NRK Meny
Normal

Denne truer økosystemet i Barentshavet

Det har vært en eksplosiv økning i mengden snøkrabber øst i Barentshavet. Nå vil Havforskningsinstituttet granske områder ved Svalbard før krabben kommer dit.

Snøkrabbe

Snøkrabben trives enda lengre nord enn sin artsfrende kongekrabben.

Foto: Jan H. Sundet / Havforskningsinstituttet

På samme måte som kongekrabben, kan snøkrabben bli en inntektskilde for norske fiskere. I fjor var det tre norske båter og én spansk båt som fisket etter snøkrabbe i Smutthullet og norsk sone.

– Samtidig utgjør den en trussel mot økosystemet, sier seniorforsker Jan H. Sundet ved Havforskningsinstituttet, som nå vil undersøke områdene snøkrabben er underveis til.

Sundet frykter at snøkrabben vil beite kraftig på bunnfaunaen rundt Svalbard, med de konsekvenser det kan få for økosystemet og fisk fra Barenshavet.

Den er mer arktisk enn den mer kjente kongekrabben og vil sannsynligvis spre seg til det meste av det nordlige Barentshavet, inkludert Svalbard.

Nye arter truer Barentshavet

Varmere hav er en av årsakene til krabbeboomen. Snøkrabben ble første gang oppdaget av russerne, på Gåsbanken ved Novaja Semlja.

Det er usikkert hvordan krabben har kommet seg til Barentshavet. Den kan ha kommet med ballastvann fra tankskip. Flere naturvernorganisasjoner har krevd internasjonale avtaler om ballastvann for å hindre fremmede arter i å spre seg.

I 2012 fanget fiskere fra Finnmark tre tonn med snøkrabbe i Barentshavet. Fisker Gunnar Jensen om bord «Arctic Wolf» mente fangsten var så bra at det ga grunnlag for kommersielt fiskeri.

Snekrabbe

Slik så det ut i lastet etter prøvefiske etter snøkrabbe.

Foto: NRK

Viktig fiskeriressurs i Canada

Snøkrabbe

Kartet viser at mesteparten av snøkrabba i Barentshavet står i den russiske sonen. De røde feltene viser de tetteste forekomstene, i områdene som er merka med grønt er tettheten mindre. Stjernene markerer enkeltobservasjoner.

Foto: Havforskningsinstituttet

Denne krabbearten er en av Nord-Atlanterens viktigste fiskeressurser hvor de største landingene er på østkysten av Canada (90.000 tonn i 2012).

Den kan også bli en viktig ressurs i Barentshavet, men langt mer alvorlig er det at den er en trussel for det marine økosystemet, skriver Jan H. Sundet i Havforskningsinstituttet i en kronikk i Aftenposten.

Krabben er allerede blitt svært tallrik og vil innta en vesentlig rolle i dette systemet.

– Dette er områder som er svært sårbare, som ikke kan stå i mot en slik påvirkning. Vi kan få uopprettelige effekter, sier Sundset til NRK.no.

Beiter på havbunnen

Sjømat fra Barentshavet er en viktig del av den globale matforsyningen, men Sundet frykter at snøkrabben kan påvirke dette i negativ retning.

I Finnmark beiter kongekrabben ned bunnfaunaen kraftig. Sundet tror snøkrabben kan gjøre det samme rundt Svalbard, særlig med tanke på at snøkrabbemengden er ti ganger større enn kongekrabbemengden.

– Snøkrabben utvikler seg raskere enn kongekrabben, sier Sundset til NRK.no.

Lite kartlagt

Bunndyrfaunaen i arktiske områder er lite kartlagt, men ser ut til å ha en langt viktigere funksjon i økosystemet enn i havområder lenger sør.

Snøkrabbe

Mengden av snøkrabbe i Barentshavet er trolig 10 ganger større enn mengden av kongekrabbe, skriver forskeren i kronikken.

Foto: Havforskningsinstituttet

Ved å endre faunaen på bunnen kan snøkrabben påvirke hele økosystemet, også de som står øverst på næringspyramiden (fisk, sel, isbjørn). På den måten kan den også indirekte påvirke det store matfatet Barentshavet.

Arktiske økosystemer er spesielt utsatt for klimaendringer, men trusler fra fremmede arter kan på kort sikt ha like store effekter. Forskjellen er bare at effektene av fremmede arter som snøkrabben kommer langt raskere.

Samarbeid med russerne

– For å forstå hva som skjer og gi gode forvaltningsråd, må vi få mer kunnskap både om snøkrabben og om bunnfaunaen før krabben inntar områdene rundt Svalbard, sier Jan H. Sundet.

I og med at spredningen går raskt og snøkrabben vil få utbredelse både i norsk og russisk sone, er det viktig at forskning og overvåking foregår i nært samarbeid med russerne, understreker Sundet i Havforskningsinstituttet.

Nå har Sundset fått 275 000 kroner fra Svalbard miljøfond som skal brukes til å finne ut hvilke områder der det vil bli mest krabbe.

– I tillegg skal vi gjøre grundige undersøkelser av områdene FØR snøkrabben kommer dit. Den muligheten hadde vi ikke da kongekrabben kom, men nå vil vi være litt i forkant, sier Sundet til NRK.no.

Mye snøkrabbe utenfor Finnmark. Havforskningsinstituttet er overrasket.

Video

Distriktsnyheter fra Nordland. TV
Nyhetsreportasje fra NRK.
Hver dag havner store mengder med dårlig renset kloakk rett ut i fjordene våre. En rekke store norske kommuner bryter nemlig rensekravene viser NRKs kartlegging.