Hopp til innhold

Slik unngår du å bli smittet av harepest

Med snøsmelting og varmere vær, følger farer man helst vil være foruten. Her er noen tips til hvordan du kan ferdes i vår vakre natur uten å risikere harepest.

Video Lemen-død gir mer harepest

Dette lemenkadaveret ligger og råtner ved Jonsvatnet, Trondheims drikkevannskilde. Vannet derfra renses, men slik er det ikke i alle private brønner, bekker og vann.

Foto: Nyhetsspiller

Tidligere denne uka ble det konstatert tilfeller av infeksjonssykdommen hos tre personer i Andøy kommune.

Harepest, eller tularemi, forårsakes av bakterien Francisella tularensis, og kan overføres fra dyr til mennesker, ofte via drikkevann. Symptomene på sykdommen er infeksjoner i luftveier og hals, lymfeknuter og feber. Sykdommen smitter svært lett.

Før i tida hendte det ofte at jegere ble smittet da de rensket harene, men nå til dags er det ofte lemmen og mus som er den hyppigste smittekilden. Alle formene for smitte gir som regel feber og hodepine. Det finnes antibiotika mot harepest, men ingen vaksine.

– Mye tyder på at det kan bli et nytt lemenår, og i lys av de påviste tilfellene av harepest, fryktes det ny harepestepidemi, skriver Andøy kommune i en pressemelding.

Det viktigste en kan gjøre for å unngå å få harepest er å ikke ha kontakt med syke eller døde gnagere, ifølge Folkehelseinstituttet. Men det kan være lettere sagt enn gjort.

Her er en liste over hva Andøy kommune anbefaler sine innbyggere, sammen med Folkehelseinstituttets anbefalinger for å unngå smitte:

1. Pass på vannforsyningen

Lemen Kvalsund 2

Sist lemenår var i 2014.

Foto: Allan Klo / NRK

Brønn eller oppkomme må sikres slik at forurenset vann direkte fra elver, bekker eller overflaten ikke kan trenge inn. I områder hvor harepest mistenkes, bør de som ikke har renseanlegg tilknyttet vannforsyningen sin, begynne å koke vannet med en gang. De som har renseanlegg, bør forsikre seg om at renseanlegget har fulgt serviceintervaller.

– Veldig mange på Hinnøysiden av Andøy, hvor tre personer nå er bekreftet smittet av harepest, har vannanlegg som er basert på brønner, ofte av eldre årgang. Mange har private renseanlegg med blant annet kullfilter, men noen har det ikke, sier lege Yngvar Vestjord til NRK.

Ifølge fastlegen fra Andøy er det da stor fare for at død lemen eller andre smågnagere kan ramle oppi brønnen. Sjansen for at vannet forurenses og kan inneholde harepestsmitte er svært stor.

2. Let etter dyr, og desinfiser hvis nødvendig

Sjekk om det er døde dyr eller rester av kadavre i brønnen eller oppkommet, og dersom det er det, må disse fjernes og brønnen desinfiseres. Desinfiseringen kan skje med klor.
Hvis det er mulig, tøm brønnen så godt som mulig før den tas i bruk igjen. Tett alle hull og andre muligheter for at mus og lemen kan trenge seg inn i brønnen.

Hvis du har en borebrønn i løsmasser og fjell, som er godt tettet rundt brønntoppen, er du som regel godt sikret mot tularemismitte.

4. Ikke drikk vann direkte fra naturlige kilder

Folk som er ute på tur, bør ikke drikke vann direkte fra naturen i områder med mye smågnagere, fugler eller beitedyr. Dette gjelder særlig små vann, elver og bekker. Vannet kan drikkes hvis man koker det eller desinfiserer på annen måte. Vær forsiktig med å bade eller vaske deg med vann hvor det er synlige rester av døde dyr i nærheten.

Død lemen

Døde smågnagere nær vannkilder gir rom for bekymring.

Foto: Linda Bjørgan / NRK

5. Ikke tro at faren er over

Folk som har hytter med besøk av mus og lemen, bør være oppmerksomme på at bakterien kan leve i støvet og smitte via inhalering. Vask hyttene, heller enn å feie opp muselort og støv. Bruk gjerne støvmaske og gummihansker. Unngå kontakt med syke eller selvdøde harer eller smågnagere. Smitte kan skje ved innpusting av støv fra syke dyr eller deres avføring. Hvordan kroppen din blir rammet avhenger av hvordan du smittes.

– Hvis man stikker seg på noe som inneholder bakterien kan man få sår som ikke vil gro. Da vil det ofte dukke opp en svært hoven og smertefull lymfeknute i nærheten. Hvis man puster inn infiserte dyreekskrementer, kan man få infeksjon i luftveiene, sier legen.

Og en infeksjon i luftveiene kan, ifølge Vestjord, igjen bety halsbetennelse eller lungebetennelse, fulgt av store og vonde lymfeknuter på halsen, av og til med byller og sår.

6. Også husdyr kan være mulige smittebærere

Unngå å bli slikket av hunder og katter som nylig har vært i kontakt med selvdødt eller sykt vilt, da de kan ha fått bakterien i munnhulen. Hunder vil normalt ikke bli smittet av bakterien, men de kan utvikle lette symptomer i en kort periode.

Hunder som nettopp har spist eller vært i kontakt med smitta dyr som hare og lemen, kan overføre bakterien videre til mennesker.

Norges Jeger- og Fiskerforbund advarer særlig mot å håndtere hare som er fanget av jakthunder under los. Slike harer vil ofte være svekket, og en mulig årsak kan være harepest. Friske harer skal normalt ikke kunne innhentes av jakthunder, skriver NJFF på sine nettsider.

Ved mistanke om smitte, anbefales det at vedkommende tar kontakt med lege.

Lemen

Der det tidligere var haren som var den store pestsprederen, er det nå smågnagerne mus og lemen som oftest får skylda for harepest.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

Ikke dødelig for mennesker

Folkehelseinstituttet opplyser om at harepest er tilnærmet 100 prosent dødelig for harer, og døden inntreffer i løpet av to til fem dager. For smågnagere er det store variasjoner mellom arter. En del smågnagere kan overleve lenge, og de kan derfor fungere som et smittereservoar i naturen.

Mens sykdommen er svært dødelig for flere av de firbeinte, gir tularemi vanligvis et forholdsvis mildt sykdomsbilde hos mennesker. Sykdommen starter vanligvis akutt med feber, frysninger, hodepine og tretthet.

Den europeiske varianten av tularemi regnes ikke som dødelig, i motsetning til den amerikanske hvor dødeligheten ubehandlet kan være opp til 20 prosent, skriver Folkehelseinstituttet.

– Kan ta tid før faren er over

Det er oftest på vinteren og høsten utbruddene kommer her til lands. Ifølge Vestjord er det ofte tryggere å være tilknyttet offentlige vannanlegg, som har sikret vannkildene sine, enn å ha private brønner som hovedvannkilde. Han mener man nå må ta forbehold.

– Og lemmen og smågnagere fins ikke bare i Andøy. Dette gjelder alle i området hvis det blir et stort så mye lemen som i 2007.

– Og hvis det blir et så kraftig lemenår som vi mistenker, kan de med privat brønn måtte koke vannet hele resten året, avslutter lege Yngvar Vestjord.

Lemenkadaver