiden kan dette bli et sjeldent syn i Midt- og Sør-Norge, på grunn av mindre aktivitet på Solen. Her fra Skarvan og Roltdalen nasjonalpark.

Foto: Adrian Szatewicz