De fleste av oss har nok opplevd å bli lurt, eller forsøkt lurt, av historier som sprer seg i sosiale medier, der hele eller deler av historien viser seg å være en bløff.
Postdoktor Anders Olof Larsson ved Universitetet i Oslo.
Foto: UiO– Et nylig eksempel er et bilde som angivelig viser et IS-flagg blant syriske flyktninger som kjemper mot tysk politi. En artikkel om bildet har spredt seg på sosiale medier, og kan potensielt øke skepsisen mot flyktninger i europeiske land, sier postdoktor Anders Olof Larsson ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo.
Problemet er bare at bildet er tre år gammelt, og har fint lite med flyktningkrisen å gjøre. Ifølge The Conversation ser bildet heller ut til å være fra en konfrontasjon mellom medlemmer av det høyreekstreme partiet Pro NRW i Tyskland, og muslimske motdemonstranter – en hendelse som egentlig fant sted i Bonn i 2012.
– Dette sier noe om at det er viktigere enn noen gang å utøve kildekritikk. For i takt med at sider som deler innhold ser mer og mer proffe og legitime ut, er det desto vanskeligere å skille «ekte» innhold fra det som i realiteten er en bløff.
– Tenk deg om
Svein Tore Marthinsen, forfatter av boken «Sosial kommunikasjon», trekker fram flere andre eksempler. De fleste harmløse. Men Marthinsen er enig i at det kan være en god idé for de fleste av oss å tenke seg om før man trykker på deleknappen.
– Kan få dramatiske konsekvenser
Larsson ved Universitetet i Oslo forteller at det å dele videre i noen tilfeller kan få dramatiske konsekvenser.
– Foruten innlegg fra høyreekstreme miljøer, kan noe så enkelt som å dele et bilde av en savnet person få konsekvenser for den som er avbildet – eller familien til vedkommende.
For det kan være slik at den «savnede» ikke er savnet i det hele tatt, men at bildet er satt i omløp som en del av en mobbekampanje. Eller at den avbildede har beskyttet identitet.
– En god regel er å ikke deler videre slike bilder, med mindre det er politiet selv som har lagt bildet ut.
- Les også:
– Vær kritisk
Forsker Halvdan Haugsbakken ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU.
Foto: PrivatSå hva gjør man hvis man vil bli litt bedre på nettopp kildekritikk? De som vil gå grundig til verks rent teknisk, kan lese denne.
Forsker Halvdan Haugsbakken ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU påpeker imidlertid at selv om det finnes programvare som kan identifisere feil eller mangler, er manipulasjon av publisert innhold i dag en integrert del av internettkulturen.
– Avsendere har en intensjon og vil ofte bruke ulike virkemidler for å få det til å framstå som troverdig. Til dette skal man alltid være kritisk, sier han.
- Les også:
