Birger Kristoffersen er en nær venn den tiltalte 22-åringen. Når vennene var sammen snakket de aldri om at Linda var forsvunnet.
- Jeg hadde lyst til å spørre om hvordan det gikk med han og hva som skjedde, men det var ikke en måte vi brukte å være på. Jeg torde ikke ta tak og spørre om det. Jeg tenkte at han kanskje hadde behov for å tenke på andre ting enn at samboeren var forsvunnet. Vi spiste pizza og så video, og prøvde å gjøre stemninga så lett som mulig sånn at han skulle få tankene over på andre ting, forklarer Birger Kristoffersen i Hålogaland lagmannsrett.
Ankesaken mot Lindas samboer er nå inne i sin tredje uke. Linda Didriksen forsvant 1. juni 2000, og ble funnet drept et år etter i Gildeskål. Levningene ble funnet i Storvikskaret, mens Lindas klær ble funnet i Skaugvollelva.
Tiltalte har aldri selv fortalt barndomsvennen at Linda var gravid og at de ventet barn. Kristoffersen sier forholdet mellom dem endret seg etter at tiltalte ble sammen med Linda. Men det var fordi tiltalte bare ville være sammen med Linda.
- Han prioriterte å være sammen med henne istedet for å være sammen med sine kamerater, sier Kristoffersen.
Selv om de to vennene sjeldent har snakket om forvinninga og etter hvert drapet, er vennen er overbevist om at tiltalte ikke kan ha noe med drapet å gjøre.
Hadde det tungt
I retten forklarte Krisoffersen seg om tre anldeninger der han så at tiltalte var preget av forsvinninga. Ved et tilfelle så han tiltalte sitte i en bil på Inndyr.
- Det så ut som han gråt og at han var helt i sin egen verden. Han var på en måte jeg aldri har sett han på før. Jeg klarte ikke å ta initiativ til å snakke med han, sier Kristoffersen.
Den andre anledningen var under sommerdagan i Meløy i 2000 da Kristoffersen og en annen kamerat traff tiltalte midt på natta etter en fest.
- Tiltalte satt alene på trappa foran Flipper kiosk. Det var ingen folk i nærheten. Da jeg kom bort til ham merket jeg med en gang at stemninga var helt på bunn. Han satt og deppet og hang med hodet. Han så veldig trist ut. Hele kroppsholdninga viste at akkurat da var han ikke på fest.
- Sa han noe, spør tiltaltes forsvarer, Roald Angell.
- Akkurat ordrett kan jeg ikke si, men av det lille vi snakket husker jeg at han refererte til at Linda var borte og lurte på hva vi synes om han som var ute på fest når samboeren var forsvunnet. Han sa han slet med tapet av Linda, sier Kristoffersen.
Nyttårsaften 2000/2001 fortalte tiltalte at det hadde gått opp for han at politiet mistenkte han for å ha noe med forsvinninga å gjøre. Kristoffersen var vakt på ungdomshuset denne kvelden da tiltalte kom.
- Vi snakket litt om saken. Han sa han hadde noe å fortelle. Han hadde ikke lyst til å stå rett utenfor hovedinngangen så vi gikk lenger bort. Da fortalte han at politiet hadde hatt lange avhør med han. Han sa han var veldig villig til å bli avhørt fordi han ville bidra til at Linda ble funnet. Han ville fortelle mest mulig. Utover i avhørene, som var veldig lange, begynte han å bli usikker for hva intensjonen for avhørene var. Spørsmålene begynte å gå i filledetaljer, som pålegg på brødskiva. Politiet var ofte veldig behjelpelig med å få han til å huske. De spurte: "Var det på denne måten eller denne måten." Tiltalte svarte: "Ja, det var det sikkert." Politiet prøvde å få divergens i forklaringene hans, sier Kristoffersen.
- Den gang er egentlig første gang han sa at han var glad i meg og oss andre i vennekretsen. Han sa det på den måten at han var glad i oss som venner. Men det kunne ikke tilnærme seg den måten han var glad i Linda på, forklarer vennen.
Nekter
Et vitne tidligere i saken, Rigmor Arntzen, sier hun er sikker på hun så Birger Kristoffersen ved Skaugvollelva natt til 3. juni 2000 med en søppelsekk og en bag. Kristoffersen avviser bestemt at han har hjulpet tiltalte med å gjemme klær eller Linda. Arntzen så også en annen person ved elva som hun tror er tiltalte.
- Jeg har ikke vært der sammen med tiltalte da, eller noen andre på det tidspunktet, sier Kristoffersen.
- Hvor var du da, spør Angell.
- Jeg skulle gjerne sagt nøyaktig hvor jeg var. Men det husker jeg ikke, svarer han.
Arntzen har forklart at personen hun mener var Kristoffersen kunne være kledt i kamuflajse- eller militærbukse. Birger Kristoffersen tror Arntzen kan være så sikker på at det er han hun har sett fordi da han i tingretten forklarte seg var han kledt i militærklær.
- Men den første militæruniformen som kom i vår familie ble kjøpt sommeren 2001, sier Kristoffersen. Han avviser at han hadde militære klær før den tid.