Slik inntar øst-europeerne norske vinterveier

– Sjåføren hadde aldri sett snø, og aldri kjørt på vinterføre. Han ingen kjettinger som passet. Han hadde brukt strammeband for å stramme kjettingen, forteller bilberger Arnt Ove Brattbakk som måtte trå hjelpende til.

Den rumenske sjåføren som ble stanset og tauet inn av politiet i Mosjøen i går ble ilagt kjøreforbud. Politiet har tatt papirene og han er ilagt kjøreforbud.

Katalina Flory, som nå er fri for førerkort, legger ikke skjul på at det er utfordrende kjøreforhold.

– Kommer tilbake med bedre dekk

– Det er veldig vanskelig å kjøre her. Jeg har aldri kjørt på snø i Norge før, det er første gangen, sier han.

– Folk i Norge er redd for at det skal skje en dødsulykke snart, hva tenker du om det?

– Det kan være farlig transport, men jeg er en rolig sjåfør. Jeg setter ned farten når det er vanskelig å kjøre.

Flory går ikke med på at han utgjør en fare i trafikken.

– Jeg er ikke farlig. Det er veldig vanskelig å kjøre her, men jeg kjører sakte, gjentar han.

Nå har sjåføren fra Romania tenkt seg hjem igjen via Sverige. Han sier det blir en stund til neste gang han kommer til Norge.

– Kanskje til sommeren neste år. Jeg kommer ikke tilbake senere denne vinteren. Men jeg har tenkt meg tilbake, og da skal jeg ha bedre dekk, forsikrer han.

Går mot ny kaos-vinter

NRK.no har innhentet tall fra politiet på vogntog som har vært i trøbbel eller skapt kaos på nordlandske vinterveier så langt denne sesongen. Tallene er fra Helgeland og Midtre Hålogaland politidistrikt.

Fra 1. oktober og fram til i dag har politiet registrert 148 vogntog i trøbbel. Helgeland har flest med 97 oppdrag som omhandler problematikk rundt vogntog.

– I 19 av disse er det snakk om norskregistrerte vogntog, resten omhandler utenlandske, opplyser kommunikasjonsrådgiver Mette Horsberg i Helgeland politidistrikt.

UP-sjefen: Tallet må ganges med to

I flere av disse oppdragene inngår mer enn ett vogntog.

– I de siste dagene har vi hatt situasjoner med opptil 10 utenlandske vogntog i trøbbel i samme område, som for oss gir flere timers arbeid og mange personer innvolvert, men som føres som ett oppdrag i loggen, utdyper Horsberg.

Ifølge UP-sjef Knut Danielsen i Nordland må tallet ganges med to for å få et reelt tall på hvor utenlandske som har skapt vanskeligheter i trafikken.

– Politiet er ikke innblandet i alle saker. Det er bare flaks at det ikke har skjedd en alvorlig ulykke ennå, sier UP-sjefen.

Vurderer boikott

Bilberger Arnt Ove Brattbakk i Mosjøen hadde over 350 oppdrag med tunge kjøretøy i fjor, og han frykter at det blir flere i år.

Etter at snøen kom for noen dager siden har det vært et sant kaos på vegene flere steder i fylket.

• Les også:Lensmann: – Jeg er ikke spesielt tolerant overfor slike sjåfører

Brattbakk, som dekker området fra Korgfjelltunnelen til Nordlandsporten inn i Sverige og ut til ytre Helgeland med øydistriktene, sier at han vil vurdere å boikotte trailerne som sperrer vegen.

– Jeg har flere bilbergere med meg i dette. Disse bilene er ikke egnet for norske vinterveier. De skal ha sju kjettinger, MAS-godkjente dekk og 5 millimeter mønsterdybde. Ingen av de bilene han har berget de siste dagene oppfyller dette kravet.

Ringer politiet uansett

Ifølge Brattbakk kommer verstingbilene fra Litauen, Latvia og Romania.

– For meg er det enkelt. Jeg kan ikke slippe dem videre etter bergingen. Jeg ringer politiet og vegvesenet uansett, slik at de tar affære.

Han understreker at han også, rett som det er, må hjelpe norske sjåfører.

– De kjører selvsagt av veien, de også. Men det skjer ikke på denne måten.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Etter å ha hjulpet rumenske Katalina Flory ved Majavatn i Grane kommune på Helgeland onsdag, sier Brattbakk at han har sympati med de mange utenlandske sjåførene som sliter på norske vinterveier.

– Jeg synes synd på dem, for de har aldri sett vinter og snø før, og vet ikke hvordan det er å kjøre her. Det er vanskelig for dem å si nei, for da går gjerne jobben til naboen. Og de har sikkert familier å brødfø.

– Dessuten er det ofte slik at sjåførene må betale regninga, mens eierne av transportselskapene sitter og håver inn penger. Det er klart det er synd på mannen, gjentar han.

Arnt Ove Brattbakk sier den totale prisen for samfunnet kan bli høy, og mener næringslivet må ansvarliggjøres mer.

– De må få merke hva dette koster. De bruker folk som ikke har peiling, og resultatet er flere dager med kaos nå. Det er bare flaks at det ikke har gått verre.

– Med livet som innsats

Samtidig som Brattbakk og Flory står ved vogntoget kommer trailersjåfør Ingodd Sæther til.

Han har kjørt vogntog på norske veier siden 1977, og sier at han er betenkt over situasjonen.

– Det er med livet som innsats.Jeg er redd, rett og slett. Det ligger slike vogntog langs hele veien. Det er altfor mange.

Både Sæther og Brattbakk ønsker handling fra myndighetene.

– De som ikke har utstyret i orden må stanses på grensa og bort fra norske veier.

Han legger til at han, i likhet med bilbergeren, synes synd på sjåførene som havner utfor.

– Mange er nok presset til dette, men de utsetter seg selv og andre for fare. Det er bedriftene som står bak som må ta ansvar for transporten. Jeg er redd det kommer til å gå liv tapt.

– I tillegg mener jeg flere norske biler må få opp kjøringa si.

– Men det er jo et kostnadsnivå inne i bildet?

– Klart det, men skal vi betale med livet da? Eller bli hardt skadd? Er det noe å se frem til, spør han retorisk.