NRK Meny
Normal

Smålaks forsvant på uforklarlig vis

Ferskvannsbiolog Øyvind Kanstad-Hanssen stiller spørsmål om gyroparasitten er årsaken til at man har sett en reduksjon i antall smålaks i Ranelva de tre siste årene.

Lakseunger fra Ranelva infisert av gyrodactalus salaris

SJEKKER SMÅLAKS: Prøvene som ble tatt i august viste gyrosmitte på bare 12 av 30 fisk. Bare en laks hadde 50 parasitter på seg, sier fersvannsbiolog Øyvind Kanstad-Hanssen.

Foto: Lars-Petter Kalkenberg / NRK

Registrering av unglaks i Ranelva i tidsommet 2011-2013 i Ranelva viste en avtagende trend, ifølge den årlige overvåkingsrapporten av laksebestanden i Ranavassdraget.

Ifølge biolog Øyvind Kanstad-Hanssen har det vært ansett som utenkelig at gyro-en skulle være årsaken til færre smålaks i elva.

Øyvind Kanstad-Hansen

Biolog Øyvind Kanstad-Hanssen fra Ferskvannsbiologen.

Foto: Lars-Petter Kalkenberg / NRK

– Vi som har fulgt utviklingen Ranelva siden rotenonbehandlingen for ti år sidenhar diskutert hva som kunne være årsaken til nedgangen, men at det kunne være gyro var helt utenkelig, sier biologen til NRK.no.

Onsdag denne uka slo nyheten ned som en bombe at lakseparasitten Gyrodacylus Salaris igjen påvist – fem år etter at den ble friskmeldt. Fredag startet han sammen med Veterinærinstituttet opp arbeidet med prøvetaking i Ranavassdraget for å finne ut hvor mye den fryktede lakseparasitten har spredd seg.

Kanstad-Hanssen vil være forsiktig med å spekulere i om nedgangen i unglaks kan skyldes den fryktede lakseparasitten.

Krysser fingrene

– Jeg mener likevel det er betimelig å stille spørsmålet.

Gyrodactylus salaris tar knekken på yngel og smålaks, mens voksen laks overlever parasittangrepene.

– Voksenfisk er bærere av parasitten, mens den dreper ungfisken i elva.

Slik dreper Gyrodactylus salaris. Artikkelen fortsetter under.

Video: Miljødirektoratet

Rotenonbehandling

Ranaelva og Røssåga ble i 2003 og 2004 behandlet med rotenon mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris, og i 2005 startet reetablering av laksebestandene. Reetableringa av laksebestandene etter rotenonbehandlig av Ranaelva og Røssåga blir overvåket gjennom ungfiskundersøkelser og registreringer av voksen gytefisk.

Suksessen måles ut fra antall og fordeling av voksne laks i elvene og i hvor stor grad utsatt fiskemateriale gir et bidrag til bestandene.

Kanstad-Hanssen i Ferskvannsbiologen AS har hatt ansvaret for overvåkingen av laksebestanden de siste årene.

Hadde 50 parasitter på seg

Laks angrepet av parasitten gyrodactylus salaris

DREPER FISKEN: Laksen som blir angrepet blir spist levende. Noen få parasitter formerer seg til flere tusen i løpet av kort tid og lakseungene dør langsomt.

Foto: Gorm Kallestad

Mens bestanden av voksen laks har vært normal, har det blitt mindre smålaks i Ranelva de tre årene overvåkingen har pågått.

– Det faktum at antall voksen laks er stabilt, kan tyde på at vi her snakker om et nytt gyroutbrudd som er i en tidlig fase. Prøvene som ble tatt 10. august viste gyrosmitte på bare 12 av 30 fisk. Bare en laks hadde 50 parasitter på seg, sier Kanstad-Hanssen.

Laks som er tungt infsert av gyrosmitte kan ha så flere hundre tusen parasitter på en enkelt fisk.

– I løpet av noen uker har vi forhåpentligvis svaret på om dette dreier seg om et nytt utbrudd eller om større deler av vassdraget kan være infisert. Vi vet ikke noe om tilstanden over Reinforsen. Vi får bare krysse fingrene og håpe at gyrosmitten kun finnes kun nederst i Ranelva, sier ferskvannsbiolog Øystein Kanstad-Hanssen.

– Holder alle muligheter åpne

Veterinærinstituttet utelukker heller ikke at store deler av vassdraget er smittet.

– Parasitten kan ha kommet drivende ned til hovedelva, eller det kan være at sjøørret eller laks har dratt med seg smitten fra en av sideelvene. Målsettingen nå er å finne ut hvor parasitten befinner seg, og hvor utbredt den er i vassdraget, sier seniorrådgiver Ketil Skår hos Veterinærinstituttet.

Langs hver ei lakseelv vokser det opp en stamme med ildsjeler. Alle er de levende opptatt av laksens ve og vel. Men ikke alltid er de like enige om virkemidlene som gagner laksen.

669 millioner skattekroner er brukt på å fjerne den dødelige lakseparasitten som har tatt livet av flere norske laksestammer. Bortkastede penger, mener noen. – Eneste måte å redde villaksen, sier andre.