NRK Meny
Normal

Sliter med inntektene: – Det blir litt som om kommunene drar frem kredittkortet

Tidligere ordfører mener små kommuner tvinges til å ta opp større lån for å betale tilbud som skoler og helsestasjoner. Årsaken er et inntektssystem som slår dårlig ut for kommuner med få innbyggere.

TYSFJORD

Tysfjord er blant kommunene som sliter med stor kortsiktig gjeld grunnet lån som er tatt opp.

Foto: LARS-BJØRN MARTINSEN / NRK

De minste kommunene her til lands bruker mer penger enn de har, ifølge seniorrådgiver Walter Tjønndal hos Fylkesmannen i Nordland.

– Det blir litt som om de drar kredittkortet fremfor å foreta nødvendige omstillinger av driften.

Mange kommuner som sliter med fraflytting, sentralisering og en stadig eldre befolkning, selv om den totale befolkningen i landet øker.

– Det blir rett og slett færre personer i yrkesaktiv alder. Dette fører til lavere tilskudd fra staten og inntekter fra skatt. Du får en spiral som går i gal retning.

Omtrent 34 % av kommunale inntekter stammer fra statlige rammetilskudd, mens 40 prosent stammer fra skatteinntekter, viser tall fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

– Drar på seg stadig større gjeld

Sentralisering gjør at flere kommuner tappes for både folk og kompetanse, mener tidligere ordfører i Dønna, Anne Sofie Sand Mathisen. Kommunene plikter å gi tilbud som skole-, omsorgs- og helsetjenester selv om økonomien er utfordrende.

– I mindre kommuner må vi ta opp de samme store lånene som i de større, men ender opp med å dra på oss stadig større gjeld med mindre evne til å betale, sier Mathisen.

Dønnas ordfører Anne Sofie Mathise

Anne Sofie Sand Mathisen har observert utfordringene i kommuneøkonomi i småkommuner og var tidligere ordfører i Dønna kommune. Hun mener man i større grad må ta vare på verdiskapningen i distriktene som er viktige for hele landets inntekter.

Foto: Bjørn Tore Pedersen / NRK

Trekker paralleller til Tysfjord

Den tidligere Dønna-ordføreren sier at det selv i små kommuner trengs utvikling og nødvendige investeringer i eksempelvis helse, omsorg og i skole.

– Og da blir kommunene nødt til å ta opp store lån for å betale. Det forklarer nok mye av det som skjer i Tysfjord, sier Mathisen.

Tysfjord kommune skylder eksempelvis 90 millioner på grunn av såkalte likviditetslån, som har bygget seg opp over tid.

Utfordrende for småkommuner

Inntektssystemet i kommunene tar utgangspunkt i hvor mange innbyggere kommunen har. Både rammetilskudd og inntektsutjevning av skatteinntektene i kommunen beregnes med satser per innbygger.

Avdelingsdirektør for kommuneøkonomi i KS, Rune Bye sier utviklingen av folketall har stor betydning for kommunens inntekter.

– Men over tid vil også utgiftene gå ned i takt med folketallet. For kommuner med svak folkevekst kan det likevel være utfordrende å tilpasse de kommunale tjenestene til den reelle nedgangen i inntektene.

Usikkert om tilskudd veier opp for befolkningsnedgang

Samtidig får kommunene et grunntilskudd per kommune på inntil 15 millioner kroner som skal kompensere for smådriftsulemper basert på statistiske analyser og hvor befolkningen bor.

I tillegg får små kommuner tillegg avhengig av graden av distriktsutfordringer i distriktene og det gis også andre tillegg ut fra geografien, slik som Nord-Norge-tillegget hvor kommuner i de tre nordligste fylkene får ekstra tilskudd per innbygger.

Om tilskuddene er tilstrekkelig for kommuner med svak utvikling av befolkningstallet i kommunen er et politisk spørsmål, sier Bye.