Fjellets hissigpropp blir borte

Lemenpulsen har sluttet å slå, skriver gemini.no. Nå håper forskerne å undersøke forholdene i flere fjellområder fra sør til nord for å forsøke å finne hemmeligheten bak lemensyklusen.

– Lemenen er motoren i hele fjellsystemet. Mange rovfugler, ugler og rovpattedyr utnytter lemenårene til reproduksjon. Enkelte arter klarer kun å fø opp unger i slike toppår. Skal fjellreven og andre dyr som lever av smågnagere overleve, må denne «lemenpulsen» slå. Det gjør den ikke lenger, sier NINA-forsker Nina Eide, som har arbeidet med fjellrev og fjelløkologi i en årrekke.

En gåte i økologien

Tidligere har gnagersyklusen vært sammenfallende over store deler av Nord-Europa.

– Men de senere år har smågnagerdynamikken endret seg dramatisk. Vi vet ikke hvorfor, dette er en uløst gåte i økologien, sier Nina Eide.

Men det finnes ett unntak. I Børgefjell i Nordland slår fortsatt lemenpulsen, med 3-4 års mellomrom. Og her yngler fjellreven. Eide har vært på feltarbeid i Børgefjell i sommer, og er akkurat kommet tilbake til Trondheim.

– Vi har registrert fire ynglinger av fjellrev i Børgefjell. Og her er lemenårene stabile, sier Eide til NRK.no.

• Les også: Klimatrøbbel for lemen

For korte vintre?

De nasjonale overvåkingsprogrammene gjør at forskerne kan registrere at fjelløkosystemet er i endring.

– Men vi kan ikke forklare hvorfor. Det er mer komplisert enn forskjeller mellom nord og sør, for lemenårene er borte også i nord, som på Saltfjellet i Nordland og Varangerhalvøya i Finnmark, sier hun.

Men noen hypoteser om hvor det er blitt av fjellheimens hissigpropp har forskerne.

– Klimaendringene kan være årsaken. Høyere gjennomsnittstemperaturer gjør at høsten varer lenger. Lemenen yngler hele vinteren under snøen, og med kortere vintre, blir det færre lemen. Mildere klima gjør også at snøen og luftrommet nært bakken blir fylt med is og vann som i sin tur forhindrer lemen å få tak i mat, sier hun.

Det milde og våte klimaet fører også til at leverommet til lemen under snøen blir ødelagt. Arten presses opp på snøen og blir lettere bytte for rovdyr. Korte vintre fører også til av økt etablering av dvergbusker. Dette kan føre til at lemenen mister habitatet sitt, tror forskeren.

• Les også: Lemen ligger strødd

Håper på støtte

Utvidede økosystemstudier i Børgefjell startet i 2006. Eide håper studien kan forlenges med minimum 8–12 år, for å få tilstrekkelig lange dataserier.

– Vi er i startgropa, og håper Forskningsrådet fortsatt ser verdien av disse studiene, sier hun.

Regnet ned fra himmelen?

Det er mange myter knyttet til lemen i Skandinavia. I gamle dager trodde folk at lemen regnet ned fra himmelen; den svenske biskop og naturhistoriker Olaus Magnus avbildet et slikt lemenregn i sin Historia de gentibus septentrionalibus (1555), og hundre år senere var den danske naturforsker Ole Worm i stand til å gi en vitenskapelig forklaring på hvorledes lemen ble til i skyene.

Et lemenår ble mange steder sett på som varsel om krig eller uår, skriver Store Norske Leksikon.

Kan angripe mennesker

Folk som har opplevd en lemenhorde på nært hold forteller om en teppe av dyr som bølger gjennom landskapet.

I toppårene kunne lemen gå til angrep på forbipasserende mennesker. Lemen som hisses opp på denne måten, kan plutselig falle om i krampetrekninger og dø.

Den vanlige oppfatningen er at de blir så sinte at de «sprekker», men årsaken bak er trolig langvarig stress som kulminerer i en sjokksituasjon, leser vi videre i Store Norske Leksikon.

Har du merket at det er færre lemen i fjellet? Diskuter her!