– Spesiell 17. mai-feiring på Jan Mayen i år

På en øy 900 kilometer fra Fastlands-Norge, jobber 18 mennesker sammen.

De jobber alle for den norske stat, på Forsvarets stasjon på Jan Mayen.

Noen er kokker, andre sykepleiere, ingeniører, elektrikere, meteorologer og forsvarsansatte.

Sammen danner de en slags landsby, hvor alle har viktige funksjoner som får hjulene i det lille samfunnet til å gå rundt.

Preget av dødsskred

30. januar rammet tragedien det vesle samfunnet. Tre kolleger var på fritidstur i Borgdalen da de ble truffet av et snøskred. To personer ble tatt av skredet, men den tredje kom seg løs og fikk varslet.

Letemannskap kom raskt i gang med en redningsaksjon. Litt etter klokka 17 ble de to savnede funnet omkommet.

De to som omkom var ingeniøren Robin Karlsen (31) fra Myre i Vesterålen og sykepleieren Bjørg Kathrine Batalden (57) fra Vestland.

I dag er så godt som hele besetningen som var på øya i januar byttet ut. Men fortsatt preger ulykken de ansatte, som nå skal feire nasjonaldagen sammen.

Ulykken har satt spor, og gjort inntrykk, forteller stasjonssjef Svein Idar Johansen, som er den norske stats øverste leder på øya.

– Vi tenker på skredulykken hver dag. Hendelsen har også medført et betydelig større fokus på sikkerheten på det vi gjør her. Vi har gjennomført opplæring i skredkurs for at vi bedre skal kunne sikre oss mot slike hendelser der vi er, forklarer Johansen.

Ben Løvlien er den eneste som er stasjonert på Jan Mayen nå, som også var på øya da skredulykken inntraff i januar. For han blir nasjonaldagen spesiell.

– Tankene mine går i dag til kameratene jeg mistet i skredet. Og til familiene deres, sier han til NRK.

– Som en familie

Robert Karlsen er faren til Robin (31), som mistet livet i skredulykken. Han forteller av sønnen stortrivdes i det lille samfunnet.

– Robin sa det var helt perfekt. Et helt spesielt samhold. Som en stor familie. Robin pleide å si at det eneste som manglet der var forloveden Sara.

Karlsen forteller at han berømmer innsatsen til kollegene som var på Jan Mayen da ulykken inntraff.

– De var helt alene og jobbet i mange, mange timer. Først for å prøve å redde de to. Og så for å tilrettelegge. De brukte to døgn for å rydde landingsbanen for få de omkomne hjem.

– De sov vel ikke på 2-3 døgn. De sto virkelig på. En enorm innsats. Det står det veldig respekt av, sier Karlsen.

Et spesielt år

Stasjonssjefen forteller om et annerledes år. Koronapandemien har også gjort oppholdet spesielt.

– Det er ikke til å stikke under en stol at livet på Jan Mayen er annerledes. Delvis isolert fra omverden, og langt hjemmefra. Men en opplevelse for livet, pakket inn i unik natur, sier stasjonssjef Svein Idar Johansen.

Det er spesielt å være så langt fra venner og familie.

– Det er nok mange her som tenker på familien hjemme. Jeg har selv barn og barnebarn hjemme, men med såpass god kommunikasjon som vi har går det bra, det er litt traurig, men vi klarer oss.

Derfor blir feiringer og sosiale sammenkomster blir spesielt viktig for dem som er samlet på øya.

– Vi legger stor vekt på disse dagene, alle slike dager prøver vi å markere. Også bursdagsfeiringer tar vi seriøst her.

For de 18 som skal feire 17. mai på den koronafrie utposten i nordvest blir det feiring på tradisjonelt vis.

Som seg hør og bør står det salutt, is-spising, kaker leker og tog på menyen. Men noe er spesielt.

– Alle vekkes med kaffe på senga, det er en gammel tradisjon, forteller Johansen.