Det mener i alle fall danske forskere, som har sett nærmere på hvordan det naturlige mangfoldet av pattedyr ville sett ut dersom mennesket aldri hadde eksistert.
– Analyser av diversitetsmønstre er ofte basert på hvilke dyr som finnes på et konkret sted i dag. Men dette gir ikke et riktig bilde av hva det naturlige mønstret ville vært, uten menneskets påvirkning på naturen, sier postdoktor Søren Faurby ved Aarhus-universitetet på spørsmål om hva som er bakgrunnen for studien.
Tegner et nytt verdenskart
Faurby er en av forfatterne bak rapporten, som nylig ble publisert i tidsskriftet Diversity and Distributions.
I en tidligere analyse har de vist at masseutryddelsen av store pattedyr under siste istid og de påfølgende årtusener i stor grad kan forklares gjennom det moderne menneskets utbredelse over hele verden.
Denne oppfølgingsstudien gir det første globale estimatet for hvordan verdenskartet for pattedyr ville sett ut, dersom vi ikke hadde eksistert, ifølge en pressemelding fra universitetet.
Neshorn og mammut i Nord-Norge?
I dag er Afrika nesten det eneste stedet som fremdeles har et høyt mangfold av store pattedyr. I oversikten som forskerne nå har utarbeidet, ser man imidlertid en langt større distribusjon at store pattedyr over store deler av verden, med særlige høye nivåer i Nord- og Sør-Amerika.
– Afrika er ikke unormalt naturlig rikt på arter av pattedyr. I stedet er det slik at kontinentet er en av de få gjenværende stedene hvor menneskelige aktiviteter enda ikke har utryddet flesteparten av de store pattedyrene.
– Hva kan du si om vårt eget land, Norge?
– Vår forskning viser at det kunne ha vært flere store pattedyr i Sør-Norge, og i Nord-Norge kunne det vært dyr som ullhåret neshorn, moskusokse og ullen mammut, sier Faurby.
Han mener det er viktig å forstå hvordan naturen fungerer hvis man skal ha et håp om å beskytte den.
– God studie
Seniorforsker John Linnell ved Norsk institutt for naturforskning mener studien både er god og interessant.
– En positiv side ved denne typen forskning er at det minner oss på hvilke enorm effekt vi har hatt på økosystemene i Europa og Nord-Amerika, sier han.
– Hva er negativt ved slike studier?
– Hvis man bruker denne typen fortidsbilder som et mål på dagens naturvern, kan listen settes altfor høyt. Det er ikke noen vits å gå rundt med skyldfølelse. Gjort er gjort. Vi må tenker framover.
– En realistisk målsetting er i stedet å ta vare på de artene vi har igjen, og sørge for at de har en plass i fremtiden, sier Linnell.