– Pappa, jeg føler meg ikke helt bra.
Søstera hadde testet positivt på korona to dager i forvegen. Hjemmetesten til lillebror kunne ikke vært tydeligere.
Så hva gjør du da, med hjemmekontor og to koronapositive barn?
– Det går bra! Du må bare kaste alle skjermbegrensninger, sa en god venn.
Så jeg sjekker hvordan det går med Roblox for tiden.
Ifølge James Kay i selskapet går det bra.
Antall daglige brukere har steget betraktelig siden pandemien slo ut i 2020:
Selskapets inntekter har selvfølgelig også økt gjennom de siste to årene.
– Roblox har vært en viktig plattform for at folk kan ha det gøy sammen under pandemien. Særlig gjelder dette barn og ungdom som har blitt tvunget til å holde seg hjemme, skriver James Kay i en e-post til NRK.
En annen kar som jobber med barn og deres gaming er Leif Gunnar Vestbøstad Vik. Han er daglig leder i Barnevakten.no, en stiftelse som formidler fakta råd om mediebruk for barn og unge.
De ser også at Roblox vært den store plattformen under pandemien.
Forventer mer koronasmitte i Norge
– En av grunnene til denne utviklingen kan være at det ikke har kommet så mange andre nye spill på markedet. Samtidig har Roblox klart å skape et univers med enormt mange spill. I tillegg er det en plattform der det hele tiden skapes nye spill, sier Leif Gunnar Vestbø Vik i Barnevakten.
Og hverken han eller jeg tror Roblox-bruken kommer til å dabbe av med det første.
Den siste tiden har nemlig koronasmitten vært stadig økende i Norge. Og flere ser det ut til å bli. Flere millioner smittede, faktisk.
En stor andel av de smittede er barn og ungdom.
Og for disse, på lik linje med oss voksne, betyr det minimum seks dager i isolasjon.
Så hva skal de finne på? For mange blir det da gaming eller strømmetjenester.
I etasjen over meg går det fortsatt i Roblox. Lillebror har kompisene på høyttaler på mobilen mens han spiller.
– Hva skal vi spille nå?
– Jeg vet ikke. Hva med det der pingvinspillet?
– Ok.
Og sånn holder de på. Lenge. Men hvor lenge er for lenge?
Hvor mye skjermtid er greit?
– Vi fikk mange spørsmål om dette med skjermtid i begynnelsen av pandemien. Nå opplever vi at mye av den diskusjonen har dabbet av, sier Leif Gunnar Vestbø Vik.
Han tror det blant annet handler om at samfunnet har blitt mye mer digitalt de siste årene. Skolen for eksempel. Hjemmeskole, nettbrett til elever, lærebøker, faglig opplegg og levering av lekser digitalt.
– Skillet mellom faglig skjermtid og skjermtid på fritiden viskes ut, sier Vik.
Selv tør jeg knapt sjekke skjermtiden for ungene i isolasjon. Den ene dagen jeg sjekket var det 7 timer og 14 minutter.
Professor mener voksne også må game
Natalia Kucirkova er professor ved Universitetet i Stavanger. I juni skrev hun og Marianne Undheim, førsteamanuensis ved samme universitet, en kronikk om skjermtid. Ifølge dem er ikke tiden barna bruker på skjerm utfordringen, men heller hva de bruker skjermtiden på.
Kucirkova anbefaler meg å bruke skjermen sammen med barna.
– Hvis vi voksne aktivt deltar sammen med barna, fører det ofte til gode samtaler. Det skaper kulturelle referanser og er ofte mye moro, sier hun.
Men jeg har jo hjemmekontor. Blir vanskelig å game da.
– Selvfølgelig er ikke dette alltid mulig når foreldrene må jobbe eller de ønsker at barnet skal leke selvstendig eller med vennene sine. Da er det viktig at foreldre undersøker spillet eller appen barna bruker for potensielt upassende innhold, sier Kucirkova.
Leif Gunnar Vestbø Vik mener det nå snart er på tide med en ny runde på temaet skjermtid.
– Diskusjonen om skjermtid bør komme opp igjen når vi etter hvert skal tilbake til en vanlig hverdag. Barn og unge trenger fysisk aktivitet og de trenger fysisk kontakt med venner, sier Vik.
Det er Natalia Kucirkova enig i.
– Men istedenfor å snakke om hvorvidt barn skal ha skjermtid og hvor lenge, så bør vi snakke mye mer nyansert om hvilke type digitale tjenester barn bruker og hvorfor, sier hun.
Men så kommer også spørsmålet om hvordan kan vi da gå tilbake til en vanlig hverdag med mindre skjermtid etter dager og kanskje uker i isolasjon?
Det er jo kjent at skjermene og spillene og appene er laget for å gjøre oss avhengige. Med sine blinkende lys og premier og belønninger og varsler og lyder og likes og hjerter.
Hvordan kan vi gjøre oss mindre avhengige av dette datadopet?
Slik tar du hverdagen tilbake
– Det er ikke en enkel vei tilbake, men det er mulig. Jeg tror det er viktig å involvere barna og skape en enighet for å få det til, sier Leif Gunnar Vestbø Vik.
Han foreslår blant annet å prate med barna og prate om temaet.
– Jeg tror det kan være lurt å sammen finne ut av hva dere skal bruke tiden på. Hva er viktig? Hva kan vi gjøre sammen? Jeg tror det handler litt om å komme opp med andre alternativer til skjermen, både for helger og ukedager, sier Vik.
– Og når dere har kommet dit, bør dere være litt strenge på at det var dette dere ble enige om, dersom det begynner å skli ut.
Professor Kucirkova tror en vanlig hverdag uten like mye skjermtid som tidligere er en utfordring også for oss voksne.
Hun mener jeg også må slå sammen PC-en og legge bort mobilen innimellom. I tillegg anbefaler Kucirkova en gradvis nedtrapping.
– Jeg tror det er lurt å ikke få panikk eller å måle tiden, som om skjermbruk var en dårlig aktivitet fra starten av. De voksne må selv vise veg. Jo mer foreldre er et godt forbilde for atferden de ønsker å se hos barna sine når det kommer til digitale media, desto bedre lykkes de.