Slik unngår du å bli lurt på sosiale medier

Det er lett å dele innhold på Facebook videre. Men det kan i verste fall få dramatiske konsekvenser, sier ekspert.

Montasje med Laith Al Saleh

En montasje viser bilder av den syriske opprørslederen Laith Al Saleh, som feilaktig har blitt framstilt IS-medlem på vei til Europa. Bildene er delt mer enn 90 000 ganger på Facebook.

Foto: Faksimile

De fleste av oss har nok opplevd å bli lurt, eller forsøkt lurt, av historier som sprer seg i sosiale medier, der hele eller deler av historien viser seg å være en bløff.

Postdoktor Anders Olof Larsson

Postdoktor Anders Olof Larsson ved Universitetet i Oslo.

Foto: UiO

– Et nylig eksempel er et bilde som angivelig viser et IS-flagg blant syriske flyktninger som kjemper mot tysk politi. En artikkel om bildet har spredt seg på sosiale medier, og kan potensielt øke skepsisen mot flyktninger i europeiske land, sier postdoktor Anders Olof Larsson ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo.

Problemet er bare at bildet er tre år gammelt, og har fint lite med flyktningkrisen å gjøre. Ifølge The Conversation ser bildet heller ut til å være fra en konfrontasjon mellom medlemmer av det høyreekstreme partiet Pro NRW i Tyskland, og muslimske motdemonstranter – en hendelse som egentlig fant sted i Bonn i 2012.

– Dette sier noe om at det er viktigere enn noen gang å utøve kildekritikk. For i takt med at sider som deler innhold ser mer og mer proffe og legitime ut, er det desto vanskeligere å skille «ekte» innhold fra det som i realiteten er en bløff.

Laster Twitter-innhold

– Tenk deg om

Svein Tore Marthinsen, forfatter av boken «Sosial kommunikasjon», trekker fram flere andre eksempler. De fleste harmløse. Men Marthinsen er enig i at det kan være en god idé for de fleste av oss å tenke seg om før man trykker på deleknappen.

Ofte er historier som er for gode til å være sanne, nettopp det – altså usanne. Ofte misforstår også folk satire og ironi og tar det for å være ekte historier. Det kan derfor være lurt å sjekke hvor innholdet stammer fra - ofte er et enkelt, lite nettsøk nok.

Svein Tore Marthinsen / Forfatter

– Kan få dramatiske konsekvenser

Larsson ved Universitetet i Oslo forteller at det å dele videre i noen tilfeller kan få dramatiske konsekvenser.

– Foruten innlegg fra høyreekstreme miljøer, kan noe så enkelt som å dele et bilde av en savnet person få konsekvenser for den som er avbildet – eller familien til vedkommende.

For det kan være slik at den «savnede» ikke er savnet i det hele tatt, men at bildet er satt i omløp som en del av en mobbekampanje. Eller at den avbildede har beskyttet identitet.

– En god regel er å ikke deler videre slike bilder, med mindre det er politiet selv som har lagt bildet ut.

– Vær kritisk

Haugsbakken ved NTNU

Forsker Halvdan Haugsbakken ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU.

Foto: Privat

Så hva gjør man hvis man vil bli litt bedre på nettopp kildekritikk? De som vil gå grundig til verks rent teknisk, kan lese denne.

Forsker Halvdan Haugsbakken ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU påpeker imidlertid at selv om det finnes programvare som kan identifisere feil eller mangler, er manipulasjon av publisert innhold i dag en integrert del av internettkulturen.

– Avsendere har en intensjon og vil ofte bruke ulike virkemidler for å få det til å framstå som troverdig. Til dette skal man alltid være kritisk, sier han.

Flere nyheter fra NRK Nordland

Video

Distriktsnyheter fra Nordland. TV
Tryms bilder vekker oppsikt
Politihunden Cox på sin andre test- Nå skal det avgjøres om han kan bli politihund.