NRK Meny
Normal

Amedia: – Alle våre nettaviser skal ha betalingsmodeller

Lokalavisene sliter med økonomien. Derfor må du snart betale for innholdet når du skal lese saker på nett.

Jan-Eirik Hanssen

– En samlet bransje ser behovet for å sikre inntektene, slik at vi fortsatt har mulighet til å utføre den jobben vi gjør i dag i lokalsamfunnet, sier sjefredaktør Jan-Eirik Hanssen i Avisa Nordland.

Foto: Torbjørn Brovold / NRK

Amedia er landets største utgiver av lokale medier. Daglig når konsernets medier 2,1 millioner lesere, ifølge Amedia selv.

Til nå har det aller meste av Amedias lokale stoffet vært gratis tilgjengelig på konsernets 93 nettaviser. Men nå kan det bli en annen hverdag.

– Vi planlegger at alle aviser i prinsippet skal ha en betalingsmodell. Dette er nå under implementering. Endelig rekkefølge på avisene og tidspunkt for overgang er ikke klart, skriver kommunikasjonsdirektør Stig Finslo i en epost til NRK.

– Har behov for å sikre inntektene

En av disse avisene er Avisa Nordland som har hovedkontor i Bodø og som dekker hele Salten-regionen.

Sjefredaktør Jan-Eirik Hanssen forteller at en betalingsmodell sannsynligvis vil være på plass i løpet av 2015.

– Målet vårt er å knytte leserne til oss og få dem til å akseptere at de må betale for det innholdet vi har å tilby. Akkurat som mange gjør i dag med Netflix, Spotify eller fotball på TV, sier han.

– Deler vil være gratis

Årsaken er ifølge Hanssen svært enkel. Med nedgangen i papiravissalget forsvinner også annonseinntektene og abonnementinntektene.

– En samlet bransje ser behovet for å sikre inntektene, slik at vi fortsatt har mulighet til å utføre den jobben vi gjør i dag i lokalsamfunnet.

Hva slags løsning Avisa Nordland faller ned på er foreløpig ikke avgjort.

– Vi kommer til å teste mye, vi kommer til å lære mye og kommer helt sikkert til å gjøre feil. Vi må se hvordan leserne reagerer og finne ut hva som er fornuftig ut i fra lesernes ståsted, sier sjefredaktøren.

Det eneste som er sikkert, er ifølge Hanssen, at Avisa Nordland ikke vil følge Aftenposten «takstametermodell».

– Hos vil deler av innholdet være gratis, mens andre deler av innholdet vil ligge bak et abonnement.

– Kan ikke fortsette å gi bort innholdet

NRK har også vært i kontakt med flere Amedia-aviser i Nordland som varsler at de om ikke lenge har betalingsløsninger på plass. Blant disse er Rana Blad.

Tore Bratt

– Papiravisens død har vært spådd lenge og vi ser at transformasjonen fra papir til de digitale flatene øker på, sier sjefredaktør Tore Bratt i Rana Blad.

Foto: Pressebilde

– Papiravisens død har vært spådd lenge og vi ser at transformasjonen fra papir til de digitale flatene øker på. I det perspektivet vil jeg være tydelig til de som bruker Rana Blad: Vi kan ikke fortsette å gi bort mye av det gode innholdet vi har, gratis, sier sjefredaktør Tore Bratt.

Heller ikke Bratt kan si noe om hva slags løsning hans avis vil falle ned på.

– Det er litt tidlig å si hva slags løsninger vi faller ned på. Amedia følger nøye med og vi satser på å finne den rette løsningen.

– Men det er nærliggende å anta at hendelsesnyheter vil ligge åpent, og så vil sakene vi graver frem selv, de gode historiene og de gode fortellingene om folk, ligge bak en betalingsløsning.

Tester ut flere ulike løsninger

Jens Barland er førsteamanuensis i medieledelse på Høgskolen i Gjøvik, og forsker spesielt på møtepunktet mellom journalistikk og kommersiell virksomhet.

– Det store økonomiske problemet for mediehusene som gir ut aviser, er at inntektene fra nettavisene har en mye mer beskjeden hastighet enn inntektene som faller bort.

Han forteller at mediehusene tester ut flere ulike løsninger for å løse dette problemet. Mens noen lukker nettavisene helt bak en betalingsmur, gir andre bort deler av innholdet sitt gratis - men krever betaling for andre deler av den digitale journalistikken.

– Det er litt tidlig ennå å si hva som er det mest vellykkede alternativet. Jeg tror at etter hvert som bransjen høster erfaringer, så vil enkelte modeller som fremstår som lette å forstå for kunden, og som er bærekraftig økonomisk, få gjennomslagskraft.

Utfordres av sosiale medier

Jens Barland ved Høgskolen i Gjøvik

UTFORDRES AV SOSIALE MEDIER: – En stor utfordrer for lokalavisene er de sosiale mediene, sier førsteamanuensis Jens Barland ved Høgskolen i Gjøvik.

Foto: Privat

Barland forteller også om en relativt ny utfordring for lokalavisene, nemlig de sosiale mediene.

– En stor utfordrer for lokalavisene er de sosiale mediene. Facebook, med sine gruppefunksjoner, blir en stadig viktigere arena for deling av den mest lokale informasjonen mellom mennesker. Dette er informasjon og nyheter som lokalpressen tidligere har vært alene om.

– De har også annonsefunksjoner som er veldig målrettet, og som går i direkte konkurranse med de annonseinntektene som lokalmediene har hatt for seg selv, fortsetter han.

Samtidig kan for eksempel Facebook være en god markedsføringskanal for avisene, fordi saker som skrives og som er åpent tilgjengelig deles mellom folk på nettet.

– Det kan se ut til at de helt lukkede løsningene kanskje ikke gir den beste suksessen, blant annet fordi noe av den åpne publiseringen på sett og vis også er reklame for mediet. Det kan føre til økt bruk og flere kunder.

– Det lokale innholdet er viktig

Forskeren forteller at det nå foregår eksperimenter på en bred front, og trekker blant annet fram VGs betalte abonnement på nett, VG+, som et eksempel som lokalavisene kanskje kan lære av.

– VG+ vokser så raskt at de allerede har passert Drammens Tidene, og puster Stavanger Aftenblad i nakken. VG bruker den enorme trafikken de har i gratisavisen til å bygge opp kundebasen i VG+, og det er en interessant strategi.

– Hva er det lokalavisene har som de store nasjonale avisene ikke har i denne konkurransen?

– Der lokale medier kan gjøre seg viktig på en slik måte at folk er villig til å betale for journalistikken, det er det innholdet og de debattene som de har om det samfunnet de betjener, avslutter han.